Forum > Kjærlighet og relasjoner > Debatt

sofie777
Opprettet 08.10.2015 av sofie777, dame, 47 år, Telemark.
Etternavn
Jeg så i dag programmet Nomino som går på Nrk1. Dagens tema var etternavn og at det nå blir mer og mer vanlig for kvinnen å beholde sitt etternavn.

Jeg har tenkt en del på dette for min egen del, særlig etter at min bror giftet seg og de tok et etternavn som var "hennes navn" og "hans navn" med bindestrek imellom. Heldigvis var begge etternavnene på 5 bokstaver, så navnet vil ikke være forferdelig langt.

Jeg har tenkt som så at jeg mest sannsynlig kommer til å gi opp mitt etternavn. Jeg vil vise verden at vi er ett og etternavnet mitt er et av de vanligste å ha uten -sen endelse. Har han derimot et -sen etternavn, kommer jeg nok til å gjøre mitt beste for at vi skal endre det til noe annet som er i slekten, fra besteforeldre eller noe sånt. Min mors pikenavn er f.eks. veldig fint og få har det.

Jeg har fra før dobbelt fornavn, så å ha dobbelt etternavn blir også veldig tungvindt. Før kunne jeg si at "det får jo ikke plass på skjemaer der det er satt streker for hver bokstav", men sånne skjemaer finnes så og si ikke lenger, men likevel. Det er langt nok å skulle signere med hele navnet som det er nå.

Til slutt: Det å ikke endre etternavn er rett og slett merkelig, synes jeg, spesielt som kristen. Som sagt, det er en måte å vise verden på at vi er ett, vi er én enhet, vi hører sammen. Det gjør det også hakket vanskeligere å bryte ut av ekteskapet (hvis man ser bort fra det emosjonelle). Man må endre tilbake pass, bankkort, førerkort osv. Nei, navnebytte må til for å vise at dette har vi tenkt skal vare livet ut.

Men jeg vil gjerne høre andre meninger, for og imot.
Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

Anonym
#1. Postet 09.10.2015 av Anonym
Jeg er helt enig med deg. Med den nye navneloven ble det mye tull. I våre samfunn i dag er det kanskje dine barn, mine barn og våres barn. Hva skal de hete????
Svar | Siter | Varsle
Anonym
#2. Postet 10.10.2015 av Anonym
I bibelen så er det mannen og sønnene som bærer slektsnavnet videre. Og døde mannen så skulle broren ta over som mann, for at slekten ikke skulle dø ut. Men jeg syns vel at der ligger en stolhet bak ens familienavn.Og man vet det har gått i generasjoner. Og det er også en måte å si til verden at to har blitt ett. Mannen skal jo være hodet i familien også, ikke halen. Står det i bibelen. Syns det sier litt om hvordan Herren ser på det.Slektsbåndene var sterke...og de varte livet ut. Nå er dem gått i oppløsning...der finnes ingen regler...folk gjør som det passer en.Man kan til og med endre etternavn...hvor blir det av slektsbåndene?Hvor blir det av tilhørigheten? Jeg synes det er mere riktig å bevare den gammle tradisjonen, og ta mannens etternavn.Det er en god skikk. Syns vel og det er mere riktig at barna og får mannens etternavn enten man er skilt eller gift...sånt sett så bevarer en slektsbåndene.
Å ta mannens navn etter man har giftet seg, gjør noe med en,man går inn i en ny fase i livet...og man blir en enhet. Det er ett stort skritt å skifte navn.Og endre alle papirer.og man innstiller seg for at det skal vare livet ut.
Å ha en forkortelse av etternavnet med i tilegg til mannens etternavn syns jeg er greit da.
Svar | Siter | Varsle
Anonym
#3. Postet 04.06.2017 av Anonym
Hei Sofie. Jeg tror det blir mer og mer vanlig også blant oss kristne at kvinnen beholder sitt etternavn, enten som et mellomnavn i tillegg til ektemannens, men det blir også mer og mer vanlig å se ektepar med forskjellige etternavn.

Personlig synes jeg det er flott at man som ektepar har samme etternavn. At noen rødstrømper får sendetid på Nrk hvor de kan lire av seg at det å ta mannens etternavn er gufs fra fortiden hvor kvinnen var mannens "eiendom" er jo bare latterlig.

Vi som kristne ser jo på ekteskapet som en pakt hvor 2 blir ett og da er det i mine øyne et flott symbol at man viser det ved at man deler navn.

Hva folk velger å gjøre må selvsagt være opp til dem, men jeg synes det er et symbol på enhet at man deler etternavn :).
Svar | Siter | Varsle
Anonym
#4. Postet 05.06.2017 av Anonym

Som «ester» sier så er det mannen og sønnene som bærer slektsnavnet videre i Bibelen. Er dette noe som bare «er blitt slik» eller ligger Herrens visdom bak? La oss se på hvordan mann og kvinne er skapt.


Vi er skapt slik at mannen tar vare på slektslinjen mens kvinnen bringer fornyelse, nytt liv. Kvinnens slektslinje kan bli brutt etter bare to generasjoner, mens mannens slektslinje kan føres helt tilbake til den første mann. Når alt fungerer som det skal, har kvinnen to X-kromosomer, mens mannen har XY. Mannens Y-kromosom bare kan arves fra faren. Og faren har fått det fra sin far osv. Noe annet er i normale fall ikke mulig for Y-kromosomet. Kvinnen derimot arver farens X-kromosom og ett av morens X-kromosomer. Y-kromosomet får menn alltid fra far og farfar, osv., mens X-kromosomet som kvinnen får fra sin mor, kan stamme fra mormor eller morfar. Kanskje det er derfor tradisjonen med at kvinnen tar mannens navn, har oppstått.
Svar | Siter | Varsle
annonseRadio 3:16