Det er sant at vi er syndere og ikke kan forvente å nå opp til Guds standard, og det er også sant at vi er frelst ved tro og nåde og ikke ved gjerninger, men det høres for meg ut som at du rettferdiggjør å bli værende i et liv i synd fordi vi er frelst ved nåden. Paulus skriver tydelig i Romerne 6:12-18:
Til Ternak: Utklippet er fra din siste kommentar, understreking og utheving av tekst gjort av meg. Jeg har ALDRI skrevet at jeg RETTFERDIGGJØR Å BLI VÆRENDE I SYNDEN...jeg holdt på å si det er en alvorlig anklage du kommer med, men jeg regner med du ikke har tenkt over hva du skriver, så selvsagt tar jeg det ikke ille opp...men du vet da like godt som meg at ingen blir RETTFERDIGGJORT av synd? For det er jo egentlig det du anklager meg for her, uten å ville det, tror jeg....men tror nok at det er det du føler jeg gjør...men da mener du noe og tillegger meg noe jeg aldri har skrevet eller sagt, men det er jo noe helt annet. Å komme med en slik "anklage" er HELT VANLIG for de som mener at "Vi må bære vårt kors selv" og "Jesu offer gjør oss i stand til å gjøre alle gode gjerninger.", som du selv har skrevet i dine 2 kommentarer.
Jeg tviler ikke på dine gode hensikter og at du vil gjøre mye for Kristus, det ser jeg også av ditt eget innlegg, men jeg er redd at med slike uttaleser du kommer med her, vil du lett kunne komme til å påføre kristne ei tung bør de ikke bør få, ikke minst for nyfrelste. Dessverre finnes det mange som får store psykiske problemer av en slik forkynnelse, og for mange av disse fører det dessverre til frafall i troen.
Evangeliet handler ikke om hva vi skal VÆRE og GJØRE og IKKE GJØRE for Kristus! Da blir fokuset rettet mot en selv og alt JEG skal være for Kristus...da blir det bare et religiøst strev, for min frelse er avhengig av hvordan min stilling er til disse tingene.
Men vår frelse er vår viktigst sak her på denne jord. Når vi ikke lenger kan slå oss til ro med vårt religiøse strev, men ser oss helt fortapt med alt jeg er og har, da først er det at vi søker frelse. Og da først er det at Gud vil og kan åpenbare Kristus for vårt hjerte.
Derfor skal vi ikke fortvile om alt ramler i grus for oss, alt vi trodde som var rett ikke viser seg å være det.
Nei, det er ikke noe jeg kan være og gjøre for Kristus, annet enn å fortelle om at han frelser oss fra fortapelse...men han har all makt og er allvitende og trenger ikke oss til å gjøre noe som helst for ham, annet enn å tro på ham og at han har gjor ALT FOR OSS! Da lever vi i rettferdigheten, da er ikke synden hersker i våre liv mer (selv om vi synder), for Kristus har gjort opp for ALL vår synd, både den vi har gjort, den vi gjør og den vi kommer til å gjøre! Innser vi ikke det, vil vi ALDRI få fred med Gud og aldri få frelsesvisshet, men bare håpe at jeg i mitt religiøse strev har blitt bra nok til at jeg en gang kan bli frelst.