Dette fører oss til et grunnleggende spørsmål: Hva er en idés natur? Vi skaper ting som ennå ikke eksisterer ved å forestille oss dem. Vi er en del av virkeligheten som bevisst kan omorganisere virkeligheten ved å forestille oss ikke-virkelighet. Denne prosessen ser ut til å gi ideer et grunnlag i virkeligheten, men deres ontologiske natur – selve deres eksistens – føles fortsatt ganske mystisk eller «skummelt». Platon mente at ideer eksisterte i et separat, abstrakt rike, og vår fysiske verden var bare en skygge av disse perfekte formene. Et mer moderne perspektiv, kanskje påvirket av tenkere som Nietzsche, kan hevde at hjernen skaper disse ideene ved å ta data fra våre sanseopplevelser og veve nye mønstre og forbindelser. Så hvis vi avviser forestillingen om en egen verden av ideer (Platon) og heller ikke tror at en idé er nøyaktig det samme som den fysiske materien den kommer fra, hva er da dens sanne natur?'