Pinsebevegelsen har vel og merke mye energi i andre land, men i Norge har den stagnert. På Østlandet er flere menigheter truet med nedleggelse. Var innom Jessheim pinsemenighet et par år tilbake og var primært pensjonister. Salt gjør sitt beste for å motbevirke tendensen, men jeg er skeptisk. Du er antagelig gammel nok til å huske hva som skjedde med Levende Ord. Det som skjedde med Hillsong for nylig var vi flere som spådde ganske lenge; karismatiske menigheter har en tendens til å få autoritære ledere.
Uviss om de 500 millioner henviser til alle tre bølger av karismatikken/pinsebevegelsen. Minner om at den katolske kirke har rundt 300 millioner karismatikere; Kirken har akseptert den karismatiske bevegelsen siden 1960-tallet. Dette er uvanlig i Norge, hvor Kirken er en konvertittkirke, men ganske vanlig i bl.a. Brasil, Filippinene og Polen.
Flammen henviste til spesifikke personer, ikke kirkesamfunn.
Hvis du ønsker å ta et historisk perspektiv så kan du ta tiden fra pinsebevegelsen kom til Afrika og sammenligne det med pinsebevegelsen i Norge. Som en jeg møtte på Østlandet sa et par år tilbake: "Det vi hører om i Afrika var det som skjedde i Norge på 1950-tallet". Pinsebevegelsens start settes til rundt 1906 i USA, selv om andre mener mener det er Wales (som nå begynner å bli avkristnet) eller India. Observasjonen om at gløden til de norske menighetene har blitt mindre over tid er imidlertid ganske allmenn, såpass allmenn at det har blitt skrevet forskningsartikler herom. Var innom Antiokia i Kristiansand et par år tilbake, en apostolisk/ikke-trinitær pinsemenighet, og det var svært forskjellig fra dagens tamme pinsemenigheter.
Furines.
Ang. de 500 mill tilhengerne av pinsebevegelsen og at den er sterkt voksende gjelder i dag. Jeg er kanskje heldig som bor sør her i landet,hvor vi har mange flotte av disse menighetene. Det kommer stadig nye folk,og er i alle aldersgrupper.
Det som skjedde i Bergen for mange år siden nå, er ikke noe tema lenger. Det var det heller ikke den gangen for oss som bor på Sørlandet.
Hillsong er det heller ikke noe som noen bryr seg med eller snakker om. Jeg for min del synes de har mange fine sanger og musikk. Det er mange som fremdeles hører på dem. Må skjelne her mellom personer og sak. Om noen faller,så er Gud barmhjertig og nådig,akkurat som med alle oss andre, og reiser de nedbøyde opp igjen. De som har "tabbet" seg ut, har bedt om tilgivelse. Da er ikke det noe for oss andre å "holde oppe"lenger imot dem.
Var på et stevne feks. i sommer der det var ca. 2500 på møtene hver dag og kveld,som varte i en uke.
Det var høy stemning og mange helbredelser skjedde der bla.
Det var bare et stevne av flere som er hver sommer her på Sørlandet.
Sørlandet kalles "Bibelbeltet" og det er menigheter over alt i byer og bygder. :-).
Hva heter den menigheten du nevner her i Kristiansand?