Jeg tenker slik, om det er til Guds ære og forholdene ligger til rette, ser jeg ikke det som et hinder, husk at vi er fremmede på jorden og venter på å komme til det himmelske kanan, som burde være vårt hjem i våre hjerter.
Hebreerne 11:13-16
13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. 14 Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland. 15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake. 16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
Hebreerne 11:9-10
Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til samme løfte. For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
(Vi ser også kontrasten med å bo i telt sammenlignet med å bo i en by med faste grunnvoller.)
Altså det nye Jerusalem (Himmelske Jerusalem) kommer ned fra Himmelen til jorden til løftets land. (Åpenbaringen 21:2).