Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på KristenDate.no.
Skriv Skriv her Skriv i megafonen

Forum > Religion og tro > Debatt

Lars58
Opprettet 05.11.2023 av Lars58, mann, 59 år, Østfold.
Er de frelste mer vågale i livet.
Virker som at det er mange spennende mennesker innenfor menighetene.

Svar på innlegg

Anonym
#1. Postet 05.11.2023 av Anonym
Virker som at det er mange spennende mennesker innenfor menighetene.
Hei Lars :-)

Det som etter min mening gjør enkelte personer innen menigheter mere "spennende" enn andre,er de som fungerer i enkelte av de nådegavene Paulus underviser om. Spesielt den som kalles kunnskapsord og det profetiske :-) Selfølgelig også,når nådegaven til å helbrede er i funksjon.
Lars58
#2. Postet 06.11.2023 av Lars58
Det var litt dumt skrevet av meg. Egentlig er det ganske åpenbart at de som stoler mest på Gud lever mer utfordrende. Bare ved å være misjonær, eller ved å legge livet i Guds hender, så tøyer man sikkert grensene i andre sammenhenger også.
Anonym
#3. Postet 06.11.2023 av Anonym
Men vil heller si motsatt. Gud ber jo oss børe smarte pg ikke gjøre dumme ting. Vågal ser jeg på som dumdristig. At livet vårt skal bli vare på og være tempel for den hellige ånd:)

men styrke til å f. Eks stå imot samfunnet, stå opp for det man tro på, samtidig tåle prøvelser er noe man blir sterkere på.
Men å hoppe i fallskjerm osv osv og ta sjanser blir jo som å sette Gud på prøvelse:)
compaq
#4. Postet 06.11.2023 av compaq
Hvor bespottelig er det ikke katolikk, Islam og prester og predikanter å hevde at Gud piner døde mennesker i en skjærsild eller i et brennende helvete, i betrakning av den kjærlige omsorg han har for de levende og de døde og hvor grusomt og hjerteløst er det ikke av slike religiøse ledere å oppfordre gjenlevende slektninger og venner til å betale for at de skal hjelpe de døde eller deres sjeler ut av et slikt sted, som i virkeligheten ikke finnes.

Et eksempel på mangel på omtanke for dem som har mistet sine kjære, er en traktat som er utgitt av fransiskanermunker i New York. Den sier til lesern: Meld deg inn i messeforbundet for de levende nå. Stol ikke for mye på at dine etterlatte skal hjelpe deg når du faller i Herrens hender og skal dømmes heter det i traktaten. Ute av øye, ute av sinn vil være de flestes lodd. Deretter oppfordrer traktaten folk til å melde inn avdøde slektninger og venner i messeforbundet. Den vanlige medlemskontingenten er fem dollar for de levende. Medlemskapet fortsetter evig etter døden: to dollar for de døde. Dine kjære som er gått bort, lider kanskje nå i skjærsilden på grunn av deg sier traktaten

De religiøse ledere har gitt en feilaktig framstilling av de dødes tilstand og benytter seg av den sorg folk føler når de mister sine kjære. De har fått de etterlatte til å betale dem penger ved å spille på deres frykt og følelse av håpløsthet. Det er derfor i virkeligheten skyldige i pengeytpressing. De lyver og stiller Gud i et falskt lys og de berøver de levende det håp og den trøst Bibelen gir. I samvar med Guds pålitelige løfte og garanti kan de levende ha det sikre håp at deres kjære som har gått bort, skal komme tilbake og få anledning til å oppnå evig liv. Under kristi rikes styre, som ugjerningsmannen ved Jesu side så fram til, kan de vise at de er mennesker som elsker og følger Jehova Guds veiledning.
Anonym
#5. Postet 06.11.2023 av Anonym
Hvor bespottelig er det ikke katolikk, Islam og prester og predikanter å hevde at Gud piner døde mennesker i en skjærsild eller i et brennende helvete, i betrakning av den kjærlige omsorg han har for de levende og de døde og hvor grusomt og hjerteløst er det ikke av slike religiøse ledere å oppfordre gjenlevende slektninger og venner til å betale for at de skal hjelpe de døde eller deres sjeler ut av et slikt sted, som i virkeligheten ikke finnes.

Et eksempel på mangel på omtanke for dem som har mistet sine kjære, er en traktat som er utgitt av fransiskanermunker i New York. Den sier til lesern: Meld deg inn i messeforbundet for de levende nå. Stol ikke for mye på at dine etterlatte skal hjelpe deg når du faller i Herrens hender og skal dømmes heter det i traktaten. Ute av øye, ute av sinn vil være de flestes lodd. Deretter oppfordrer traktaten folk til å melde inn avdøde slektninger og venner i messeforbundet. Den vanlige medlemskontingenten er fem dollar for de levende. Medlemskapet fortsetter evig etter døden: to dollar for de døde. Dine kjære som er gått bort, lider kanskje nå i skjærsilden på grunn av deg sier traktaten

De religiøse ledere har gitt en feilaktig framstilling av de dødes tilstand og benytter seg av den sorg folk føler når de mister sine kjære. De har fått de etterlatte til å betale dem penger ved å spille på deres frykt og følelse av håpløsthet. Det er derfor i virkeligheten skyldige i pengeytpressing. De lyver og stiller Gud i et falskt lys og de berøver de levende det håp og den trøst Bibelen gir. I samvar med Guds pålitelige løfte og garanti kan de levende ha det sikre håp at deres kjære som har gått bort, skal komme tilbake og få anledning til å oppnå evig liv. Under kristi rikes styre, som ugjerningsmannen ved Jesu side så fram til, kan de vise at de er mennesker som elsker og følger Jehova Guds veiledning.
Comapq.
Disse eksemplene du nevner her er helt forkastelig,og er ikke Bibelskt.

Men det som dere i JV står for ang. himmel og helvete er heller ikke Bibelskt rett.

Den som advarte og snakket mest om helvete var Jesus selv.
Det var derfor han kom til denne jorden,for å frelse dem som "tok i mot ham" og som da skulle få retten til å bli kalt Guds barn.Joh.1.12.

Det blir helt feil å si at alle uansett kommer til himmelen, eller som du sier her, vil få en ny sjangse etter
døden.

Det er noe alle mennesker som har hørt evangeliet om Jesus blitt forkynt, må ta et standpunkt for ang. ham mens de lever. Det blir ikke noen ny sjangse.

Vi mennesker liker ikke å høre at det finnes et helvete,eller at noen skal komme der.

Men det er heller ikke vi som kan bestemme det. Jesus sa at det finnes og da må vi bare bøye oss for det.
Guds Ord har alltid rett.
Skal vi forkynne evangeliet,så kan ikke vi trekke noe fra eller legge noe til etter som det passer oss.

Vi må forkynne akkurat det Jesus sa og ikke vårt eget "evangelium".
Anonym
#6. Postet 06.11.2023 av Anonym
Det var litt dumt skrevet av meg. Egentlig er det ganske åpenbart at de som stoler mest på Gud lever mer utfordrende. Bare ved å være misjonær, eller ved å legge livet i Guds hender, så tøyer man sikkert grensene i andre sammenhenger også.
Er dessverre bare et mindretall av oss som er slike. De færreste gjør som Frans av Assisi og besøker sultanen av Egypt (og kom fra det med livet), Damian som frivillig valgte å leve blant spedalske eller Frans Xavier som bestemte seg å spre evangeliet til indere, japanere og kinesere. Ambrosios av Milano snakket keiseren mitt imot - Sverre var ingenting sammenlignet med Ambrosios. Mange mister livet i forsøket, noe som forklarer mangel på iver (jf. novatismen og donatismen). Karismatikere har også fått et dårlig rykte på seg, fordi flere karismatikere har blitt utbrent for Kristus.

Generelt ser man en relativt stor iver de første årene etter en konversjonsprosess, som har en tendens til å bli svekket over tid. Pinsekirker i dag er ganske tamme sammenlignet med hvordan de var i 1910, hvor flere medier behandlet dem som demonbesatte (Barat ble ikke tatt nådig i mot). Hvor større iver ens flamme er, jo raskere blir den ofte slukket.
Anonym
#7. Postet 06.11.2023 av Anonym
Er dessverre bare et mindretall av oss som er slike. De færreste gjør som Frans av Assisi og besøker sultanen av Egypt (og kom fra det med livet), Damian som frivillig valgte å leve blant spedalske eller Frans Xavier som bestemte seg å spre evangeliet til indere, japanere og kinesere. Ambrosios av Milano snakket keiseren mitt imot - Sverre var ingenting sammenlignet med Ambrosios. Mange mister livet i forsøket, noe som forklarer mangel på iver (jf. novatismen og donatismen). Karismatikere har også fått et dårlig rykte på seg, fordi flere karismatikere har blitt utbrent for Kristus.

Generelt ser man en relativt stor iver de første årene etter en konversjonsprosess, som har en tendens til å bli svekket over tid. Pinsekirker i dag er ganske tamme sammenlignet med hvordan de var i 1910, hvor flere medier behandlet dem som demonbesatte (Barat ble ikke tatt nådig i mot). Hvor større iver ens flamme er, jo raskere blir den ofte slukket.
Fruines.

Pinsebevegelsen, eller den pinsekarismatiske bevegelsen som den nå kalles, er i dag det sterkest voksende kristne trossamfunnet med omkring 500 millioner tilhengere.
Omtrent en tredejedel av alle kristne i verden tilhører den, som utgjør det tredje store tyngdepunktet ved siden av Den romersk-katolske kirke og andre protestantiske kirkesamfunn.

Alt dette er iflg. Hallgeir Elstad,Fagansvarlig for kristendom og professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo.
Dette kan du lese om i Store norske leksikon.

Så flammen er ikke i ferd med å slukke ut, men motsatt.
Det er full fyr :-)
Anonym
#8. Postet 06.11.2023 av Anonym
Fruines.

Pinsebevegelsen, eller den pinsekarismatiske bevegelsen som den nå kalles, er i dag det sterkest voksende kristne trossamfunnet med omkring 500 millioner tilhengere.
Omtrent en tredejedel av alle kristne i verden tilhører den, som utgjør det tredje store tyngdepunktet ved siden av Den romersk-katolske kirke og andre protestantiske kirkesamfunn.

Alt dette er iflg. Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo.

Så flammen er ikke i ferd med å slukke ut, men motsatt.
Det er full fyr :-)
Pinsebevegelsen har vel og merke mye energi i andre land, men i Norge har den stagnert. På Østlandet er flere menigheter truet med nedleggelse. Var innom Jessheim pinsemenighet et par år tilbake og var primært pensjonister. Salt gjør sitt beste for å motbevirke tendensen, men jeg er skeptisk. Du er antagelig gammel nok til å huske hva som skjedde med Levende Ord. Det som skjedde med Hillsong for nylig var vi flere som spådde ganske lenge; karismatiske menigheter har en tendens til å få autoritære ledere.

Uviss om de 500 millioner henviser til alle tre bølger av karismatikken/pinsebevegelsen. Minner om at den katolske kirke har rundt 300 millioner karismatikere; Kirken har akseptert den karismatiske bevegelsen siden 1960-tallet. Dette er uvanlig i Norge, hvor Kirken er en konvertittkirke, men ganske vanlig i bl.a. Brasil, Filippinene og Polen.

Flammen henviste til spesifikke personer, ikke kirkesamfunn.

Hvis du ønsker å ta et historisk perspektiv så kan du ta tiden fra pinsebevegelsen kom til Afrika og sammenligne det med pinsebevegelsen i Norge. Som en jeg møtte på Østlandet sa et par år tilbake: "Det vi hører om i Afrika var det som skjedde i Norge på 1950-tallet". Pinsebevegelsens start settes til rundt 1906 i USA, selv om andre mener mener det er Wales (som nå begynner å bli avkristnet) eller India. Observasjonen om at gløden til de norske menighetene har blitt mindre over tid er imidlertid ganske allmenn, såpass allmenn at det har blitt skrevet forskningsartikler herom. Var innom Antiokia i Kristiansand et par år tilbake, en apostolisk/ikke-trinitær pinsemenighet, og det var svært forskjellig fra dagens tamme pinsemenigheter.
Anonym
#9. Postet 06.11.2023 av Anonym
Det var litt dumt skrevet av meg. Egentlig er det ganske åpenbart at de som stoler mest på Gud lever mer utfordrende. Bare ved å være misjonær, eller ved å legge livet i Guds hender, så tøyer man sikkert grensene i andre sammenhenger også.
Lars58.

Tor nok Anni Skau Berntsen som var misjonær i Kina og Hongkong, hadde opplevd å se mange mirakler ang. det meste i den tiden.

Det går an å få kjøpt en bok som heter: I Guds tjeneste. Det er en illustrert reiseskildring og dagboksblader fra Kina 1919-1952.
Jeg har ikke lest den selv, men noe å tenke på. Er snart jul :-).
Anonym
#10. Postet 06.11.2023 av Anonym
Pinsebevegelsen har vel og merke mye energi i andre land, men i Norge har den stagnert. På Østlandet er flere menigheter truet med nedleggelse. Var innom Jessheim pinsemenighet et par år tilbake og var primært pensjonister. Salt gjør sitt beste for å motbevirke tendensen, men jeg er skeptisk. Du er antagelig gammel nok til å huske hva som skjedde med Levende Ord. Det som skjedde med Hillsong for nylig var vi flere som spådde ganske lenge; karismatiske menigheter har en tendens til å få autoritære ledere.

Uviss om de 500 millioner henviser til alle tre bølger av karismatikken/pinsebevegelsen. Minner om at den katolske kirke har rundt 300 millioner karismatikere; Kirken har akseptert den karismatiske bevegelsen siden 1960-tallet. Dette er uvanlig i Norge, hvor Kirken er en konvertittkirke, men ganske vanlig i bl.a. Brasil, Filippinene og Polen.

Flammen henviste til spesifikke personer, ikke kirkesamfunn.

Hvis du ønsker å ta et historisk perspektiv så kan du ta tiden fra pinsebevegelsen kom til Afrika og sammenligne det med pinsebevegelsen i Norge. Som en jeg møtte på Østlandet sa et par år tilbake: "Det vi hører om i Afrika var det som skjedde i Norge på 1950-tallet". Pinsebevegelsens start settes til rundt 1906 i USA, selv om andre mener mener det er Wales (som nå begynner å bli avkristnet) eller India. Observasjonen om at gløden til de norske menighetene har blitt mindre over tid er imidlertid ganske allmenn, såpass allmenn at det har blitt skrevet forskningsartikler herom. Var innom Antiokia i Kristiansand et par år tilbake, en apostolisk/ikke-trinitær pinsemenighet, og det var svært forskjellig fra dagens tamme pinsemenigheter.
Furines.
Ang. de 500 mill tilhengerne av pinsebevegelsen og at den er sterkt voksende gjelder i dag. Jeg er kanskje heldig som bor sør her i landet,hvor vi har mange flotte av disse menighetene. Det kommer stadig nye folk,og er i alle aldersgrupper.

Det som skjedde i Bergen for mange år siden nå, er ikke noe tema lenger. Det var det heller ikke den gangen for oss som bor på Sørlandet.
Hillsong er det heller ikke noe som noen bryr seg med eller snakker om. Jeg for min del synes de har mange fine sanger og musikk. Det er mange som fremdeles hører på dem. Må skjelne her mellom personer og sak. Om noen faller,så er Gud barmhjertig og nådig,akkurat som med alle oss andre, og reiser de nedbøyde opp igjen. De som har "tabbet" seg ut, har bedt om tilgivelse. Da er ikke det noe for oss andre å "holde oppe"lenger imot dem.
Var på et stevne feks. i sommer der det var ca. 2500 på møtene hver dag og kveld,som varte i en uke.
Det var høy stemning og mange helbredelser skjedde der bla.
Det var bare et stevne av flere som er hver sommer her på Sørlandet.
Sørlandet kalles "Bibelbeltet" og det er menigheter over alt i byer og bygder. :-).
Hva heter den menigheten du nevner her i Kristiansand?
Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på KristenDate.no.
Skriv Skriv her Skriv i megafonen
annonseRadio 3:16