Svar #3. Postet 07.05.2020 kl 13:23 av
Tangen.
Meg bekjent er Norge, UK og fler andre nasjoner både republikker og demokratier. Mange land er forøvrig republikker uten å ha Guds lover i bunn.
Norge og UK sammen med f.eks Sverige, Danmark, Nederland, Belgia og Spania er
kongedømmer, ikke
republikker. Kongeembedet i disse landene er arvelige. Land som Finnland, Island, Frankrike og USA er republikker med en valgt president i stedet for konge.
Noen land, slik som Norge, Sverige, Danmark og Frankrike f.eks er enhetsstater med et sterkt sentralstyre og svært begrenset lokaldemokrati. Andre land er forbundsstater (også kalt føderalstat) slik som f.eks USA og Tyskland hvor delstatene har utstrakt selvstyre med egne presidenter, statsministre eller kanslere på toppen av styret. Denne ordningen kan også kalles "føderal", USA og Tyskland er egentlig føderasjoner av ulike stater. En litt svakere form for føderalt styresett er en "konføderasjon". Forskjellen på en føderasjon og konføderasjon er at i føderasjonen er det de ulike delstatene som avgir makt til sentralmakten, dvs. i praksis bestemmer hvor mye makt sentralstaten skal kunne ha. I konføderasjonen er det motsatt, der er det sentralstaten som bestemmer hvor mye makt delstatene skal ha.
Det finnes ingen erklærte konføderasjoner i dag såvidt jeg vet, men land som UK (England, Skottland, Wales og Nord-Irland) og Belgia (Wallonia og Flandern) er det
i praksis. Det vi ser er at skillet mellom enhetsstater, føderalstater og konføderasjoner går på tvers av om de er kongedømmer eller republikker.
Robert Breakers sammenligning mellom republikk og demokrati er egentlig meningsløs. En republikk kan være både et diktatur og et demokrati akkurat som et kongedømme kan være.
Om alle disse landene, inkludert Norge er demokratier kan diskuteres. I dagens Norge velger vi ikke våre ledere direkte men kun indirekte gjennom partisystemet. Dette kan være i strid med Grunnlovens ånd som sier at hvert fylke skal velge inn representanter til Stortinget. I dagens Norge ser vi elitistiske tendenser hvor mennesker uten annen livs- eller arbeidserfaring jobber seg oppover i partisystemene helt fra ungdommen av (såkalte "broilere") og blir våre ledere. Det var neppe hva Eidsvollsmennene hadde i tankene da Grunnloven ble utformet.