Forum > Politikk og samfunn > Debatt

Jeg tenker ikke spesielt, nei. Vi er tross alt stort sett egoistiske vesener, ja. Ellers er det ikke sannsynlig at vi ville vært her. En annen måte å ramme inn emnet på, ganske riktig å understreke dynamikken, er å si at det er teknisk mulig i teorien, men ikke anvendelig på grunn av naturen til menneskelig manifestasjon. Vi har ikke kontroll over om vi er født sunne, svekkede, utsatt for sinne, veldig avslappede, smarte, dumme, dårlige hukommelser, god hukommelse, dårlig syn, flott syn osv. Vi har heller ingen kontroll over hendelsene og informasjonen vi går gjennom eller blir utsatt for, spesielt i ung alder. Alle disse tingene bidrar til typen person, eller rettere sagt hvilken type og sinnstilstand vi vil ha eller ende opp med å ha. Disse tingene definerer også ikke bare hva vår oppfattede "hånd" som har blitt behandlet i livet er, men også hva vi oppfatter som ikke bare de beste alternativene og mulige handlinger eller utfall, men de eneste som er det. Vi er frie til å bevege oss rundt og navigere i labyrinten som er livet vårt, ja, men det forblir en labyrint som har blitt skapt, eller i det minste påvirket, av omtrent hver eneste person levende eller død. Hver person på jorden har formet og fortsetter å forme denne labyrinten for oss, hver eneste person unntatt oss selv... Hvis noen menneskers oppfatning av fri vilje er usammenhengende, er ett alternativ å ta til orde for å avstå fra forestillingen helt. En annen er forsøket på å fange de riktige, men inkorporerte ideene som animerer den. Ideen om fri vilje er helt klart konseptuelt relatert til ideen om determinisme, på den ene siden, og til ideen om personlig ansvar, på den andre siden. Mange har kranglet om hvilken av disse to holdningene – eliminativistisk eller revisjonistisk, grovt sett – som er berettiget. Noen har klaget over at selv om noen kompatibilistiske oppfatninger av fri vilje kan være mer plausible (selv om de også mener det fortsatt er usammenhengende)

Jes 29:15-16

15 Ve dem som søker ned i dypet,

bort fra Herren, for å skjule sin plan!

I mørket skjer gjerningene deres.

De sier: «Hvem ser oss? Hvem vet om oss?»

16 Dere snur det opp ned!

Skal ikke pottemakeren

settes høyere enn leiren?

Kan verket si om håndverkeren:

«Han har ikke laget meg»,

og karet om pottemakeren:

«Han forstår ingenting»?

Jes 45:9-13

9 Ve den som fører sak mot sin skaper,

et potteskår blant potteskår av jord!

Kan leiren si til ham som former den:

«Hva gjør du?»

Kan det du lager, si:

«Han har ikke hender»?

10 Ve den som sier til en far:

«Hva er det for barn du får?»

og til en kvinne: «Hva er det du føder?»

11 Så sier Herren, Israels Hellige,

som formet det:

Spør meg om det som skal komme!

Skal dere bestemme over mine barn,

over det mine hender har laget?

12 Jeg laget jorden

og skapte mennesker på den.

Med egne hender spente jeg ut himmelen,

og hele dens hær beordret jeg.

13 Jeg har vakt opp en mann i rettferd,

og alle hans veier jevner jeg ut.

Han skal bygge min by

og sende mitt folk hjem fra eksil

uten betaling eller lønn,

sier Herren over hærskarene.

Jer 18:5-10

5 Da kom Herrens ord til meg: 6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren?

sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.

7 Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge.

8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

9 Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante.

veiledning til menigheten bind 1 s. 199 av ellen g white

Når menneskene i fullere mål kan fatte omfanget av den store oppofrelsen himmelens Majestet gjorde da han døde i deres sted, vil frelsens plan bli opphøyet,

og tanken på Golgata vil vekke ømme, hellige og levende følelser i de kristnes hjerter. Lovprisning til Gud og Lammet vil være i deres hjerter og på deres lepper.

Stolthet og selvgodhet kan ikke vokse i de hjertene som bevarer minnet om begivenhetene på Golgata i frisk erindring.

Hvem kan måle den kjærligheten Kristus hadde til en fortapt verden da han hang på korset,