Debatt

Opprettet 15.04.2022 av compaq, mann, 69 år, Aust-Agder.

Minne om Jesu død

Påsken er kristenhetens viktigste religiøse høytid. Det sies at den ble holdt til minne om at kristus ble oppreist fra de døde. Men ga kristus sine etterfølgere befaling om å feire hans oppstandelse. Nei, han gjorde ikke det. Historiebøker kan fortelle at påsken ikke ble feiret av de første kristne. Påskefesten var en jødisk høytid til minne om utgangen av Egypt og de kristne feiret ikke noen av de jødiske høytidene.

The Encyclopædia britannica sier : De første kristne hadde ikke den oppfatning at bestemte tider var hellige. De skikker som knytter seg til kristenhetens påske er hverken jødiske eller kristne. De er av hedensk opprinnelse. Dr Hislop sier følgende om påskeskikkene: De populære som fremdeles er knyttet til denne høytiden, understreker tydelig dens babyloniske opprinnelse, varme langfredagsboller og fargede påske egg som brukes i vår tid og også noe som hørte med de kaldeiske (babyloniske) religiøse seremonier. Kristenhetens viktigste høytid, påsken har følgelig ingen støtte i Bibelen. Dens skikker er av hedensk opprinnelse og mishager Gud.

Jesus kristus innstiftet denne høytiden i år 33 den kvelden da den jødiske påsken ble feiret. Påsken ble feiret bare en gang i året, på den 14. dage i den jødiske måneden nisan. For å regne seg fram til den riktige dagen tok jødene tydeligvis utgangspunkt i vårjevndøgn, da dag og natt er like lange. Den nymåne som var synlig nærmest vårjevndøgn, markerte begynnelsen til nisan. Påsken kom 14 dager senere etter solnedgang.

Etter at Jesus hadde feiret påsken sammen med apostlene, sendte han ut Judas Iskariot og innstiftet så Herrens aftensmåltid. Denne minnehøytiden skulle erstatte den jødiske påsken og skulle derfor feiret en gang i året. Som Jesus gav påbus om, til minne omhans død. Jehovas vitner verden over feirer denne minnehøytiden en gang i året, etter solnedgang på den datoen som svarer til den 14. nisan. (www.jw.org)(www.gudsnavnet.no)

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

Side 1 av 4

#1. Postet 04.05.2022 av compaq

Før Jesus forlot jorden, lovte han å vende tilbake ( gjenkomst). V bør merke oss at det er en forskjell mellom et komme og et nærvær. Matt 24: 37-39: Som det var i Noahs dager, slik skal menneskesønnens nærvær ( gresk:parousia) være.... Jesus sammenlignet sitt nærvær med det som skjedde den gang. Skal kristus komme igjen på en slik måte at mennesker kan se det med det bokstavelige øye. Men ifølge bibelen Joh : 14:19: Om en liten stund ser ikke verden meg mer.....

Mange, mange venter lenge på kristi gjenkomst. De begynner å bli utolmodige og sinte. Mange vil spottet tegnet, skjønt bevisene er tydelige. 2.Pet 3:3-4: I det I først og fremst vet dette at I de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.

Svar | Siter | Varsle

#2. Postet 09.05.2022 av compaq

I Den nærmeste framtid vil de politiske herskere blant alle folk og nasjoner en gang for alle måtte bestemme seg for hvordan de vil stille seg til Messias. Henimot midten av det første århundre av vår tidsregning ble denne Messias, Jesus, kong Davids arving ført fram for to verdslige, politiske herskere Kong Herodes Antipas som var fjeringsfyrste i Galilea nektet å tro at Jesus var Messias og gjorde narr av ham i rettsalen og sendte ham tilbake til den romerske landshøvdingen i Judea, Pontius Pilatus for at denne skulle avsi den endelige dom over ham.

Landshøvdingen Pilatus som representerte keiser Tiberius i Roma ga etter for press fra en antimessianske pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytelsk slave. ( Luk 23:1-25)

De politiske herskere, spesielt de som tilhører kristenheten, er mer eller mindre kjent med evangelieberetningene om Jesu kristi jordiske liv. Det bilde de i sitt sinn har dannet seg av ham er i de fleste tilfelle sannsynligvis det mange religiøse kunstnere har gitt dem av ham - en Jesus med et fortrukket ansikt under en tornekrone og med hender og føtter naglet til et kors.

Få eller ingen av de poltiske herskere i vår tid gjør regning med å bli konfrontert med Jesus kristus som en mektig, himmelsk konge rustet til å dra ut i kamp mot sine jordiske fiender. Til deres store forferdelse vil det være en fovandlet Messias de om kort tid blir konfrontert med. Den nye stilling og det oppdrag Messias skulle få ble profetisk omtalt i Esaias 52:13-15: Se, min tjener skal gå fram med visdom, han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy. Liksom mange ble forferdet over ham- så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns- således skal han få mange folkeferd til å fare opp foe ham skal konger lukke sin munn for det som ikke var fortalt dem, det har de sett og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.

Åp 12:7-12 forteller at Mikael og han engler skulle gå til krig mot Satan og kaste ham og hans onde engler ut av himmelen i forbindelse med overdragelsen av kongemyndigheten til kristus. Det beskrives senere hvordan Jesus leder himmelens hærskarer i krig mot verdens nasjoner.

Svar | Siter | Varsle

#3. Postet 10.05.2022 av Anonym

Det er fint Compaq, at du leser om kristendom utenfor Watchtowers offisielle sider som her på KD. Husk at Jesu død er Guds svar på at vi alle for vill. Og på den måten ble kjøpt fri til å leve for Han. På korset stod hans Navn:
INRI, Jesus fra Nasaret Jødenes konge.
På hebraisk:
YHWH, eller Yehova om du vil.
Takk Gud for at han var lydig døden på korset. Og på den måten oppfylte skriftene.
1 Kor 15.3:
For jeg overgav dere blandt de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre syndet etter skriftene.
4. og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.
Jesus elsker deg.

Svar | Siter | Varsle

#4. Postet 10.05.2022 av compaq

Lukas 3:38: bruker uttrykket Adam, Guds sønn. Som Guds menneskelige sønn var Adam fullkommen for Gud skapte ham og fullkomment er hans ( Jehovas ) verk. Han ble ikke skapt slik at han helt automatisk måtte være lydig mot Gud som et maskinmenneske. Han hadde valget mellom å lyde ssin skaper og nyte velsignelsene av det livet han har fått eller å være ulydig med vilje og miste livet og all rett til liv. Selv om han var fullkommen måtte altså hans trofasthet settes prøve. Da Adam syndet var han ikke Guds sønn lenger men hadde av egen fri vilje valgt å bli en synder. Adam ble ikke bedratt. ( 1.Tim 2:14)

Et meget betydningsfull lære som trer klart fram gjennom hele bibelen, er læren om gjenløsningen ved Jehova Gud gjennom kristus Jesus for alle mennesker som elsker Gud og tror på ham. Løsepenge betyr noe som løsgjør eller kjøper fri, bringer befrielse og i Bibelen brukes det ofte i samband med befrielse fra vansker, nød og ulykker. Et eksempel har vi i Esaias 43:3: Jeg er Jehova din Gud....jeg gir Egypt som din løspenge. Gud ødela Egypts soldater og deres krigsmakt fordi de sto i vegen for hans folks frihet og på den måten befridde han sitt folk fra denne nasjonen. Når ordet løsepenge blir brukt på denne måten, har det tydeligvis ikke noe å gjøre med en gjenløsning eller befrielse fra synd eller fra døden, som kommer på grunn av synd.

Bibelens lære om gjenløsningen går ut på at Jehova Gud ved å sende sin Sønn kristus Jesus til jorden skaffet til veie en gjenløsningsbetaling gjennom ham og hans død. De menneskene som har tro på gjenløsningen, kan da bli forlikt med ham og de tjener ham trofast, kan de få livets gave fordi de er blitt fridd fra nedarvet synd og fra evig død som er følgen av synd. Derfor står det i Rom 6:23: For den lønn som synden gir, er døden men Guds (Jehova) nådegave er evig i kristus Jesus vår herre. Derfor er gjenløsningen et utslag av Guds ( Jehova ) barmhjertighet og miskunnhet, hans ufortjente nådegave til menneskeslekten.

Svar | Siter | Varsle

#5. Postet 10.05.2022 av Stigejacob

Hva forsøker du å si? Babylon ble beseiret, så ble romerriket, men hva sier du her? Babylon endte før, romerriket etter Jesus død. Israel ble ikke fritt. Egypt har aldri blitt fritt. Det er ikke noe gjenløsningsgave. Vi må kjempe fremdeles. Guds vilje er ikke skjedd på jorden, vi er ikke fri noengang. Livet er en test til slutten, og så tar andre over for oss. Vi er kjøpt fri fra den heite plassen, så lenge vi er i krigen, men menneskeheten er aldri kjøpt fri. Kampen ender aldri før Gud kommer og ender den. Vi har 7 veldig dårlige år før vi dør som det sies i bibelen. Det er hva vi må utstå. Det er testen, og så er vi gode nok eller ikke, så fortsetter det, og om vi var gode nok, så gir Gud våre døde ben liv igjen etter det. Det er Guds plan, og den er god nok for meg.

Svar | Siter | Varsle

#6. Postet 11.05.2022 av compaq

Nasjoner i fortiden likte ham ikke og det gjør heller ikke nasjonerne i vår tid. De liker heller ikke hans navn. De bruker det ikke og forsøker på den måten å ignorere hans eksistens, å utviske hans navn av menneskenes erindring. Men merkelig nok har nasjonene ikke vært i stand til å fjerne hans navn fra historien. De har ikke kunnet forhindre at det er blitt kunngjort vidt og bredt, ja, over hele jorden, nå i det 20. århundre.
Det er innlysende at den som bærer dette navn, må være større enn alle nasjonene til sammen. Hans navn er det største i hele universet. Det er det eldste navn som finnes. Det er udødelig. Det bæres av den største i himmelen og på jorden. Det er like uforgjengelig som den som bærer det. Nasjoner i fortiden lærte det å kjenne. Nasjoner eller stater i vår tid vil på lignende måte lære dette uforlignelige navn å kjenne. De vil om kort tid gå til grunne men dette uforlignelige navn vil bestå. Før de går til grunne, vil de imdlertid måtte erkjenne at den som bærer dette navn, er den Høyeste.

Avgudene i det hamittiske landet i fortiden som det her er tale om, hadde sine magipraktiserende prester og andre representanter, deriblant de ansette mennene Jannes og Jambres. Hvem var så den historiske skikkelse som den sanne Gud sendte for at han skulle tale og handle i hans personlige navn. Det var ikke en som var fremmed for landet. Nei, 80 år tidligere var han blitt født i dette hamittiske landet som lå i sør. Han var således nå en gammel mann, sikkert for gammel til noen ville gjenkjenne ham som en mann som flyktet fra landet 40 år tidligere, en mann som de kunne ha følt seg berettiget til å slå i hjel som manndraper. Allerede like etter at han var blitt født hadde de villet drepe ham ved å la ham bli kastet i deres hellige elv, som de tilba som en gud. Han ble imidlertid reddet av den daværende herskerens datter som ynkedes over ham da han lå i en håndlaget kiste av rør som fløt på vannet ved elvebredden. Hun følte seg tilskyndt til å adoptere denne vakre gutten og hun ga ham et passende navn som betyr dratt opp eller frelst ut av vannet, det vil si Mo sheh eller som vi uttaler det idag. Moses. Dette var et nederlag for elveguden, som ikke fikk lov til å oppsluke ham.

Tydeligvis uten å være klar over at han ble ledet til det, overlot herskerdatteren spebarnet til dets mor, Jokebed for at hun skulle amme den lille gutten og oppdra ham inntil han var gammel nok til å bo i herskerens palass. Hun handlet edelmodig stikk i strid med sin fars ( farao) grusomme folkemordspolitikk overfor de fremmede som bodde som slaver i hennes land. Den lille gutten som var i livfare. Unngikk på den måten å bli drept av sitt folks undertrykkere og han ble ikke opplært til å dyrke landets mange falske guder. Denne gutten som tydelig var utpekt til å spille en betydningsfull rolle i historien, fortsatte å føle seg sterkt knyttet til sitt folk og dets religion, selv om han de fleste av de første 40 årene av sitt liv var ved kongens hoff og ble opplært i landets verdslige visdom. I sin harme over den grusomme behandling som hans landsmenn ble utsatt for som slaver, forsøkte han å få i stand en frihetsbevegelse. Det endte med blodsutgytelse og han måtte flykte for å redde livet.

Den Gud som sendte Moses tilbake. Du skal si til israelittene ( Jakobs etterkommere) at det er Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud som har sendt deg til dem. Dette er mitt navn for evig, dette er min tittel i hver generasjon....( 2.Mos 3:15-18)

Svar | Siter | Varsle

#7. Postet 11.05.2022 av compaq

Til Egypts ulydige Farao skulle Moses si: På dette skal du kjenne at jeg er Jehova: Se, nå slår jeg med denne stav som jeg har i min hånd, på vannet i elven og det skal blir til blod. Og slik gikk det. dette viste seg å være den første av de ti plager som førte til at de hardnakkete, gjenstridige egypterne på en skjebnesvanger måtte fikk lære at Jehova er den sanne Gud. ( 2.Mos 7:17-25) Egypt må i sannhet ha mistet anseelse som den tids ledende militærmakt. Da nyheten om katastrofen nådde de egyptere som var blitt tilbake i landet, burde de ha erkjent at Jehova, den Gud som deres tidligere slaver tilba, var den eneste levende og sanne Gud.

I alle de 40 årene de vandret mot det lovte land, kom til å stå i et nært, fortrolig forhold til Gud, vår skaper. Har lært ham å kjenne som den som beskyttet dem mot brutale fiender. Alle disse historiske begivenheter hjelper oss til å forstå hva slags Gud denne Jehova er. Ved en anledning da det hadde oppstått en kristisk situasjon, gav han Moses en beskriverlse seg selv. Dette skjedde omkring den fjerde måned etter at israelittene hadde forlatt Egypt hvor de levde som slaver. Mens de ennå lå i leir ved sinai berg, overtrådte tuser av dem de to første av De ti bud ved å drive avgudsdyrkelse med en gullkalv.

Som mellomann for folket måtte Moses gå i forbønn for dem for å forvisse seg om at Gud fremdeles ville være hos dem under deres vandring gjennom ørkenen. Da han var oppe på fjellet hos Guds engel, kom han med en anmodning og Gud viste ham sin gunst ved å la ham få en spesiell åpenbaring angående det guddommelige navn. Og Moses ba: Vis meg din herlighet. Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og jeg vil uttale navnet Jehova mens du hører på. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig imot og jeg vil ha barmhjertelighet med den jeg vil ha barmhjertighet med og Herren kom ned i skyen og tok plass ved siden av ham og uttalte navnet Jehova. Deretter gikk Herren forbi foran ham og ropte høyt: Jehova, Herren, en Gud som er barmhjertig og nådig, langmodig, alltid trofast og sanndru, som bevarer trofasdtheten mot tusener, tilgir urettferdighet, opprør og synd og ikke utrydder den skyldige fullstendig men streffer sønner og sønnesønner til tredje og fjerde generasjon for deres fedres urettferighet. ( 2.Mos 33:18 til 34:7) I denne oversettelsen New English Bible står uttrykket Herren også for det hebraiske navnet på Gud, Jehova) ( Apg 7:37,38,53) ( Galaterne 3:19)

Svar | Siter | Varsle

#8. Postet 12.05.2022 av Anonym

Er du enig i at Jesus er Gud og ikke en engel?

Svar | Siter | Varsle

#9. Postet 12.05.2022 av compaq

Det gamle testamente som lyder: Hør, Israel Herren er vår Gud, Herren er en. ( 5.Mos 6:4)

Denne læren utviklet seg gradvis i løpet av flere århundrer og gjennom mange kontroverser. Mot slutten av det fjerde århundre fikk treenighetslæren i alt vesentlig den form den har hatt siden.

De befinner seg i en svært farlig stilling. det er en ubestridelig kjensgjerning at treenighetslæren ikke finnes i Bibelen og at den heller ikke er i harmoni med det Bibelen lærer. Den gir et svært forvrengt bilde av den sanne Jehova Gud. Og Jesus sa: Den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. ( Joh 4:23-24)

Her gjorde Jesus det klart at de som ikke tilber Gud i sannhet, de som ikke tilber i samsvar med den sannhet som er nedtegnet i Guds eget ord, ikke er sanne tilbedere. Til de jødiske religiøse lederne i det første århundre sa Jesus: Dere har satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt ( med deres tradisjon) Dere hyklere Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves for det de lærer er menneskebud. ( Matt 15:6-9) Dette får i dag like sterk anvendelse på dem i kristenheten som forkynner menneskelige tradisjoner istedenfor Bibelens klare sannheter.

Svar | Siter | Varsle

#10. Postet 12.05.2022 av Anonym

Så du tror ikke Jesus er Gud?

Joh 10. 30 sier:
Faderen og Jeg er ett.

Er du enig?

Er bibelen en autoritet for deg?

Svar | Siter | Varsle

Side 1 av 4

Skriv en hilsen til alle på KristenDate.no

Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på KristenDate.no.

Skriv Skriv her Skriv i megafonen