Agenda 3:16
Radio 316
Vinterglad
Vinterglad sier: Pass på deg selv og dine i disse dager. God helg :)
Skriv i megafonen

Forum >> Religion og tro >> Debatt


Åpne profilen til PåDenneKlippen

I Historiens Morgen

Vil legge ut sitater fra boken "I Historiens Morgen" på denne tråden. Så håper jeg at dette kan bringe en eller flere sjeler til å lese budskapet fra Herren. Dette er bare 1 av ca. 130 bøker. 


"På tidspunktet for hennes død utgjorde Ellen Whites litterære produksjoner omtrent 100 000 sider: 24 bøker i dagens opplag, to bokmanuskripter klare for publisering. 5.000 periodiske artikler i kirkens tidsskrifter; mer enn 200 traktater og pamfletter; omtrent 35 000 maskinskrevne sider med manuskriptdokumenter og bokstaver. 2000 håndskrevne brev og dagbokmateriale som inneholder, når de kopieres, ytterligere 15 000 maskinskrevne sider. Samlinger som er laget etter hennes død fra Ellen Whites skrifter, bringer det totale antallet bøker som er på trykk på mer enn 130." - (Ellen G. White® Estate.)


Om boken " I Historiens Morgen"


" I bokens første kapittel får vi en autoritativt og logisk svar på det gamle, men alltid aktuelle spørsmålet om det ondes opphav og lidelsens problem. Mange vil dra nytte av den dype livsvisdom som denne særpregede boken er så full av."

" Boken tilegnes alle som identifiserer seg med de gode krefter i den åndskamp som preger verdenshistorien og det enkelte menneskes sinn." 


                                                                
Viser side 1 av 3 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste
Åpne profilen til PåDenneKlippen
Kapittel 1. Før begynnelsen.


"Litt etter litt gav Lucifer etter for ønsker om å opphøye seg selv. Skriften sier: "Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld, du ødela din visdom på grunn av din glans." "Der var du som sa i ditt hjerte: ... Høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone, . . . jeg vil gjøre meg lik den Høyeste."

Denne mektige engel hadde all sin herlighet fra Gud. Men han begynte å betrakte den som sin egen. Selv om han var blitt æret fremfor alle i den himmelske hærskare, var han ikke fornøyd med sin stilling, men gjorde krav på en hyllest som bare tilkommer Skaperen. i stedet for å la Gud være der høyeste mål for alle skapte veseners hengivenhet og troskap, forsøkte han å sikre seg deres tjeneste og lojalitet. Idet denne fyrste blant engler gjorde krav på den herlighet som den evige Far hadde gitt sin Sønn, streber han etter en makt som Kristus hadde eneretten til.

Dermed var den fullkomne harmoni i himmelen brutt. Da det ble kjent ar Lucifer hadde gitt etter for lysten til å tjene seg selv i stedet for sin skaper, vakte det bange anelser hos dem som satte Guds ære høyere enn alt annet. I det himmelske råd talte englene inntrengende med Lucifer. Guds Sønn fremholdt Skaperens storher, godher og rettferdighet, og hvor uforanderlig Hans lover. Gud selv hadde bestemt hvilken styreform som skulle gjelde i himmelen. Ved å ta avstand fra den ville Lucifer vanære sin Skaper og føre ulykke over seg selv. Men advarselen som var et uttrykk for grenseløs kjærlighet og nåde, vakte bare motstand. Lucifer lot sin misunnelse mot Kristus få overtaket og ble bare enda mer ubøyelig."


I Historiens Morgen   http://ellenwhite.no.w3.no/boker/morgen/


                                             
Åpne profilen til PåDenneKlippen
Kapittel 2, Da verden ble til.

"Selv om våre første foreldre var skapt uskyldige og hellige, var det ikke umulig for dem å gjøre feilgrep. Gud hadde skapt dem som moralske vesener med full handlefrihet. De hadde evnen til å vurdere både visdommen og godheten i Guds karakter og rettferdigheten i Hans krav. De hadde også full frihet til å vise lydighet eller la være. De skulle være sammen med Gud og med hellige engler. Men før de kunne sikres evig trygghet, måtte deres lojalitet prøves.

I begynnelsen ble det satt i verk tiltak for at mennesket skulle tøyle lysten til å behage selvet. Dette var den skjebnesvangre tilbøyelighet som lå til grunn for Satans fall. I nærheten av livets tre midt i hagen stod kunnskapens tre. Det skulle bli prøven på lydighet, tro og kjærlighet for våre første foreldre. De kunne fritt spise av ethvert annet tre. Men dette ene var det forbudt å spise av, for da ville de dø. De skulle også bli utsatt for Satans fristelser. Men om de bestod prøven, ville de til slutt bli brakt utenfor hans maktområde og få nyte velvilje hos Gud gjennom alle tider.

Gud satte mennesket i et forpliktende forhold til loven, som en nødvendig betingelse for selve dets eksistens. Mennesket stod under Guds ledelse. Ingen styreform kan bestå uten en lov. Gud kunne ha skapt mennesket uten mulighet til å overtre Hans lov. Han kunne ha holdt Adams hånd borte fra enhver berøring med den forbudte frukt. Men i så fall ville mennesket ikke ha vært et vesen med fri vilje, men en automat. Uten frihet til selv å velge ville ikke lydigheten ha vært frivillig, men tvungen. Da ville det ikke ha vært noen mulighet for karakterutvikling. En slik handlemåte ville ha vært i strid med Guds plan."


- http://effatha.dk/egwdb/no-bog.asp?bog=ihm-no


                                                                   
Åpne profilen til Inia
Edens hage, Kunnskapets tre, fallet, den frie vilje er basiskunnskapen for å kunne forstå at synden kom inn i verden og de enorme konsekvensene vi ser i form av moralsk forfall og elendighet.
Det er et veldig interessant tema og her forklarer forfatteren av boken i dette avsnittet fallet på en veldig fin måte.
Detaljene rundt hendelsen vet vi kanskje ikke, var det en frukt som ble spist eller var frukten billedlig ettersom det er mange billedlige forklaringer i Bibelen.
Den frie vilje er virkelig en gave, tiltross for fallet, for ekte, uselvisk kjærlighet er virkelig den største form for kjærlighet. Dessverre falt de, og vi faller og Kristus kom som en gave til en fallen verden. Ser vi hvilken enorm kjærlighet som ligger bak, det er virkelig rørende.
Når så har skjedd trenger vi lære oss den vei som bringer oss tilbake til ekte kjærlighet etter Bibelens målestokk. Jeg kan ikke se at vi kommer forbi budene fordi de er moralsk gode.
Dessverre ser jeg mange mener man forhåndsdømmer lovisk, når vi nå så lever i Nådetiden.
Men, og tro på regler som bare fremmer kjærligheter og beskytter mot farer er en gave ikke lovisk. Vi forhåndsdømmer ikke av den grunn, tvert imot, ønske om sann ydmykhet, søken etter hva som er kjærlighet. Mange er vi som har sett frukten av selvisk kjærlighet.
Så er livet en skolegang for oss alle tror jeg, vi velger forskjellige retninger i så måte i livene våre.
For den frie vilje har vi fått, og det er veldig viktig og velge riktig vei. Guds vei.
Åpne profilen til PåDenneKlippen


Den frie vilje er virkelig en gave, tiltross for fallet, for ekte, uselvisk kjærlighet er virkelig den største form for kjærlighet. Dessverre falt de, og vi faller og Kristus kom som en gave til en fallen verden. Ser vi hvilken enorm kjærlighet som ligger bak, det er virkelig rørende. 

Jeg kan ikke se at vi kommer forbi budene fordi de er moralsk gode. Dessverre ser jeg mange mener man forhåndsdømmer lovisk, når vi nå så lever i Nådetiden. Men, og tro på regler som bare fremmer kjærligheter og beskytter mot farer er en gave ikke lovisk. Vi forhåndsdømmer ikke av den grunn, tvert imot, ønske om sann ydmykhet, søken etter hva som er kjærlighet. Mange er vi som har sett frukten av selvisk kjærlighet. 



Helt enig med deg. Flott å lese dine kommentarer. Er vel første gang jeg ser noen her inne, som liker det forfatteren skriver. Håper du vil lese mer av sitater fra boken her inne. Plukker ut ett sitat fra hvert kapittel. Ha en velsignet dag. 
Åpne profilen til PåDenneKlippen
En historisk tragedie. Kapittel 3.

"Mange betrakter den flodbølge av sorg og smerte som våre første foreldres overtredelse førte til, som en altfor fryktelig konsekvens av en så liten synd, og de tviler på Guds visdom og rettferdighet i Hans handlemåte med menneskene. Men hvis de ville trenge dypere inn i dette spørsmålet, ville de oppdage at de tar feil. Gud skapte mennesket i sin egen lignelse, fritt for synd. Jorden skulle bli befolket med vesener som bare stod litt lavere enn englene.

Men deres lydighet måtte settes på prøve, for Gud ville ikke tillate at verden ble fylt av slike som ringeaktet Hans lov. I sin store nåde satte han Adam på en prøve som slett ikke var hard. Men det faktum at prøven var lett, gjorde at synden ble stor. Dersom Adam ikke kunne bestå den aller minste prøve, ville han heller ikke bestå en hardere prøve om han hadde fått et større ansvar.

Hvis Adam var blitt stilt på en stor prøve, ville de som dras mot det onde, ha unnskyldt seg med å si: "Dette er en ubetydelig sak. Gud er ikke så nøye med småting." Slik ville det stadig forekomme overtredelse i ting som regnes for å være små, og som passerer upåtalt blant menneskene. Men Gud har gjort det klart at synd av enhver størrelsesorden er motbydelig for Ham.

For Eva virket det som en ubetydelig sak å være ulydig mot Gud ved å smake av frukten på det forbudte treet og å friste sin ektemake til å synde. Men deres synd åpnet slusene for en bølge av ulykke over verden. Hvem kan i fristelsens øyeblikk overskue de forferdelige følger av bare et eneste feiltrinn?

Mange lærer at Guds lov ikke er bindende for mennesket. De hevder at det er umulig å være lydig mot Guds bud. Men hvis dette var sant, hvorfor måtte så Adam lide syndens straff? Våre første foreldres synd førte skyld og sorg over verden. Om det ikke var for Guds godhet og nåde, ville synden ha brakt slekten ut i den mest håpløse fortvilelse. Ingen bør bedra seg selv. "Den lønn som synden gir, er døden."! Man kan ikke ustraffet overtre Guds lov. Dette gjelder like ubetinget nå som den gang da dommen ble uttalt over menneskeslektens far."

- http://effatha.dk/egwdb/no-bog.asp?bog=ihm-no


                                            
Åpne profilen til PåDenneKlippen
Guds redningsaksjon. Kapittel 4.

"Den eneste planen som kunne sikre menneskets frelse, innbefattet hele himmelen i et uendelig offer. Englene var først ikke i stand til å glede seg da Kristus la frem gjenløsningsplanen for dem. For de så hvilken ubeskrivelig lidelse det ville koste deres kjære Herre å frelse menneskene. I sorg og undring lyttet de til Hans ord idet Han forralte dem at Han måtte forlate himmelens renher og fred, glede, herlighet og udødelighet, og komme til en fordervet jord for å utholde sorg, skam og død. Han skulle stå mellom synderen og syndens straff. Men bare et fåtall ville ta imot Ham som Guds Sønn.

Han skulle forlate sin høye stilling som himmelens majestet, komme ned til jorden, ydmyke seg som menneske og ved egen erfaring stifte bekjentskap med de sorger og fristelser som mennesket må gjennomleve. Alt dette ville være nødvendig for at Han kunne hjelpe dem som ble fristet.

Når Hans lærergjerning var slutt, skulle Han overlates i onde menneskers hender, og bli offer for enhver forsmedelse og tortur som Satan kunne inspirere dem til å påføre Ham. Han skulle lide den mest grusomme død, løftet opp mellom himmel og jord, naglet til et kors som en forbryter. Han skulle gjennomleve timer av dødsangst så forferdelig at englene ikke ville holde ut å se på det, men ville dekke ansiktet når Faderen vendte seg bort fra Ham, mens overtrederens syndebyrde - vekten av hele verdens synd - hvilte på Ham.

Englene kastet seg ned for Hans føtter og tilbød å ofre seg for menneskene. Men en engels liv kunne ikke betale gjelden. Bare Han som hadde skapt mennesket, hadde makt til å gjenløse det. Men englene skulle også få sin andel i frelsesverket. En kort stund skulle Kristus bli "stilt lavere enn englene",' og Han skulle smake døden for alle. Når Han påtok seg menneskelig natur, ville Han ikke ha den samme styrke som dem, og de skulle tjene, styrke og trøste Ham i Hans lidelser. De skulle også være tjenende ånder "til tjeneste for dem som skulle arve frelse".' De skulle verne nådens barn mot de onde englers makt og mot det mørket Satan ville omgi dem med.

Når englene ble vitne til den angst og fornedrelse deres Herre skulle gjennomgå, ville de bli fylt med sorg og harme, og nære er inderlig ønske om å fri Ham ut av mordernes hender. Men de måtte ikke gripe inn for å hindre noe av det de kom til å se. Det var en del av gjenløsningsplanen at Kristus skulle bli utsatt for onde menneskers hån og forakt, og Han godtok alt dette da han ble deres gjenløser."

- I Historiens Morgen.   http://ellenwhite.no.w3.no/boker/morgen/


                                                   
Åpne profilen til Inia
Takk for det du deler fra boken.

Åpne profilen til PåDenneKlippen
Min brors vokter. Kapittel 5.

"Når Kain hatet sin bror og drepte ham, var det ikke fordi Abel hadde handlet galt, men "fordi hans egne gjerninger var onde, mens brorens var rettferdige". Slik har onde mennesker alltid hatet dem som var bedre enn de selv. Abels lydighet og urokkelige tro var en stadig irettesettelse til Kain. "For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt."' Jo klarere lys som reflekteres fra karakteren hos Guds trofaste tjenere, desto tydeligere blir de ugudeliges synder åpenbart, og desto mer opp satt vil de bli på å ødelegge dem som forsryrrer deres fred.

Mordet på Abel var det første eksempel på det fiendskap Gud hadde sagt ville eksistere mellom slangen og kvinnens ætt, mellom Satan og hans undersåtter på den ene siden, og Kristus og Hans etterfølgere på den annen. Da Satan fikk mennesket til å synde, vant han herredømmet over menneskene. Men Kristus ville sette dem i stand til å befri seg fra hans åk. Hver gang et menneske ved tro på Guds Lam nekter å tjene synden, blir Satans vrede tent.

Abels hellige liv motbeviste Satans påstand om at det er umulig for mennesket å holde Guds lov. Nå var Kain behersket av den onde. Da han så at han ikke kunne få kontroll over Abel, ble han så rasende at han tok hans liv. Slik går det overalt hvor det finnes noen som vil tale Guds sak og vitne om at Hans lov er rettferdig. Den ondes ånd vil reise seg til kamp mot dem.

Det er denne ånd som gjennom tidene har tent kjetrerbålene der Kristi disipler har gitt sitt liv. Grusomhetene som ble øvet mot Jesu etterfølgere, var satt i scene av Satan og hans hær fordi de ikke kunne tvinge dem til å underkaste seg deres herredømme. Men dette er den slagne fiendes raseri. Hver eneste kristen martyr døde som seiervinner. Profeten sier: "De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om, de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden."

Kain måtte snart stå til ansvar for sin forbrytelse. "Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke, skal jeg passe på min bror?" Kain hadde gått så vidt i sin synd at han ikke lenger merket Guds stadige nærvær eller fattet Hans storhet og allvitenhet. Derfor tydde han til løgn for å skjule sin skyld."

- I Historiens Morgen. http://ellenwhite.no.w3.no/boker/morgen/


                                                       


                                          
Åpne profilen til PåDenneKlippen
Slekter skiller lag. Kapittel 6.

"Enok ble rettferdighetens forkynner. Han gjorde kjent for verden det Herren hadde åpenbart for ham. De som frykter Herren, oppsøkte denne hellige mannen for å få del i hans kunnskap og be sammen med ham. Han arbeidet også offentlig for å bringe Guds budskaper til alle som ville lytte til advarselen. Hans virksomhet begrenset seg ikke til Sets etterkommere. Også i det landet der Kain hadde prøvd å flykte bort fra Herrens nærvær, kunngjorde denne Guds profet de underfulle syner Gud hadde åpenbart for ham. "Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort."

Uten frykt refser han synd. Alt mens han forkynte Guds kjærlighet i Kristus til sine samtidige og trygler dem om å forlate deres onde sti, påtalte han ugudeligheten som herskert, og advarte menneskene om dommen som ville ramme overtrederne. Det var Kristi Ånd som talte gjennom Enok, og den gav ikke bare uttrykk for kjærlighet, medynk og formaning. De hellige Guds menn forkynte ikke bare et behagelig budskap. Gud pålegger sine budbærere å forkynne sannhet som er skarpe og gjennomtrengende som et tveegget sverd.

Tilhørerne merket Guds kraft som virket gjennom Hans tjener. Noen aktet på advarselen og vendte seg bort fra sin synd. Men de fleste spotter det alvorlige budskapet og gikk bare videre på sin onde vei med enda større dristighet. Guds tjenere skal forkynne et lignende budskap for verden i de siste dager. Også det vil bli mottatt med vantro og hån. Verden før vannflommen forkastet advarslene fra ham som vandrer med Gud. På samme måte vil heller ikke den siste slekt ta advarslene fra Herrens budbærere alvorlig."

- I Historiens Morgen. http://ellenwhite.no.w3.no/boker/morgen/


                                                 
Åpne profilen til PåDenneKlippen
Da himmelens sluser ble åpnet. Kapittel 7.

"Tiden var forbi da den skyldige menneskeslekt kunne finne nåde. Dyrene hadde kommet i sikkerhet, og Noah og hans husstand var inne i arken. "Og Herren lukker etter ham." Et blendende lysglimt og en sky mer skinnende enn lynet kom ned fra himmelen og lå over inngangen til arken. Den massive døren som var så tung at den ikke kunne lukkes fra innsiden, ble langsomt ført på plass av usynlige hender. Noah var lukket inne, og de som hadde forkastet Guds barmhjertighet, var lukket ute. Døren ble forsynt med himmelens segl. Gud hadde lukker den, og bare Han kunne åpne den.

Slik vil også nådens dør bli lukket når Kristus slutter å gå i forbønn for skyldige mennesker, før Han kommer i himmelens skyer. Guds nåde vil ikke lenger holde de ugudelige i tømme, og Satan vil dermed ha full kontroll over dem som har forkastet nåden. Da vil de forsøke å ødelegge Guds folk. Men likesom Noah var inne i arken, vil de rettferdige bli skjermer av Guds kraft.

Det gikk syv dager etter at Noah og hans familie var gått inn i arken, og der var fremdeles ikke tegn til noe uvær. I denne tiden ble deres tro satt på prøve.

Verden utenfor triumferte. Den tilsynelatende utsettelsen styrket dem i troen på at Noahs budskap bare var falsk alarm, og at flommen aldri ville komme. Til tross for de alvorlige scener de nylig hadde vært vitne til, da dyrene og fuglene gikk inn i arken og en Guds engel stengte døren, fortsatte de sin lettsindige lek og drev endog gjøn med disse tydelige bevis på Guds makt............Men den åttende dagen bredte mørke skyer seg ovet himmelen, fulgt av tordendrønn og lynglimt. Snart begynte store regndråper å falle. Verden hadde aldri føt vætt vitne til noe slikt, og menneskene ble grepet av frykt.

Med forferdelse så de klart at overtredelse av Guds lov var årsaken til deres ruin. Men selv om de av frykt for straff erkjente sin synd, følte de ikke noen virkelig anger og ingen avsky for det onde. Hvis straffedommen var blitt fjernet, ville de igjen ha trosset himmelen. Når straffen skal falle like før jorden skal tilintetgjøres av ild, vil de ubotferdige være klar over at deres store synd har vætt forakt for Guds lov. Likevel vil de ikke vise noen mer ekte anger enn synderne før vannflommen."

http://ellenwhite.no.w3.no/boker/morgen/

                                               

Viser side 1 av 3 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste