Før det kalte israelittene og andre som dyrket Gud Ham bare for "AL", som er kortversjonen, eller "ALEIM", flertallsvariant. I moderne hebraisk sier man "Elohim", kortform "El". Dette er strengt tatt ikke noe egenavn såvidt jeg vet, men ble brukt omtrent som vi bruker ordet "gud" i dag, altså et mer generelt ord for gud.
Det gamle hebraiske alfabetet var helt ulikt det moderne, som kalles det masoretiske alfabet i dag med vokaler tilsatt, og var noe jødene adopterte mens de var i fangenskapet i Babylon. Det gamle alfabetet var mye mer likt vårt eget latinske og også greske alfabet, som uten tvil er bygget på dette. Det ser man f.eks tydelig når en tar for seg de to bokstavene i "AL". Hver bokstav i alfabetet representerte et dyr eller en gjenstand, og hadde en primær, sekundær og av og til tertiær mening. Utgangspunktet for bokstaven A,a var et oksehode med horn, og ble kalt for ALE (moderne hebraisk aleph). Bokstaven L var en hyrdestav, og ble kalt LAM (moderne hebraisk lamed). Våre moderne tegn "A,a" og "L,l" er det ikke vanskelig å se at kommer herfra, fordi de ligner på et oksehode og en stav.
Primærbetydningen til ALE (oksen) var "mektig, hersker, stor" etc., mens primærbetydningen til LAM var "hyrde". En hyrde, altså gjeter, er en som passer på flokken sin. AL betyr derfor noe sånt som "mektig hersker som passer på sin flokk" el.
Arabisk er også et såkalt semittisk språk akkurat som hebraisk, og de har bevart det generelle gudenavnet til og med enda bedre enn moderne hebraisk, fordi "Allah" er mer likt "Al(eim)" enn "El(ohim)".
Men som sagt, det betyr ikke at muslimene dyrker den ene og sanne Gud. Det er klart at Satan liker å kalle seg gud.