KristenDate på iOS og Android
Skriv en hilsen til alle på KristenDate.no
Skriv i megafonen
Skriv i megafonen

Forum >> Religion og tro >> Debatt


Anonym

Jesus - Slektenes Håp

Vil legge ut sitater fra boken "Jesus - Slektenes Håp" på denne tråden. Så håper jeg at dette kan bringe en eller flere sjeler til å lese budskapet fra Herren.  


Om boken Slektenes Håp :

"Slektenes håp» er blitt en klassiker i den religiøse verdenslitteraturen. Boken er oversatt til ikke mindre enn femten språk og er kommet i millionopplag. Den synes derfor å være like aktuell i dag som da den første gang kom ut i Amerika for nesten hundre år siden. Hoved­personen er Han som er blitt kalt historiens Alfa og Omega og som har gitt navn til vår tidsregning og vår vesterlandske kultur. Det er den mest fascinerende historie som noen gang er fortalt.

Da Jesus fra Nasaret ble født i begynnelsen av vår tidsregning, var «tidens fylde» kommet. Mer enn 500 år tidligere hadde profeten Daniel kunngjort" årstallet da Han skulle stå frem. Andre hadde forutsagt fødestedet. Han etterlot seg ikke noe skriftlig dokument. Det eneste vi vet at Han skrev, var noen få ord i sand. Likevel har Hans liv og lære satt uutslettelige spor i kunst og litteratur, i folkenes historie og i men­neskenes hverdag.

I en kaotisk tid da murer og ideologier forsvinner, er mange på famlende leting etter ny identitet og nytt livsinnhold. Gudgitte normer og moralverdier står lavt i kurs, og hele vår verdensorden er liksom kommet ut av lage. Det blir mer og mer klart at botemidlet for verden og for den enkelte ikke finnes i vår tids materialisme eller andre moderne «ismer», men i de åndelige og etiske verdier som er grunnlaget for hele skaperverket. Han som er historiens opphav og suverene Herre, som har vært tidligere slekters håp og faste fundament, er svaret på menneskenes grunnbehov også i dag.

Link til boken. Kan leses gratis her:

http://jesusboka.no/


                             

Viser side 1 av 6 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste
Anonym

Gud med oss. Kapittel 1.

"Ved  Sitt liv og Sin død utførte Kristus endog mer enn å gjenopprette den ødeleggelsen som synden var årsak til. Satan hadde til hensikt å lage et evig skille mellom Gud og mennesker. Men i Kristus blir vi nærmere forent med Gud enn om vi aldri hadde syndet. Ved å ta på seg vår natur har Kristus knyttet seg til menneskeheten med et bånd som aldri skal briste. Gjennom evige tider er Han knyttet til oss.

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, den enbårne.» Han gav Ham ikke bare for at Han skulle bære våre synder og dø som et offer i vårt sted. Han gav Ham til den falne menneskeslekt. For å forsikre oss om sin uforanderlige vilje til fred gav Gud sin enbårne Sønn for at Han skulle bli ett med menneskeslekten, og Han skulle beholde sin menneskelige natur til evig tid. Dette er pantet på at Gud vil oppfylle det Han har lovt. «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på  Hans skulder.»

I sin Sønns person har Gud tatt menneskelig natur og ført den inn i selve himmelen. Det er Menneskesønnen som sammen med Gud sitter på universets trone. Det er Menneskesønnen som skal kalles «Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste». Han som kaller seg Jeg Er, er bindeleddet mellom Gud og menneskeheten.

Han griper hånden til begge parter. Han som er «hellig, god og ren, skilt ut fra syndere», skammer seg ikke ved å kalle oss brødre. I Kristus er familien på jorden og familien i himmelen knyttet sammen. Den herliggjorte Kristus er vår bror. Himmelen er hos menneskene, og menneskeheten er omsluttet av den evige kjærlighet."

- Slektenes Håp. http://jesusboka.no/ 


                                       

Anonym

Det utvalgte folket. Kapittel 2.

"Etter hvert som jødene fjernet seg fra Gud, mistet de mye av sansen for innholdet i offersystemet. Det var Kristus som hadde innstiftet denne ordningen. Hvert ledd i den var et symbol på Ham selv, og den hadde vært full av livskraft og åndelig skjønnhet. Men jødene gikk glipp av det åndelige liv i de religiøse seremonier og klynget seg til døde formaliteter.

De satte sin lit til selve ofringene og forordningene i stedet for å hvile i  Ham som disse viste hen til. For å fylle tomrommet etter det de hadde mistet, innførte prestene og rabbinerne en mengde krav som de selv hadde funnet på. Jo strengere de opptrådte, desto mindre av Guds kjærlighet kom til syne.

De vurderte sin egen hellighet etter mengden av seremonier, mens de selv var fylt med hovmod og hykleri. Med alle de hårfine og byrdefulle pålegg var det blitt umulig å overholde loven.  De som gjerne ville tjene Gud, og som forsøkte å overholde rabbinernes forskrifter, strevde under en tung byrde. Anklagene fra en plaget samvittighet gav dem ingen hvile. Slik arbeidet Satan for å gjøre menneskene mismodige, svekke deres oppfatning av Guds natur og skape forakt for Israels tro.

Han håpet å kunne stadfeste den påstand han kom med da han gjorde opprør i himmelen: at Guds krav var urettferdige og ikke kunne overholdes. Selv Israel holdt jo ikke loven, hevdet han.

Selv om jødene lengtet etter at Messias skulle komme, hadde de ingen sann forståelse av Hans misjon. Det de søkte, var ikke frigjøing fra synd, men befrielse fra romerne. De så frem til at Messias skulle komme som erobrer for å bryte undertrykkernes åk og opphøye Israel til en verdensmakt. Slik ble veien beredt for dem til å forkaste Ham. "

- Slektenes Håp.  http://jesusboka.no/


                                              

Anonym

I tidens fylde. Kapittel 3.

"Syndens bedrag hadde nådd sitt høydepunkt. Alle midler var tatt i bruk for å forderve menneskene som åndsvesener. Når Guds Sønn betraktet verden, så Han lidelse og elendighet. Han følte med menneskene når Han så hvordan de var blitt offer for Satans grusomhet. Han led med dem som var i ferd med å bli fordervet og myrdet, og som ville gå fortapt.

De hadde valgt en hersker som lenket dem som fanger til sin stridsvogn. Forvirret og bedratt beveget de seg i et trist opptog frem mot evig ødeleggelse, til en død hvor det ikke er noe håp om liv, mot en natt som ikke blir etterfulgt av en morgen. Djevelske krefter hadde tatt mennesker i besittelse. Menneskekroppen, som var skapt til å være Guds bolig, var blitt et bosted for demoner. Overnaturlige krefter påvirket sanser, nerver og lidenskaper til å søke tilfredsstillelse i de skammeligste lyster. Demoner hadde satt sitt stempel på menneskers ansikt. Det var et speilbilde av uttrykket hos de ondskapens legioner som hadde besatt dem. Det var et slikt syn verdens gjenløser så. Hvilket syn var det ikke for den guddommelige renhet!

Synd var blitt en vitenskap, og last ble helliget som en del av religionen. Opprøret hadde slått dype røtter i hjertet, og menneskets fiendskap mot himmelen var forferdelig. Det ble godtgjort overfor universet at uten Gud kunne menneskeheten ikke løftes opp. Han som hadde skapt verden, måtte tilføre den et nytt element av liv og kraft.

Med intens interesse hadde de syndfrie verdener fulgt med for å se Herren reise seg og utslette jordens beboere. Hvis han gjorde det, var Satan klar til å gjennomføre sin plan om å sikre seg de himmelske veseners lojalitet. Han hadde erklært at de grunnsetninger Guds herredømme bygger på, gjorde tilgivelse umulig. Hvis verden ble ødelagt, ville han påstå at hans anklager var riktige. Han var beredt til å legge skylden på Gud og spre sitt opprør til andre verdener. Men i stedet for å ødelegge verden sendte Gud sin Sønn for å frelse den.

Selv om tross og fordervelse fantes overalt på jorden, ble det gjort en utvei for å gjenreise den. Nettopp i den kritiske stund da det så ut som om Satan skulle seire, kom Guds Sønn med budskapet om nåde. I hver tidsalder hadde Guds kjærlighet vært virksom i den falne slekt."

- Slektenes Håp. http://jesusboka.no/


                                              

Anonym

En Frelser er født. Kapittel 4.

"Beretningen fra Betlehem er et emne vi aldri kommer til bunns i. Et «dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud» finnes skjult der. Vi forundrer oss over Kristi offer da Han byttet himmelens trone med krybben, og de tilbedende englenes selskap med dyrene i stallen. Menneskers stolthet og selvgodhet blir gjort til skamme i Hans nærvær. Likevel var dette bare begynnelsen til Hans selvfornedrelse.

Det ville ha vært en nesten ufattelig ydmykelse for Guds Sønn å ta på seg menneskelig natur, selv da Adam var i sin uskyldighetstilstand i Eden. Men Jesus tok på seg menneskelighet da slekten var blitt svekket etter fire tusen år i synd.

I likhet med enhver Adams ætling var Han underlagt virkningene av arvelighetsloven. Hva dette bestod i, går frem av historien om  Hans jordiske forfedre. Han kom med en slik arv for å ta del i våre sorger og fristelser og for å gi oss eksempler på et syndfritt liv.

I himmelen hadde Satan hatet Kristus for den posisjon Han hadde hos Gud. Han hatet Ham enda mer da Han selv ble fratatt sin verdighet. Han hatet Ham som forpliktet seg til å gjenløse en syndig slekt. Til denne verden hvor Satan gjorde krav på å være hersker, tillot Gud likevel at Hans Sønn kom som et hjelpeløst lite barn som var undergitt menneskelig svakhet. Gud lot Ham møte menneskelivets farer på samme måte som ethvert annet menneske, for å kjempe kampen slik som ethvert menneske må gjøre det, med fare for nederlag og evig tap. 

En menneskelig far nærer de inderligste følelser overfor sin sønn. Han ser inn i ansiktet til det lille barnet og skjelver ved tanken på livets farer. Han lengter etter å verne det mot Satans makt og holde det borte fra fristelse og kamp. Gud gav Sin enbårne Sønn til å møte en enda bitrere kamp og en mer fryktelig risiko, for at livets sti måtte bli trygg for våre små. Dette er kjærlighet. Himler, forundre dere! Bli forskrekket, du jord!"

- Slektenes Håp.  http://jesusboka.no/


                              

Åpne profilen til compaq
Jeg ser litt feil på Jesusboka. Fleste har lært at astrologene og krybbe ,jesus ble født. det er feil


Det er kommet mange til betlehem for å la seg innskrive i manntall og det eneste overnattingstedet Josef og Maria kan finne er en stall, her hvor det er esler og andre dyr, blir Jesus født. Maria svøper ham i noen tøystykker og legger ham i en krybbe som dyrene vanligvis spiser av.


Josef og Maria ble værende i Betlehem i stedet for å dra tilbake til Nasaret. Og da Jesus er åtte dager gammel, blir han omskåret, slik Guds lov til Moses påbyr. Over en måned har gått og Jesus er 40 dager gammel. De tar ham med til templet i Jerusalem som ligger bare noen få kilometer unna der de holder til. Ifølge Guds lov til Moses må en mor bære fram et renselsesoffer ved templet 40 dager etter at hun har født en sønn. Så det er det Maria gjør. Men hun bringer to små fugler som sitt offer. det forteller oss noe om Josefs og Marias økonomiske situasjon. Moseloven sa at det var et lam, som er mye mer verdifullt enn to fugler som skulle ofres. Men hvis moren ikke hadde råd til dette, ville det være tildtrekkelig med to turtelduer eller to dueunger.

Da astrologene går inn i huset finner de Maria og lille barnet Jesus. ( Jesus er 2 år gammel eller under ) De bøyer seg ned for ham alle sammen og de tar gaver ut av skrinene sine gull, røkelse og myrra. etterpå da de skal til å dra tilbake for å fortelle Herodes hvor barnet er, varsler Gud dem i en drøm om at de ikke skal gjøre det. De tar derfor en annen vei hjem til landet de bor i.

Josef vekker Maria for å fortelle henne at de må handle raskt. Jehovas engel har nettopp vist seg for ham og sagt: Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til egypt og bli der til jeg sier fra. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det. Straks frykter de alle tre. Og det er på høy tid for Herodes har fått vite at astrologene har lurt ham og reist ut av landet. Husk at de skulle ha sagt ifra til ham når de hadde funnet Jesus. Herodes er rasende. I et forsøk på å drepe Jesus gir han ordre om at alle gutter i Betlehem og omegn som er to år eller yngre skal drepes.
Anonym

Innvielsen i Templet. Kapittel 5.

"Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen.» I lyset fra Jesu liv ble alle hjerters tanker åpenbart, fra Skaperen til mørkets fyrste. Satan har fremstilt Gud som egoistisk og hard, en som krever alt, og som ingenting gir, som for å forherlige seg selv forlanger at Hans skapninger skal tjene Ham, uten at Han selv ofrer noe for deres beste. Men gaven i Kristus er en åpenbaring av Guds eget hjerte. Det vitner om at Guds tanker om oss er «fredstanker og ikke ulykkestanker». Det viser at mens Guds avsky for synd er sterk som døden, er Hans kjærlighet til synderen sterkere enn døden. Når Han har påtatt seg å frelse oss, vil Han ikke spare noe, hvor dyrebart det enn er, som er nødvendig for å fullføre det Han har satt i verk.

Ingen sannhet blir holdt tilbake når den er av betydning for vår frelse, ikke noe nådens under blir forsømt, og ikke noe guddommelig middel blir ubenyttet. Gunst føyes til gunst, gave til gave. Hele himmelens skattkammer er åpent for dem Gud søker å frelse. Etter å ha samlet universets rikdommer og lukket opp for Allmaktens hjelpekilder, legger Han alt i Kristi hender og sier: Alt dette er til menneskene. Bruk disse gavene til å overbevise dem om at det ikke finnes noen kjærlighet som er større enn Min, hverken på jorden eller i himmelen. De vil finne sin største lykke i å elske Meg.

Ved Golgatas kors stod kjærlighet og egenkjærlighet ansikt til ansikt. Her åpenbarte de seg helt og fullt. Kristus hadde levd bare for å trøste og velsigne. Ved å ta Ham av dage viste Satan hvor ondskapsfull han var i sitt hat mot Gud. Han gjorde det klart at den virkelige hensikt med sitt opprør var å styrte Gud fra tronen og tilintetgjøre Ham som åpenbarte Guds kjærlighet.

Gjennom Kristi liv og død kommer også menneskenes tanker til syne. Fra krybben til korset var Jesu livet kall til selvfornektelse og til fellesskap i lidelse. Det avslørte menneskenes hensikter. Jesus kom med himmelens sannhet, og alle som lyttet til Den Hellige Ånds stemme, kjente seg tiltrukket av Ham. De som dyrket sitt eget jeg, hørte til Satans rike. I den måten menneskene forholdt seg til Kristus på, ville alle vise på hvilken side de stod. Slik avsier hver enkelt dommen over seg selv."

- Slektenes Håp. http://jesusboka.no/


                                    

Anonym
LØGN! 


Jesu døde for at vi skulle få våre synder tilgitt ved hans blod!:

Ef. 1:
"2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, han som har velsignet OSS med all ÅNDELIG velsignelse i HIMMELEN I KRISTUS.

6 til pris (lov) for sin NÅDES herlighet, som han ga oss i sin Elskede. 

7 I ham HAR vi forløsningen ved hans BLOD, SYNDENES FORLATELSE, etter HANS NÅDES RIKDOM!"


Loven er AVSKAFFET (Ef. 2, 15) og "HENGT PÅ ET KORS" (Kol. 2, 14)!!!!


"La ingen røve seiersprisen fra dere!" Kol 2, 18.
Anonym

Innvielsen i Templet. Kapittel 5.

"Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen.» I lyset fra Jesu liv ble alle hjerters tanker åpenbart, fra Skaperen til mørkets fyrste. Satan har fremstilt Gud som egoistisk og hard, en som krever alt, og som ingenting gir, som for å forherlige seg selv forlanger at Hans skapninger skal tjene Ham, uten at Han selv ofrer noe for deres beste. Men gaven i Kristus er en åpenbaring av Guds eget hjerte. Det vitner om at Guds tanker om oss er «fredstanker og ikke ulykkestanker». Det viser at mens Guds avsky for synd er sterk som døden, er Hans kjærlighet til synderen sterkere enn døden. Når Han har påtatt seg å frelse oss, vil Han ikke spare noe, hvor dyrebart det enn er, som er nødvendig for å fullføre det Han har satt i verk.

Ingen sannhet blir holdt tilbake når den er av betydning for vår frelse, ikke noe nådens under blir forsømt, og ikke noe guddommelig middel blir ubenyttet. Gunst føyes til gunst, gave til gave. Hele himmelens skattkammer er åpent for dem Gud søker å frelse. Etter å ha samlet universets rikdommer og lukket opp for Allmaktens hjelpekilder, legger Han alt i Kristi hender og sier: Alt dette er til menneskene. Bruk disse gavene til å overbevise dem om at det ikke finnes noen kjærlighet som er større enn Min, hverken på jorden eller i himmelen. De vil finne sin største lykke i å elske Meg.

Ved Golgatas kors stod kjærlighet og egenkjærlighet ansikt til ansikt. Her åpenbarte de seg helt og fullt. Kristus hadde levd bare for å trøste og velsigne. Ved å ta Ham av dage viste Satan hvor ondskapsfull han var i sitt hat mot Gud. Han gjorde det klart at den virkelige hensikt med sitt opprør var å styrte Gud fra tronen og tilintetgjøre Ham som åpenbarte Guds kjærlighet.

Gjennom Kristi liv og død kommer også menneskenes tanker til syne. Fra krybben til korset var Jesu livet kall til selvfornektelse og til fellesskap i lidelse. Det avslørte menneskenes hensikter. Jesus kom med himmelens sannhet, og alle som lyttet til Den Hellige Ånds stemme, kjente seg tiltrukket av Ham. De som dyrket sitt eget jeg, hørte til Satans rike. I den måten menneskene forholdt seg til Kristus på, ville alle vise på hvilken side de stod. Slik avsier hver enkelt dommen over seg selv."

- Slektenes Håp. http://jesusboka.no/


                                     

Anonym
LES MIN KOMMENTAR 6 DU SOM MÅTTE VÆRE VILLEDET AV ELLEN G. WHITE
Anonym

Innvielsen i Templet. Kapittel 5.

"Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen.» I lyset fra Jesu liv ble alle hjerters tanker åpenbart, fra Skaperen til mørkets fyrste. Satan har fremstilt Gud som egoistisk og hard, en som krever alt, og som ingenting gir, som for å forherlige seg selv forlanger at Hans skapninger skal tjene Ham, uten at Han selv ofrer noe for deres beste. Men gaven i Kristus er en åpenbaring av Guds eget hjerte. Det vitner om at Guds tanker om oss er «fredstanker og ikke ulykkestanker». Det viser at mens Guds avsky for synd er sterk som døden, er Hans kjærlighet til synderen sterkere enn døden. Når Han har påtatt seg å frelse oss, vil Han ikke spare noe, hvor dyrebart det enn er, som er nødvendig for å fullføre det Han har satt i verk.

Ingen sannhet blir holdt tilbake når den er av betydning for vår frelse, ikke noe nådens under blir forsømt, og ikke noe guddommelig middel blir ubenyttet. Gunst føyes til gunst, gave til gave. Hele himmelens skattkammer er åpent for dem Gud søker å frelse. Etter å ha samlet universets rikdommer og lukket opp for Allmaktens hjelpekilder, legger Han alt i Kristi hender og sier: Alt dette er til menneskene. Bruk disse gavene til å overbevise dem om at det ikke finnes noen kjærlighet som er større enn Min, hverken på jorden eller i himmelen. De vil finne sin største lykke i å elske Meg.

Ved Golgatas kors stod kjærlighet og egenkjærlighet ansikt til ansikt. Her åpenbarte de seg helt og fullt. Kristus hadde levd bare for å trøste og velsigne. Ved å ta Ham av dage viste Satan hvor ondskapsfull han var i sitt hat mot Gud. Han gjorde det klart at den virkelige hensikt med sitt opprør var å styrte Gud fra tronen og tilintetgjøre Ham som åpenbarte Guds kjærlighet.

Gjennom Kristi liv og død kommer også menneskenes tanker til syne. Fra krybben til korset var Jesu livet kall til selvfornektelse og til fellesskap i lidelse. Det avslørte menneskenes hensikter. Jesus kom med himmelens sannhet, og alle som lyttet til Den Hellige Ånds stemme, kjente seg tiltrukket av Ham. De som dyrket sitt eget jeg, hørte til Satans rike. I den måten menneskene forholdt seg til Kristus på, ville alle vise på hvilken side de stod. Slik avsier hver enkelt dommen over seg selv."

- Slektenes Håp. http://jesusboka.no/

                 

                                    

Viser side 1 av 6 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste