og gullskålen slås i stykker, og krukken brytes istykker ved kilden, og hjulet knuses og og faller ned i brønnen.
Står det i predikeren 12.6.
Sterke ord, men også ord til håp.
Disse ordene er skrevet av en tidliger vismann i sin tid. Tomheten uten Gud er videre godt beskrevet. Jeg tror alle mennesker som leser denne underfulle visdomsboken vil kjenne seg igjen i livet.
Innledningen om sølvtråden og gullskålen viser oss livets slutt realitet der ånden vender tilbake til Gud som ga den. Da er vi ikke lenger Herre i eget liv, hvor godt og bra vil det være og påkalle den sanne Herre i dette liv.
Vandre så godt vi kan på visdommens vei som er Gud. Salme 1 er bare i den forbindelse en stor skatt.
Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderens vei og ikke sitter i spotterens sete.
Så kommer det noe veldig fint vers 3. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør skal han ha lykke til. Så bra, dette kan i realiteten bety at våre medmennesker kan lykkes gjennom våre valg.