Jeg kan tenke på tre hovedelementer i rasjonell tenkning: dens form er språklig, dens struktur er logisk, og dens orientering er (tilsynelatende) egeninteresse (enten direkte eller indirekte). Under den definisjonen har ikke dyr rasjonell tenkning fordi de mangler språk. Og intuitiv tenkning, som tillater handling uten eksplisitt kunnskap om årsakene til handling, er på samme måte ekskludert.
Dyr har imidlertid kommunikasjonssystemer, og derfor ferdigheter, og menneskelig intuitiv tenkning kan være en bedre (spesielt raskere) måte å løse problemer på, unngå fare, håndtere mennesker osv. Tenk faktisk på de fleste samtaler i det virkelige liv – de er nesten helt intuitive. Hvem tenker eksplisitt på hva de skal si videre?
Person A: Hei, hvordan har du det? Person B: (*Jeg er ikke så god, men vil jeg at denne personen skal vite det? Jeg mener, stoler jeg virkelig på dem? Sannsynligvis ikke, så jeg burde bare lyve og si at jeg har det bra. Men vent, løgn er uetisk, ikke sant? Jeg husker den kantianske greia. Ja, ærlighet er den beste politikken. Nei, vent, jeg er irrasjonell. Det er en hvit løgn. Ingen blir skadet, og jeg handler mot egeninteressen min ved å være åpen med alle, ikke sant? Men Kant... Slutt å være gal, selv Kant ville ha sagt at han har det bra. Fyren hadde store bøker å skrive. Han ville neppe stått her hele dagen og diskutert hvordan han skulle reagere på det som er en hvilken som helst sak, bare en ikke-bokstavelig sedvanlig språklig tic uten noen reell bekymring bak seg... osv osv) Faktisk, når du kommer helt ned til messingskatter, hvem driver med mye rasjonell tenkning i det hele tatt som fører til noe konkret? Vi gjør imidlertid mye rasjonalisering i etterkant for å få oss til å føle oss bra med vår irrasjonelle oppførsel.