Kort tid etter utgangen av Egypt kom israelittene inn i et paktsforhold til sin Gud Jehova. istedenfor å handle med enkeltparsoner, familier eller slekter hadde Jehova fra nå av et organisert folk, en nasjon, på jorden som han handlet med. ( 2.Mos 19:5-6) 24:7) Han gav sitt folk lover som regulerte dagliglivet og framfor alt deres tilbedelse. Moses sa til dem: Hvilken stor nasjon finnes det som har guder som er den så nær som Jehova vår Gud er nær oss, hver gang vi kaller på ham og hvilken stor nasjon finnes det som har så rettferdige forordninger og rettslige avgjørelser som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag.( 5.Mos 4:7-8)
Gjennom profeten Jesaja minnet Jehova flere hundre år senere israelittene som en viktig grunn til at de eksisterte som nasjon. Jesaja sa: Dette er hva Jehova har sagt din skaper, Jakob og han som formet deg, Israel. Vær ikke redd for jeg har kjøpt deg tilbake. Jeg har kalt deg ved ditt navn. Du er min. For jeg er Jehova din Gud, israels hellige, din Frelser. Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ytterste ender, enhver som kalles med mitt navn og som jeg har skapt til min egen herlighet som jeg har formet, ja som jeg har dannet. Dere er mine vitner lyder Jehovas utsagn, ja min tjener som jeg har utvalgt, det folket som jeg har formet til meg selv for at de skulle forkynne min pris. ( Jes 43:1,3,6,7,10,21)
Sev om israelittene ble født som medlemmer av et innviet folk, måtte hver enkelt av dem treffe en personlig avgjørelse om å tjene Gud. Moses sa til dem før de gikk inn i det lovte land: Jeg tar idag himlene og jorden til vitne mot dere på at jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen og du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom, ved å elske Jehova din Gud, ved å lytte til hans røst og ved å holde deg til ham for han er ditt liv og dine dagers lengde så du kan bo på den jord som Jehova sverget overfor dine forfedre Abraham, Isak og Jakob at han skulle gi dem.( 5.Mos 30:19-20) Hver enkelt israelitt måtte altså selv å velge å elske Jehova, å lytte til hans røst og å holde seg til ham. Ettersom israelittene hadde en fri vilje, måtte de ta konsekvensene av det valget de traff.
Men en tid etter Josvas død begynte det å framstå en annen generasjon som ikke kjente Jehova eller den gjerning som han hadde gjort for Israel. Og Israels sønner begynte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne. ( Dom 2:7,10,11) Den lovte Messias skulle stå fram blant dem og gi dem den første muligheten til å bli medlemmer av Guds rikes styre. Men det store flertall av israelittene levde ikke opp til sin innvielse. De forkastet Mesias og til slutt drepte de ham.
Det spesielle forholdet mellom Jehova og det kjødelige Israel hadde opphørt. I år 33 var Jehovas gunst blitt tatt fra det kjødelige Israel og gitt til det åndelige Israel, den kristne menighet, en nasjon som frambringer dets frukter. De må forstå og akseptere at Jesus var Jehovas øversteprest og deres leder, Hodet for den kristne menighet. (kol 1:13,14,18) I år 33 måtte hver enkelt, både jøde og ikke jøde, foreta en personlig invielse til ( Jehova) Gud og bli døpt i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.