Knuste du den virkelig.
1997 var en fin tid, dengang da vi kunne se hverandre inn i øynene når vi snakket med hverandre.
Det er disse relasjonene vi hadde før jeg savner, men innser at utviklingen bare vil gå videre. Det har vært en enorm utvikling opp igjennom tidene og spesielt siste 30 årene.
Barna som fødes inn i den elektroniske verden vil nok ikke føle det på samme måte, da de ikke har noe sammenligningsgrunnlag bortsett fra de helsemessige årsakene som studiene nå viser mer og mer.
Det er nok ikke mange som vil gjøre som deg knuse smarttelefonen, og jeg forventer det heller ikke når samfunnet legges opp til tjenester knyttet til å måtte ha den.
Jeg husker da jeg kastet ut tv apparatt for 20 år siden ca. følte jeg en veldig frihet. Jeg merket at mine tanker gjorde en omdreining og at friheten i å slippe se på serier, filmer og annet tull og tøys ga meg ro og fred. Det er som Bibelen sier som vi sår skal vi høste. Det er godt og ha en god høst i vårt sinn.
Derfor forstår jeg hva du snakker om da du fikk tilbake frihet bare ved å annulere apper og tuch.
Heldigvis er det fortsatt mulig å kjøpe enkle tastetelefoner.
Ja, jeg pulversierte den.
Barna som har vokst opp i de siste 20år er miljøskadet av gaming og mobilbruk av sosiale plattformer. De takler ikke lenger følelser, og enda værre om de har skjermavhengige foreldre også, for da blir familiedynamikken lagt etter skjermlista, og den er lav!
Gjenstår å kvitte seg med flatskjermen her enda vel å merke, men den brukes ikke med kanaler. Gaming var jeg aldri spesielt overbærende for. Jeg anser det som en velsignelse at Gud valgte meg for den tiden jeg kom hit på 80-tallet. Jeg fikk nok med meg en smakebit av det som var og kunne vært. Men ALLE må få muligheten til å bli forkynt Kristus, og mobilen er muligens en del av mediet som brukes til dette, så sånn sett er det en velsignelse, men lenge leve tastetelefonen.
For den gode høsten,
Guds fred og velsignelse