Debatt

Opprettet 08.06.2025 av Salvationforall2, mann, 73 år, ikke angitt.

Matt. 10:34 "Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd."

Kutter du noe med et skarpt sverd, deles som regel dette i to deler. Dette "sverdet" har blitt brukt på Israel gjennom dere historie.

Først ga Gud Abraham en pakt som krevde "omkjærelse på kjødet", guttebarn måtte omskjæres på den 8. dagen etter de ble født. Slik ble de til "Israels hus" og "de tolv utvalgte stammene til. Men alle ble ikke lydige mot denne blod-pakten Gud inngikk med dem. En del sluttet å omskjære seg og praktisere loven, disse ble utstøtt av Israels hus (the outcasts of Israel) og blir kalt i alle engelskpråklige bibler bibler for "Gentiles", som betyr "hedning". Eller de blir også kalt "Heathen" og "Pagan", som også betyr "hedning."

De uomskårne av Israels hus er "de utstøtte", de bar ingen frukt, de er de avbrutte ("cut off" på engelsk) grener på oljetreet i Rom. 11. De ble til et vilt oljetre og skal podes inn igjen ("Slik skal hele Israel bli frelst" Rom. 11:26 ved Jesu andre komme).
Så allerede under Moses ble sverdet brukt til å splitte Israels hus i de som var omskårne på kjødet og de som ikke var uomskårne på kjødet ("the outcast of Israel", de grenene på oljetreet som ble "cut off" med "sverdet". Disse ble "spread around"/spredt omkring under diasporaen i utlendighet.

Da Jesus kom, hadde han bare å gjøre med de som etter loven var omskårne på kjødet. Det er til disse han sier: "Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men med sverd." Han begynte å splitte dem med å spørre dem om de trodde han var Guds Sønn. En del gjorde åpenbart ikke det, de fremste av dem som satt med makta begynte å rope "Korsfest ham! Korsfest ham! Vi vil ha Barabas!"

Det omskårne Israel på kjødet ble nå splittet mellom de trofaste og de troløse. Omskjærelse på kjødet var ikke nok for Israel nå lenger, Jesus begynte å etterspørre TRO. Det var disse som ikke trodde Jesus var Guds sønn hele Jesu tjeneste gikk ut på. Han var ikke kommet for å frelse rettferdige, men urettferdige, "de fortapte får av Israels hus".

Den første splittelsen for Israels hus gjaldt om de var omskåret på kjødet, eller ikke. De som ikke var det, "de utstøtte av Israel" som endte opp i utlendighet, er de som blir kalt "Gentiles" ("hedninger"), det var disse Paulus ble utnevnt til apostel for.

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

#1. Postet 09.06.2025 av Salvationforall2

Svar | Siter | Varsle

#2. Postet 09.06.2025 av compaq

For å forstå denne profetien om ( en jødisk manns kappefald) på rette måte må vi ta i betraktning den veiledende regel som ble uttalt av en mann som ble ( omskåret på den åttende dag, (og var) av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, overfor loven en fariseer) nemlig apostelen Paulus, som tidligere ( i nidkjærhet) ( var) en forfølger av menigheten. ( Filippenserne 3:5-6)

Da denne kjødelige jøde eller israelitt skrev til den kristne menighet i Roma i det første århundre, sa han: Ikke den er jøde som er det i det åpenbare, heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet: men den som er jøde i det skjulte, han er jøde og omskærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven, en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.(Rom 2:28-29)

Oppfyllelsen av Sakaria 8:23 er derfor ikke basert på noen rasemessig overlegenhet ifølge kjødet. De som griper fatt i (en jødisk manns kappefald) gjør det ikke fordi denne mannen er jøde etter Kjødet. Kjødelig avstamning har ingenting å si i denne forbindelse. Det som teller, er hvem han tilber. Og hvis han hevder at han tilber Gud, er da Gud virkelig med ham?

I den siste halvdel av den 70 årsuke, som blir omtalt i Daniels profeti i Daniel 9:24-27, nemlig fra pinsedagen i år 33 til høsten i år 36 e.kr, besto den kristne menighet riktignok utelukkende av kjødelige jøder og av omskårne jødiske proselytter. Men hva var det som særmerket disse kjødelige jøder som utgjorde den kristne menighet? Det fantes to slags kjødelige jøder i denne perioden. Gud var så visst ikke med begge gruppene. Gud var ikke delt. Hvilket slag av jøder var det så den hedenske italienske høvedsmannen Kornelius vendte seg til om høsten i år 36 e.kr for å slutte seg til dem i deres tilbedelse? Hva viser Aposttlenes gjerninger 10:1-48?

Denne italiensktalende Kornelius sluttet å tilbe sammen med de kjødelige jøder og å gi (mange almisser) til de kjødelige jøder som hadde henrettet Jesus Kristus som en gudsbespotter og en falsk Kristus. Kornelius og de hedninger som ble omvendt sammen med ham, holdt seg bare til de kjødelige jøder som var blitt Jesu kristi disipler og utgjorde den kristne menighet og som Gud gjennom Jesus Kristus hadde utgytt sin hellige ånd over som et bevis for at han var med dem. ( Apgj 2:1-47, 11:1-18)

Denne kristne menighet besto av åndelige jøder, av åndelige isralitter, som var tatt inn i den nye pakt med Gud med Kristus som mellommann. Den italienske Kornelius var like mye en åndelig jøde eller israelitt som disse troende kjødelige jøder. Kornelius så at den kristne menighet kristne menighet besto av åndelige jøder og at Gud var med disse menneskene. Han bestemte seg derfor for å gå med de åndelige jøder.

Svar | Siter | Varsle

#3. Postet 09.06.2025 av AndersW

Postet i dag kl 20:00 av compaq

....som Gud gjennom Jesus Kristus hadde utgytt sin hellige ånd over som et bevis for at han var med dem. ( Apgj 2:1-47, 11:1-18).

Nei, årsaken til at de i dette tilfellet ble fylt med den hellige ånd, var at de skulle kunne forkynne på en rekke forskjelige språk. Siden det akkurat da var mange fremedspråklige tilsted i Jerusalem.

Svar | Siter | Varsle

#4. Postet 10.06.2025 av compaq

Kunne det at de romerske hærstyrker ødela byen Jerusalem og dens tempel, betraktes som et bevis for at Gud var med de jøder som ble rammet av denne fryktelige ulykken, fordi de var omskårne jøder etter kjødet? Hvordan kunne ærlige og fornuftige mennesker godta en slik fortolkning?

I vår tid finnes det ikke noe jødisk tempel på Moria-fjellet i Jerusalem, slik at hedningene kan gå dit og tilbe Gud sammen med jødene. De jødiske religiøse og politiske lederne følger heller ikke ypperstepresten Josvas og stattholderen Serubabels eksempel ved å gjennoppbygge templet på dets historiske sted, selv om jødene under seksdagerskrigen i 1967 overtok Jerusalems gamle bydel, som var omgitt av murer. Hvilket grunnlag finnes det så for å tro at ordene i Sakarias 8:23 får sin oppfyllelse på de ikke-kristne, kjødelige, omskårne jøder i vår tid eller for at de vil få det i overskuelig framtid? Ikke noe i det hele tatt.

Får så profetien sin oppfyllelse på vår tids kristenhet, som lenge har vært av den oppfatning at hele verden skal bli omvendt til dens religiøse system, som består av en mengde forskjellige sekter? Griper ti ikke-kristne av alle folkeslag fatt i kappefalden til et kirkemedlem i kristenheten og sier: Vi vil gå med eder for vi har hørt at Gud er med eder? Og med Gud sikter profetien til (Jehova) hærskarenes Gud. Den hedenske verden blir så visst ikke omvendt til kristenhetens religionssamfunn i forholdet ti hedninger til ett kirkemedlem. Kristenheten anslår i vår tid sine kirkemedlemmer til over 1 million og ti ganger det ville bli dobbelt så mange mennesker som det nå bor på jorden.

Akkurat som det fantes to slags kjødelige jøder på kristi apostlers tid, finnes det i vår tid to slags åndelige jøder. I kristenheten finnes det over 1 milliard mennesker som hevder at de er slike åndelige jøder som er tatt inn i den nye pakt med kristus som mellommann. Men med hensyn til de to grupper av åndelige jøder spør vi: Hvem av dem tilber og tjener virkelig Jehova, hærskarenes Gud, i han sanne, åndelige tempel? Hvem er det mennesker av alle folkeslag, store og små, sier at de vil gå med fordi de har hørt, ikke at en eller annen navnløs Gud er med dem, men at Jehova Gud er med dem?

Her kan en bare stole på kjensgjerningene. La dem tale for seg selv. Kjensgjerningene verden over viser at de sier det til den salvede levning av åndelige israelitter, som Jehova Gud begynte å utfri av Babylon den store, den falske, babyloniske religins verdensrike. De som tilhører denne levningen, er opptatt i et åndelig arbeid som svarer til byggingen av det annet tempel for Jehova i ypperstepresten Josvas og stattholderen Serubabels dager. De fremmer helhjertet tilbedelsen av Jehova, hærskarenes Gud, blant mennesker av alle ætter og stammer og folk og tunger verden over. Hvert år, på den jødiske påskedag kommer de sammen for å feire minnet om Jehovas Sønns, Jesus Kristi, offerdød og ved denne anledning spiser de usyret brød og drikker vin, akkurat som Jesus kristus befalte. Himmelske rike (144 000)

Hvem slutter seg så til disse åndelige jøder i tilbedelsen av den eneste levende og sanne Gud i hans åndelige tempel? I samsvar med profetien i Åpenbaringen 7:9-17 er det en talløs stor skare av alle ætter og stammer og folk og tunger. De som utgjør denne skare, blir også disipler av Jehovas Messias.( jordiske ) Matt 28:19-20)

Svar | Siter | Varsle

#5. Postet 10.06.2025 av AndersW

Gud heter ikke Jehova og Jehovas vitner er ikke de sanne tilbederne av den eneste sanne Gud. De er ikke i nærheten av å være det, compaq.

Det er de kristne som har forent seg med/smeltet sammen med/blitt ett med Kristus, som sammen med ham er de sanne tilbederne av den eneste sanne Gud.

Svar | Siter | Varsle

#6. Postet 10.06.2025 av compaq

Jesus viste tydelig at det er mulig for mennesker å skaffe seg kunnskap om Gud. Han sa: Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gudog om ham som du har utsendt Jesus kristus. ( Joh 17:3) Det er altså mulig for oss å tilegne oss den visdom og kunnskap som Gud åpenbarer men bare hvis vi gjør oss iherdige anstrengelser. På den annen side består Guds gave til dem som gjør dette, i evig liv, så det er virkelig verdt alle anstrengelsene. Den visdom og kunnskap som kommer fra Gud, fyller ydmyke mennesker med ærefrykt og det med god grunn. Men for å høste personlig gagn av denne visdommen og kunnskapen trenger vi å ha mer enn ærefrykt. Bibelen understreker at vi må ha et ydmykt hjerte for å lære Guds tanker å kjenne: ( Ordsp 2:1-4)

Navnet Jehova betyr bokstavelig: han lar bli eller han får til å bli. ( 1.Mos 2:4) Selve betydningen av Guds navn henleder altså oppmerksomheten på det faktum at Gud er Skaperen og på hans hensikter. Kunnskap om og bruk av Guds navn er i virkeligheten et viktig kjennetegn på den sanne religion. Dette er noe som Jesus åpenbarer var enig i. Vedrørende sine disipler sa han i en bønn til Gud: Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem. ( Joh 17:26)

En hebreer i gammel tid som het Josef, satte sin lit til sitt vennskap med Gud da han ble bedt om å åpenbare betydningen av noen drømmer og sa tillitsfullt: Hører ikke tydninger Gud til. ( 1.Mos 40:8 og 41:15-16) Mange hundre senere hadde bablonerkongen Nebukadnesar en drøm som vismennene hans var ute av stand til å tyde. Profeten Daniel sa til kongen: Det er en Gud i himlene som åpenbarer hemmeligheter og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i dagenes siste del. ( dan 2;2:28) Eksempelene med Josef og Daniel at Jehova Gud gir visdom og kunnskap bare til dem som tjener ham. For at Gud skal vise oss sin gunst, kan det naturligvis være at vi må oppgi noen standpunkter som vi tidligere har hatt.

Jøder i det første århundre som ble kristne, måtte gjøre nettopp det. De var oppdratt til å respektere og adlyde de lovene som gjaldt under den jødiske ordning og trengte tid for å godta Jesus som Messias. Han kom for å oppfylle Moseloven som utgjorde en skygge av de kommende goder. ( Heb 10:1)(Matt 5:17)(Luk 24:44-45) Den ble nå erstattet av Kristi lov, som er Moseloven langt overlegen. ( Gal 6:2)(Rom 13:10) (Jak 2:8)

Vi er alle født inn i en verden som er fremmedgjort for Gud. På grunn av den synd som vi har arvet fra det første menneskeparet, er vi født inn i et fiendskap med Gud. Vi mangler i utgangspunktet nøyaktig kunnskap om hva hans hensikter går ut på. Og vi har et hjerte som er forrædersk.( Jer 17:9) (Ef 2:12 og 4:18) (kol 1:21) For å få et vennskap med Gud må vi lære oss å forme vår tenkemåte etter det som er Guds syn på tingene. Dette er langt fra enkelt. Det kan være vanskelig å oppgi urette religiøse oppfatninger eller skikker, særlig slike oppfatninger og skikker som vi har med oss fra barndommen av. Men er det lurt å fortsette å gå i feil retning? Abslolutt ikke. Det er ingen tvil om at det er klokere å forandre sin tenkemåte og derved oppnå Guds godkjennelse.

Svar | Siter | Varsle

#7. Postet 11.06.2025 av AndersW

Postet i går kl 21:37 av compaq

...Vi er alle født inn i en verden som er fremmedgjort for Gud. På grunn av den synd som vi har arvet fra det første menneskeparet, er vi født inn i et fiendskap med Gud. Vi mangler i utgangspunktet nøyaktig kunnskap om hva hans hensikter går ut på. Og vi har et hjerte som er forrædersk.( Jer 17:9) (Ef 2:12 og 4:18) (kol 1:21) For å få et vennskap med Gud må vi lære oss å forme vår tenkemåte etter det som er Guds syn på tingene. Dette er langt fra enkelt. Det kan være vanskelig å oppgi urette religiøse oppfatninger eller skikker, særlig slike oppfatninger og skikker som vi har med oss fra barndommen av. Men er det lurt å fortsette å gå i feil retning? Abslolutt ikke. Det er ingen tvil om at det er klokere å forandre sin tenkemåte og derved oppnå Guds godkjennelse.

Fullstendig vrøvl, compaq Du kommer ikke i et rett forhold til Gud ved å endre din tenkemåte.

Jesus er det eneste menneske som står i et rett forhold til Gud. Hver den som ønsker å stå i et rett forhold til Gud, må forene seg med Jesu/vokse sammen med Jesus/smelte sammen med Jesus/bli ett med Jesus.

Joh 15:1 "Bli i meg, så blir jeg i dere."

1 Kor 6:17 "

den som holder seg til Herren, blir én ånd med ham"

Ef 2:18 "Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd."

Svar | Siter | Varsle

Skriv en hilsen til alle på KristenDate.no

Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på KristenDate.no.

Skriv Skriv her Skriv i megafonen