1. Kor. 13, 1-11.
"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærligheten, er jeg blitt en lydende malm, eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave, forstår alle hemmelighet og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingen ting.
Om jeg gir bort alt jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir min kropp til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.
Kjærligheten er tålmodig, den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig, kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetiske gaver, så skal de opphøre. Om det er kunnskap, skal den bli borte. For vi kjenner stykkevis og vi taler stykkevis, Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, ta slutt"
Hva er det Paulus snakker om her, hva slags kjærlighet er dette?
Vel, det er viktig, faktisk det viktigste av alt for det står at denne kjærligheten er viktigere enn hva vi sier, viktigere enn all tro og viktigere enn gode (kjødelige) gjerninger.
Det som beskrives er agape' kjærligheten, Guds kjærligheten. Det er denne kjærligheten som gav oss Jesus offer på korset. Det er en kjærlighet som dekker behov, en kjærlighet som vi gir fordi vi bestemmer oss for det (har ikke noen med følelser å gjøre), det er en kjærlighet som vi gir uten å forvente å få noe tilbake, det er rett og slett en overnaturlig åndelig kjærlighet.
1. Kor. kap 13-14 forteller oss at de åndelige gavene bør praktiseres i denne kjærligheten.
forts..