Møller sier: Jesus sier jeg er veien sannheten å livet den som tror på med kan ikke dø helt herlige ord fra Jesus vår frelser??
Skriv Skriv her Skriv i megafonen

Forum > Religion og tro > Debatt

Salvationforall2
Opprettet i går kl 17:01 av Salvationforall2, mann, 73 år, ikke angitt.
Hvem var "de kristne" i Bibelen...og hvordan vet vi det?
Ordet "kristen" blir i kristendommen brukt om alle som trodde på Jesus før hans død, og senere på apostlenes tid etter hans død, og helt frem til vår tid.
Dette er IKKE RIKTIG.

Ordet "kristen" er brukt bare 3 ganger i hele Det Nye Testamente. Paulus bruker aldri ordet "kristen".

Ordet "kristen" finner vi kun i Apgj. 11:26 og i kap. 26:28, og i 1.Pet. 4:16.

Søker en på internett over hvem de kristne er, finner vi drøssevis av bibelhenvisner uten at ordet "kristen" er brukt. Kristendommen definerer ordet "kristen" som alle som tror på Jesus og følger ham.

I APGJ. 11
møter vi ordet "kristen" for første gang. I sammendraget til kapittelet står det i min norske Bibel: "Den første hedningekristne menighet blir grunnlagt i Antiokia (v. 19-30).

I vers 46 står det: "Og da han (Barnabas) hadde funnet Ham (Saulus), førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne."
"disiplene" er alle som trodde det som ble forkynt dem, de er ikke "apostler".

Mange kristne mener at de første hedningene som trodde, ble lagt til menigheten på pinsedag etter Jesu død. Men dette kan ikke være rett, for i Apgj. 2:46 står det:

"Hver dag kom de (troende, v. 44) trofast og med samme sinn sammen I TEMPELET...".

Hvis disse var "hedninger" (pagan/heathen) så ville de aldri ha sluppet inn i tempelet uten at det førte til døden. Dette hang det advarsel om i en inskripsjon(Tempelbalustrade-inskripsjonen) langs rekkverket utenfor helligdommen til tempelet i Jerusalem. Det vil derfor være rart at den første "hedningekristne menighet" som ble dannet i Antiokia, som det står i min norske Bibel, ikke skulle få komme inn i tempelet og delta i seremoniene der.

Leser vi nøyere i Apgj. 11, så står det i vers 2 at "Da Peter kom opp til Jerusalem (etter sitt besøk hos Kornelius i kap. 10), gikk de av omskjærelsens i rette med ham og sa: 3 Du gikk inn til de uomskårne menn og spiste sammen med dem." Dette var ikke tillatt etter jødisk tro og tradisjon.

Men da Peter hadde forklart seg ferdig sa de omskårne som hadde gått i rette med ham: "18 Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet. 19 De som var spredt på grunn av den trengsel som oppstod i forbindelsemed Stefanus, drog omkring like til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de talte ikke ordet til andre enn JØDENE."

De første kristne i Antiokia, var altså ikke "hedningkristne", slik det står i sammendraget til kap. 11 i min norske Bibel, men JØDER!

Svar på innlegg

Salvationforall2
#1. Postet i går kl 18:32 av Salvationforall2
Hvem vil du tro på...Bibelen?.....eller Kristndommen?

Valget for meg er i hvert fall enkelt!
compaq
#2. Postet i går kl 19:21 av compaq
Døperen Johannes gikk ut i Judeas ødemark og forkynte: Vis anger, for himlenes rike er kommet nær. Folk fra hele den trakten hørte hva Johannes sa. Dette var en dåp for jødene. Disse jødene trengte å angre. I året 1513 f.kr hadde deres forfedre inngått en nasjonal pakt med Jehova Gud ved Sinai berg. Men de hadde ikke innfridd de forpliktelser de hadde under denne pakten og ble derfor fordømt av den som syndere. Situasjon var kritisk for dem.

Jehovas dag, den store og skremmende, som var forutsagt av Malaki, var nær og i år 70 e.kr kom den over Jerusalem ved at byen ble ødelagt.

Døperen Johannes, som hadde like stor nidkjærhet for den sanne tilbedelse som Elia, ble sendt i forveien for denne ødeleggelsen for å gjøre folket vel forberedt for Herren. De trengte å angre sine synder mot lovpakten og i sitt hjerte og sinn bli rede til å ta imot Guds Sønn, som Jehova sendte til dem. (Mal 4:4-6) og noe som fant sted da de som ikke angret ble rammet av ødeleggelsen i år 70 e.kr. De jøder som ønsket å bli døpt i vann som et symbol på sin anger og bli disipler av Jesus Kristus når denne muligheten åpnet seg for dem.

Den dåp Jesus ble døpt med da han var 30 gammel, den alder da en mann blant jødene ble regnet for å være voksen, symboliserte i stedet at han fremstilte seg for sin himmelske Far for å gjøre det som nå var hans vilje med ham. Guds vilje med hensyn til mennesket Jesus Kristus var at han skulle være opptatt med virksomhet i tilknytning til Riket og også at han skulle gi sitt fullkomme menneskeliv som en løsepenge og derved tilveiebringe grunnlaget for en ny pakt. (Luk 8:1)

Jesu første disipler ble døpt i vann av Johannes og ble så ledet til Jesus som dem som skulle komme til å utgjøre hans åndelige brud. De første som ble døpt i samsvar med den befaling Jesus gav, var jøder og jødiske proselytter. De var som folk betraktet allerede viet til Gud og fram til 36 e.kr. tok han også spesiell hensyn til dem. Men da det privilegium å bli en kristen disippel ble holdt fram for samaritanene og hedningene, måtte de personlig innvie seg uforbeholdent til Jehova for å tjene ham som disipler av hans Sønn før de ble døpt.
AndersW
#3. Postet i går kl 21:54 av AndersW
Døperen Johannes gikk ut i Judeas ødemark og forkynte: Vis anger, for himlenes rike er kommet nær. Folk fra hele den trakten hørte hva Johannes sa. Dette var en dåp for jødene. Disse jødene trengte å angre. I året 1513 f.kr hadde deres forfedre inngått en nasjonal pakt med Jehova Gud ved Sinai berg. Men de hadde ikke innfridd de forpliktelser de hadde under denne pakten og ble derfor fordømt av den som syndere. Situasjon var kritisk for dem.

Jehovas dag, den store og skremmende, som var forutsagt av Malaki, var nær og i år 70 e.kr kom den over Jerusalem ved at byen ble ødelagt.

Døperen Johannes, som hadde like stor nidkjærhet for den sanne tilbedelse som Elia, ble sendt i forveien for denne ødeleggelsen for å gjøre folket vel forberedt for Herren. De trengte å angre sine synder mot lovpakten og i sitt hjerte og sinn bli rede til å ta imot Guds Sønn, som Jehova sendte til dem. (Mal 4:4-6) og noe som fant sted da de som ikke angret ble rammet av ødeleggelsen i år 70 e.kr. De jøder som ønsket å bli døpt i vann som et symbol på sin anger og bli disipler av Jesus Kristus når denne muligheten åpnet seg for dem.

Den dåp Jesus ble døpt med da han var 30 gammel, den alder da en mann blant jødene ble regnet for å være voksen, symboliserte i stedet at han fremstilte seg for sin himmelske Far for å gjøre det som nå var hans vilje med ham. Guds vilje med hensyn til mennesket Jesus Kristus var at han skulle være opptatt med virksomhet i tilknytning til Riket og også at han skulle gi sitt fullkomme menneskeliv som en løsepenge og derved tilveiebringe grunnlaget for en ny pakt. (Luk 8:1)

Jesu første disipler ble døpt i vann av Johannes og ble så ledet til Jesus som dem som skulle komme til å utgjøre hans åndelige brud. De første som ble døpt i samsvar med den befaling Jesus gav, var jøder og jødiske proselytter. De var som folk betraktet allerede viet til Gud og fram til 36 e.kr. tok han også spesiell hensyn til dem. Men da det privilegium å bli en kristen disippel ble holdt fram for samaritanene og hedningene, måtte de personlig innvie seg uforbeholdent til Jehova for å tjene ham som disipler av hans Sønn før de ble døpt.
Matt 3:11 "Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner."



Møller sier: Jesus sier jeg er veien sannheten å livet den som tror på med kan ikke dø helt herlige ord fra Jesus vår frelser??
Skriv Skriv her Skriv i megafonen