Her kommer kommentar 17 til Captain Mauser i  fra innlegget om misjonsbefalingen og bl.a. "verdens ende" i ordlyden der (utheving av tekst og understrekninger gjort av meg):

"..-vil bare gjøre leserne/deltakerne oppmerskom på en liten ting i dette avsnittet hva gjelder "verdens ende". Dette ordet som oversettes med "verden" her (og dessverre mange andre plasser i NT) er i grunnteksten Aion. Hva er Aion? Jo, Aion burde vært oversatt med TIDSALDER. Aion kan dere lese om i StudieBibelen, så skal ikke legge så mye ut om det her. I våre norske Bibler er Aion oversatt med "evighet". Dersom Bibeloversetterne hadde vært konsekvent med å oversette Aion (eller olam på hebraisk i GT) riktig (som tidsalder) hadde vi fått en mye mer forståelig Bibel. I Jødisk tankegang er evighetstanken slik vi i den vestlige verden tenker ikke tilstede. De tenker tid i bolker (tidaldre). Ta feks evigheters evighet? Gir dette uttrykket mening i vår mer "greske" tankegang? Er ikke evig evig? Tidaldrenes tidsladre gir mening for en Jøde. 
"Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidsalderens ende" (misjonsbefalingen) blir da en bedre måte å lese dette avsnittet på. Merk at denne tjenesten som Jødene skal inneha i fremtiden, ikke kan skje før de er blitt et kongerike av prester selv (hele nasjonen må først akseptere Messias, før den tjenesten kan ta form og mission impossible bli possible).
En liten parantes. Vedrørende feil oversettelse av Aion, kan vi merke oss feks Matteus 21.v 19 vedrørende Jesu dom over fikentreet som er bilde på Israel. "Aldri i EVIGHET (ton aiona, avledet av aion) skal det mer vokse frukt på deg!" De fleste av oss er vel enig i at Israel en gang i fremtiden skal bære frukt?..Det sier vel feks Rom 11 ganske klart ifra om. Hvordan kan da denne dommen Jesus avsa stemme??? Jo, derso vi oversetter riktig: "Aldri i tidsalderen skal det vokse frukt på deg" (I den tidalder som var da Jesus avsa dommen).  Det er derfor av stor viktighet at vi tenker over når vi leser "verden" eller "evighet" i våre Bibler at det like gjerne kan oversettes med tidsalder, tidsaldrene, tidsaldrenes tidsalder osv. (NB, noen steder hvor vi leser "verden" i Bibelen vår, kan det være det greske ordet "kosmos" som ligger til grunn, og da er jo saken noe annet." 

I rettferdighetens navn vil jeg bare sitere hva Captain Mauser skriver i sin kommentar 20, etter også å ha lagt ut om flere andre ord som er feil oversatt, og etter at misjonsbefalingen ble "behandlet" i den den tråden: 

"Mitt mål er uansett ikke å tråkke ned på de som måtte kalle Matt. 28 for "sin befaling". "Gå derfor ut" er en god oppfordring til oss kristne, men vi må aldre glemme oppfordringen fra Paulus til Timoteus: "Fordel Gudsordet RETT!" (2. Tim. 2, 15). 

Dette kan jeg bare skrive under på.

Det er ikke min hensikt å "tråkke" på noen. Ser vi hvor mye feil oversettelser det er bl.a. i norske Bibler, blir Bibelen etter mitt syn vanskelig å forstå. Det kan ikke vi/dere som leser den, selv om vi har ulike bibelsyn, på noen som helst måte lastes for, det ser jeg mer og mer nå. Og etter mitt syn bør vi vokte oss for å bruke "falsk lære" om andre sitt bibelsyn. Jeg tror mye av grunnen til ulike bibelsyn også kan ligge i feil oversettelse, det er i så fall ikke rart. 

Det har jeg ingen ting imot nei, Pensjon (at du siterer meg).
Jeg siterer forsåvidt bare andre, og det som har blitt ekstra godt for meg (og som jeg har et inderlig ønske om at skal bli godt for andre. At vi kan STOLE PÅ GUDS ORD.)
Det gleder meg å lese at du har funnet glede i boken jeg ga link til. Å lese denne boken gir en trygghet i at ORDET ER SANT. 
Aion begrepet er noe av det mest katastrofale hva gjelder oversettelses arbeid i våre Bibler. Tenk om det kunne kommet inn i nyere oversettelser?. Teologer/oversettere er så opptatt av at alt må være oversatt i "samtiden". Hva hjelper det, dersom Sannheten glir bort?
Jeg er uansett viss på at dagens Bibeloversettelser vil lede til frelse for den som leser den, men det skal ikke gå lange tiden før det kanskje ikke er slik lenger. Da blir det viktig og kjenne sin Bibel.
Det skal sies hva gjelder tidsaldre, så er der mange forskjellige syn på hvordan disse deles opp. Det som dog er felles for de, er at de "feiler", og at Gud bestemmer seg for å handle på en annen måte med mennesket hva gjelder frelse i den tidsalderen som kommer etter. Tenk, selv tusenårsiket "feiler" (les Åp 20, v7 og utover). Det er først i tidsalderen deretter (Den nye himmel og den nye jord), at feilslagene opphører!
Jeg vil i neste kommentar komme med en oversikt over tidsaldrene vi har beskrevet i Bibelen. Det blir dog ikke idag.

Det er to måter å dele opp tidsperiodene i (grovt sett).
Jeg synest begge måtene har noen gode poeng i seg, og vil ikke kalle den ene eller den andre måten feil.
Måten nummer 1 er:
Oppdele periodene basert på hvem som er tjenerne for Gud.
Her starter en med en periode på 2000år (ca) som er Adam i Edens hage til Abraham. I denne perioden er det hedningene som er tjenerne. I løpet av denne perioden blir det gjort mye som ikke er Gud til velbehag. Syndefallet, Babels tårn, synd som resulterer i vannflommen osv. Det ender med at "Gud gir opp forsøket" (bruker hermetegn siden Gud i sin allvitenhet er klar over alle disse problemene på forhånd, før verden i det hele tatt ble skapt) med hedninger som tjenere for seg selv, og at Gud kaller ut en mann ved navn Abram.
Ved Abram (senere Abraham) starter Gud med noe nytt! Abrahams etterkommere blir tjenere for Gud (hedninger kan innlemmes i tjenesten som vi ser utover i Mose torah og forsåvidt særlig i acta perioden), og tjenerne blir det jødiske folk. Dette pågår også i ca 2000 år!. På samme måte som hos hedningene i tidsalderen i forveien, blir det gjort mye som ikke er til behag for Gud (i GT og i NT) hos Jødene når de er tjenere. "Gud gir opp forsøket" (se hermetegn kommentar over) igjen i Apg 28.28 (dommen opplyst i Roma over det Jødiske folk), og en får en ny tidsalder der tjenerne igjen er hedninger. Dette har vart til dagens dato, og en gang ikke så fjernt ifra dagen idag "gir Gud opp hedningene" som tjenere for seg på samme måte som i fortiden på grunn av at de gjør ting som ikke er ham til velbehag. Les feks 2.tim 4.3, som på sett og vis blir den siste tids lære hva gjelder Kristendom.
Det som blir trøsten i dette, er jo at det nødvendigvis ikke er helt bekmørkt når Gud går over i neste periode. Der var feks frelste jøder når riket for Israel ble tilsidesatt i år 62 som gikk over i Legemets frelsesforsamling. De var jo Frelst, selv om ikke nasjonen ble det i sin helhet. Mitt håp er at det vil bli på samme måte i neste overgang.
Neste periode etter at kristendommen har "feilet", er at Gud igjen begynner å arbeide med Jøder som tjenere igjen. Dette starter i trengsel for Jakob (Israel). Det ender i glede i et 1000 år langt fredsrike.  Igjen ser vi at også denne perioden på 1000 år feiler i slutten, ref Åp 20v7 osv.
Deretter kommer tidsalderen "Den nye himmel og den nye jord" hvor rettferdighet rår, og kjenner vi Gud rett så blir det sikkert nye deretter hvor den også vil råde (Ef 3,5, les feks 1930 oversettelsen)!
Poenget med denne måten å se tidsaldrene på, er at Gud bytter ut tjenerne først når han mener de ikke er "suksessfulle" lenger, og han innser han må handle på en annen måte for å vise verden Kristus/Gud.
Neste post vil omtale måte nummer to å dele tidsaldrene inn på. 

Captain Mauser har i sin kommentar 7 presentert ett syn på dette med tidsaldrene, og vil presentere et andre syn på det. I mellomtiden vil jeg sitere litt hva Oskar Edin Indergaard, som har hatt stor betydning for pinsevenner i Norge og Danmark,  skriver:

..."TIDSALDER. Dette ordet er på hebraisk "olam" og på gresk "aion". Dette ordet er GALT OVERSATT i våre Bibler. Det er oversatt med "evighet" eller med "verden", men det skal oversettes med "tidsalder". 

Opprinnelig betydde dette ordet "tidsalder", men da de jødiske filosofene og Bibel-granskere kom i kontakt med gresk tankegang på 200-tallet før Messias og skulle oversette den hebraiske Bibelen til gresk (Septuaginta), ble de "tvunget" til å bruke dette ordet når de skulle uttrykke "evigheten", for hebraisk hadde ikke noe ord for "evighet". Jødene opererer ikke med tiden i forhold til evigheten, men de opererer med tiden i forhold til tidsaldrene. 

I gresk tankegang var "evigheten" uttrykk for selve frelsen, for tiden og tidsalderen var et uttrykkk for at sjelen ble  holdt fanget som i et fengsel av kroppen og tiden. Ved døden ble sjelen løsrevet fra tiden og gikk inn i evigheten. På denne måten ser vi at for grekerne var "evigheten" et religiøst begrep.

Hebreerne så det ikke på denne måten. For dem kunne en oppnå frelsen både i tiden og i den kommende tidsalderen, som var "Riket for Israel". 
Det var ingen konflikt mellom tiden og de kommende tidsaldre for hebreere. Dette er det bibelske konseptet om forholdet mellom tiden og evigheten, og det er det vi må holde oss til.

Dersom dette ordet hadde blitt oversatt på en riktig måte, hadde vi forstått innholdet i Bibelen på en mye mer korrekt måte. Den ukorrekte oversettelsen av dette ordet, har ført til mye frustrasjon og gal lære innenfor kirken. 

Karl Fredrik Wisløff skrev i sin bok: Jeg vet på hvem jeg tror: "Bibelen snakker ikke om tid og evighet, men om tid og tidsladre"...."


Helveteslæren.På verdidebatt.no sto det bl.a. i et innlegg for noen år siden,  om samme tema,  følgende:
"Det er mitt ønske at mange kristne som er bunden av, og plages av, den falske læren om et "evig" helvete, eller "evig" ild eller ildjø, skal bli befridd fra denne groteske læren."