Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på KristenDate.no.
Skriv Skriv her Skriv i megafonen

Forum > Religion og tro > Debatt

Anonym
Opprettet 26.11.2022 av Anonym.
Kjærligheten (agape')
1. Kor. 13, 1-11.

"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærligheten, er jeg blitt en lydende malm, eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave, forstår alle hemmelighet og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingen ting.
Om jeg gir bort alt jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir min kropp til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.

Kjærligheten er tålmodig, den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig, kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetiske gaver, så skal de opphøre. Om det er kunnskap, skal den bli borte. For vi kjenner stykkevis og vi taler stykkevis, Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, ta slutt"

Hva er det Paulus snakker om her, hva slags kjærlighet er dette?
Vel, det er viktig, faktisk det viktigste av alt for det står at denne kjærligheten er viktigere enn hva vi sier, viktigere enn all tro og viktigere enn gode (kjødelige) gjerninger.
Det som beskrives er agape' kjærligheten, Guds kjærligheten. Det er denne kjærligheten som gav oss Jesus offer på korset. Det er en kjærlighet som dekker behov, en kjærlighet som vi gir fordi vi bestemmer oss for det (har ikke noen med følelser å gjøre), det er en kjærlighet som vi gir uten å forvente å få noe tilbake, det er rett og slett en overnaturlig åndelig kjærlighet.
1. Kor. kap 13-14 forteller oss at de åndelige gavene bør praktiseres i denne kjærligheten.

forts..

Svar på innlegg

Anonym
#1. Postet 26.11.2022 av Anonym
Ef. 1, 15-16
"Etter at jeg fikk høre om deres tro på Herren Jesus og om deres kjærlighet til alle de hellige, holder jeg ikke opp med å takke for dere og nevne dere i mine bønner"

Åp. 2, 4-5 (til menigheten i Efesos)
"Likevel har jeg dette imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerningene, eller skal jeg brått komme og flytte lysestaken din fra sitt sted, hvis du ikke omvender deg"

Joh. 13, 14 og 34-35
"Når jeg som er deres Herre og mester, har vasket føttene deres, skylder også dere å vaske føttene til hverandre"
"Et nytt bud gir jeg dere. Dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre"

Hva skjedde i menigheten i Efesos i de 40-50 årene fra Paulus skrev eferserbrevet til Johannes skrev til menighetene?
Det som skjedde var at de forlot den kjærligheten de hadde for Jesus og for hverandre i starten. Den kjærligheten (i praksis) der de hadde fokus på korset, på Jesus, der alle var hverandre underlagt slik at alle kunne se at de elsket hverandre. En demonstrasjon av Guds kjærlighet. Når de forlot dette, så sto de i fare for å miste Den Hellige Ånd i menigheten og da står de igjen med ingen ting...løsningen er omvendelse..

Den bibelske kjærligheten har ikke noe med naturlige følelser å gjøre, selv om du kjenner det veldig sterkt når ånden utøses fra ditt indre.
Den bibelske kjærligheten, i utgangspunktet, er å være sannheten (Guds ord) lydig. Å være en Jesu disippel.
I Ef. 5,18 står det; "bli ikke fulle på vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av ånden". Å bli fylt av ånden er et påbud, like mye som å ikke drikke seg full. Har du tenkt på det?
Uten å bli fylt av ånden, igjen og igjen, er det ikke mulig å praktisere Guds agape kjærlighet.
Andor
#2. Postet 26.11.2022 av Andor
Helt klart,jeg fikk et kraftig bønne svar for en del mnd siden,skal ikke gå inn på hva jeg ba for.Men svaret var nettopp det du linker til,kjærlighet er det viktigste. Jeg har vel vert så flink på den fronten,så det var utrolig og få et så utrolig kraftig svar.Man lærer så lenge man lever.Så takk Faderen og Jesus.
Anonym
#3. Postet 26.11.2022 av Anonym
Amen, takk Jesus Kristus.
Inia
#4. Postet 26.11.2022 av Inia
Gjennom omvendelse kan våre hjerter og tanker spore inn på Guds vei fremfor det tillærte fra denne verden.
Guds Ord viser til kjærligheten som en vakker rose noe det også er. Dessverre har lovløsheten tatt mere og mere overhånd i verden så derfor så fint å vise til hva en egentlig er Skapt til.
Når Åndens stille stemme viser oss ting i våres liv, nye tanker kan vi vite at vi sporer inn på rett vei, beslutningene og viljen må vi ta for å fjerne oss bort fra det som ikke er bra og være som en lydhør skoleelev som lærer. Og dette er kjempebra.
Når vi ser og hører om den store gave og kjærlighet som er vist oss, ja da skjønner vi hvor vakkert det hele er.
compaq
#5. Postet 28.11.2022 av compaq
Vi kan imidlertid ha en tendens til å la sorger fullstendig ødelegge vår lykke. Men hva dette angår, er Jehova Gud vårt største eksempel. Tenk på den store godhet han la for dagen ved å sende sin Sønn til jorden som et menneske for at han skulle dø for oss. Dette var noe langt mer enn det som er normalt. det var helt og holdent et uttrykk for ufortjent godhet fra Jehovas side. Apostelen Paulus henleder oppmerksomheten på den store kjærlighet denne handling var et utrykk for, når han sier: Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.( Rom 5:8)

Tror du ikke at dette voldte Gud sorg? Kan noe volde en far større sorg enn at hans egen, kjære sønn dør? Samtidig gjorde det Gud meget lykkelig å se at Sønnen var lydig og trofast og var villig til å dø for menneskene. Gud var også lykkelig når han tenkte på de velsignelser dette offer ville bringe oss, til tross for at det brakte ham ham og hans sønn sorg.( Es 53:10,12) Ja, denne gaven Guds egen sønn er et større uttrykk for kjærlighet enn noen annen gave. Og har du tenkt over hvilken sorg Jehova må føle i sitt hjerte når han ser de lidelser menneskene har ført over seg selv fordi de har forkastet ham og unnlatt å holde hans lover. Da menneskene på Noahs tid handlet galt og førte store vanskeligheter over seg selv og over Guds tjenere blant dem, var Gud full av sorg i sitt hjerte.( 1.Mos 6:6)

Da Jesus kristus var på jorden, gjenspeilte han på en fullkommen måte sin Fars personlighet og hans måte å gjøre tingene på. Jesus sa: Den som har sett meg, har sett Faderen.( Joh 14:9) Menneskene behøver derfor ikke å se Gud med sine bokstavelige øyne for å kunne forstå ham. Følte Jesus noen gang sorg? Han ble profetisk omtalt som en mann bestemt for piner og det sies også at han var foraktet og vi aktet ham for intet. Ikke desto mindre var han lykkelig på grunn av det han utrettet, skal han se det og mettes...( han skal ) rettferdiggjøre de mange. ( Es 53:3,11)
Jesus sørget ofte over at Israels folk som skulle ha kjent Gud, var blitt fremmedgjort for ham på grunn av menneskelagde, religiøse tradisjoner. Han var full av sorg over deres hjertes forherdelse.( Mark 3:5) Han ynkedes over menneskene fordi de var ille medfarne og forkomme, lik får som ikke har hyrde.( Matt 9:36) Dette var uten tvil noe som voldte ham sorg. Og beretningen sier at han gråt da han kom til graven til sin venn Lasarus som nettopp hadde dødd.( Joh 11:35)

Jesus hadde således grunn til å føle sorg, akkurat som vi har. Men lot han dette ødelegge den lykke det brakte ham å vite at han utførte sin Fars arbeid. Gledet han seg ikke over disiplene, som han underviste og som han var sammen med i tre år.? Det er ikke noe som tyder på at han la en sørgmodig, negativ ånd for dagen når han var sammen med dem. Han ble heller ikke svak i troen og han var ikke mindre virksom. Han visste at ( Jehovas) vilje skulle ha framgang ved hans hånd og at Faderen ville gi ham nøklene til døden og til dødsriket ( hades) slik at han med tiden ville komme gjenopprette all den skade som synd og død bringer.( Es 53:10) ( Åp 1:18 og 20:13) Alt dette gir oss et innblikk i Guds godhet. Det tilskynder oss til å etterligne ham. Og det vidunderlige er at når vi etterligner ham, kan vi ha sorger i denne tiden og likevel være lykkeleige. Ved at vi er lydige mot Jehova, kan vi dessuten glede ham. ( Salme 149:4) ( Ordsp 27:11) Vi har også kjennskap til det kommende liv, da ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer. (
compaq
#6. Postet 04.12.2022 av compaq
Ved å slå opp i forkjellige oppslagsverk vil du finne at de første kristne ikke feiret jul. Jesus påbud sine etterfølgere å feire minnet om hans død, ikke om hans fødsel. ( 1.kor 11:24-26) Som et katolsk oppslagsverk sier: Julen fantes ikke blant kirkens tidligste høytider. De første spor etter høytiden finnes i Egypt. The Encyclopedia Britannica påpeker, kunne de ikke ha vært det i den kalde regntiden om vinteren. ( Luk 2:8-12) I 354 e.kr ga biskop Liberius av Roma befaling om at folket skulle feire 25. desember. Han valgte sannsynligvis denne datoen fordi romerne allerede feiret saturnalia, solens fødselsdag.

Sanne kristne har noe som er bedre enn hedenske høytider. De har Åndens frukt som er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.(Gal 5:22) Åndens frukt frambringer en gavmildhet som er lant mer tiltalende enn den gavmildhet som blir lagt for dagen i julen, bare en gang i året. Guds ånd frambringer godhet og uselviskhet som kommer tydelig til uttrykk hver dag i året. Sanne kristne kan gi gaver og hygge seg sammen hele året igjennom. ( Luk 6:38) Foreldre kan gi sine barn gaver til forskjellige tider i løpet av året. De behøver ikke vente med det til jul eller til barna har fødseldag. På den måten vil de kunne ha mange hyggelige stunder sammen. Barna vil dessuten vite at det er foreldrene som gir dem gavene og at de gjør det av kjærlighet til dem. ( kol 3:14)

Det at vi får kjennskap til sannheten om forskjellige populære skikkers hedenske opprinnelse, kan ha en vidunderlig, frigjørende virkning på oss. Vi føler oss ikke lenger forpliktet til å følge skikker som både i økonomisk henseende og på andre måter er en byrde. Og det viktiske er at i og med at vi får kjennskap til sannheten, blir vi frigjort til å følge den handlemåte som behager Jehova, slik at vi kan oppnå evig liv i hans rettferdige, nye ordning. ( Joh 8:32) ( Rom 6:21-22)
Anonym
#7. Postet 06.04.2023 av Anonym
1. Kor. 13, 13
"Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten"

Kjærligheten er større enn troen....det er noe å tenke på..
Inia
#8. Postet 06.04.2023 av Inia
Dette er noe som har kommet til meg også den siste tiden. At kjærligheten er størst av alt. Og verdsettes mye.
Og bli fri for selviskhet.
Også noe å tenke på når vi nå har gått inn i påskehøytiden. Få med seg dag for dag betydningen av akkurat de enkelte dagene. Så ser vi hvilken kjærlighet som er gitt oss.

Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på KristenDate.no.
Skriv Skriv her Skriv i megafonen
annonseRadio 3:16