Agenda 3:16
Radio 316
Vinterglad
Vinterglad sier: Fortsatt god sommer :)
Skriv i megafonen

Forum >> Religion og tro >> Debatt


Anonym

Aksepterer vi synd?

Synder du noen gang? Kan du leve med det? Kan du selv tilgi din synd eller viske den ut? Heldigvis aksepterer du at du er frelst selv om du synder, fordi Jesus tok bort synden. Vi er syndere som kan tro oss frelst på grunn av Han, ikke på grunn av oss. Vi bryter hele tiden reglene, men blir tilgitt ved å beskytte oss i nåden. Gjelder dette kun for deg? Aksepterer du at andre kan synde og leve i nåden? Aksepterer du at Jesus ser på deg i nåde? Burde ikke vi se på andre gjennom den samme nåde? Du og jeg er ikke ”veien, sannheten og livet”. Vi kan ikke si at vi er veien til Faderen. Vi har ikke et navn som kan tilgi synd. Vi skal være takknemlige vitner og ikke dommere eller advokater for Kristus. Han er vår advokat. Vi er skyldige, men tilgitt av nåde.

ALL VERDENS SYND BLE SONET PÅ KORSET. Det gjelder i fortid, nåtid og framtid. Synd er noe vi alltid vil kjempe mot, men vi har seier gjennom at nåden redder oss og bærer oss. Mange Guds menn og kvinner vi holder som idoler falt dypt i synd. Mennesker fordømte dem og mange ble liggende. Men ser vi på David så holdt Gud nåden over han. Ingen av våre troshelter, ja selv ikke du klarer å leve syndfri. Men Jesus er med oss alle dager. Det spørs om ikke det er en del feil forkynnelse og praktisering av dette. Det er liten erkjennelse hos oss om vi kanskje er preget av «fariseisme-light versjonen». Vi er ikke gode til å innrømme egen synd, men ser andres synder tydelig. Husk at synderen er Guds favoritt. Han døde ikke for rettferdige. De finnes ikke.

Kirken må kaste ut fariseer-ånden for den er motstander av evangeliet. Fariseerne opphøyer seg og fordømmer andre. I dag frykter vi disse mer enn noen. De er synlige i sosiale og kristne medier. Ja, de kan også være synlige i våre kirker og lokalsamfunn, og formidler ikke nåden. Synd er verdens største virus. Det bor i mennesket, men Kristus er ”antibiotikaen” som nøytraliserer viruset og renser sykdommen og gjør oss friske. Få er de som forkynner at Himmelens rike er kommet nær. Eller: Se jeg har satt foran dere en åpen dør. Kom til meg dere som strever. For så høyt har Gud elsket verden. Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere. Se der Guds Lam som bærer bort all verdens synd! Det er vår redning! 

Kilde: Rune Edvardsen, Troens Bevis bladet februar 2020

Svar | Sitèr | Varsle | Overvåk

Viser side 1 av 2 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste
Åpne profilen til Ternak
Alle mennesker synder. Som det står skrevet i Romerne 3:23: "alle har syndet og mangler Guds herlighet.". Vi trenger alle Jesus Kristus og er frelst ved troen på Han. Det handler ikke om å klare å leve med at vi synder eller ikke, for syndere er vi alle, uten unntak! Men vi er vasket rene ved Jesu offer for våre synder, og ved det ser Gud på oss som hellige akkurat som Jesus selv. Det betyr selvsagt ikke at vi skal ønske å synde, nei, vi vil langt vekk fra synd og vil velge et liv som er til ære for Gud. Jesus sier at vi skal ta opp vårt kors, fornekte oss selv og følge Han. Vi er død til synd, men levende i ånden. Vi kan ta farvel til det gamle livet i synd, og vi vet at kroppen vår dør i synd, men sjelen vår er frelst i troen på Jesus, og vi kan velge å leve for Han.

Esekiel 36:31: "Da skal dere minnes deres onde ferd og deres gjerninger som ikke var gode. Og dere skal vemmes ved dere selv for deres misgjerninger og for deres avskyelige gjerninger."

Derfor ønsker vi alltid å velge det hellige, det som er til velbehag for Gud. Vi ønsker å ta gode valg for oss, for kroppene våre, for andre mennesker, og alltid det som er rettferdig og i kjærlighet. Vi kommer til å synde og gjøre feil, men det er aldri noe vi bør strebe etter. Vi bør strebe etter det hellige. Hver gang vi feiler kan vi hvile i at Jesus døde for oss og vi er tilgitt, så selv om vi feiler er vi tilgitt for alle våre synder. Men vi ønsker å velge riktig.

Jakob 1:3-4: "Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. Men tålmodighet må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe."

Hebreerne 12:1-3: "Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse."

Vi hever oss over synd selv om vi vet at vi vil synde. Vi må ha blikket festet fremover mot målet. Vi må ha barmhjertighet for andre, og vi hever oss selvfølgelig ikke over andre syndere! Da er vi hyklere. Vi møter alle med ydmykhet, med kjærlighet og i sannhet. Men vi kompromisser ikke på Guds standard, som er høyt over vår egen. Jesu offer gjør oss i stand til å gjøre alle gode gjerninger!

Efeserne 2:10: "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem."
Anonym
Aksepterer vi synd? spør StiigR oss, eller kanskje det er Rune Edvarsen som spør.

Spørsmålet kan bare gi to svar: Ja, eller Nei....og er derfor ikke helt relevant, spør du meg. Selvsagt aksepterer vi ikke synd, med det hjelper oss ikke til å la være å synde.

Men i Guds øyne er vårt syndelegeme korsfestet, dødet, begravet og tilintetgjort av Gud, skriver Paulus. Og det som er tilintetgjort av Gud, er ikke for hans åsyn mer. Selvsagt er vi ikke fysisk korsfestet og døde, det er en guddommelig handling vi ikke kan forstå, på samme måte som vi ikke er fysisk er "født på nytt", det også er en guddommelig handling vi ikke kan forstå. 

Når vårt syndelegeme er tilintetgjort av Gud og vi ER frelst av nåde (Ef. 2, 8), så er det vår stilling hos Gud.

Derfor er vi også "satt (fortid! Da du kom til troen) i himmelen med ham, i Kristus",v. 6...også en guddommelig handling vi ikke kan forstå, men hadde ikke Gud da først tilintetgjort vårt syndelegeme, kunne Gud aldri ha satt oss i himmelen med ham, for Gud tar ikke noe urent og syndig inn i himmelen. 

Så vår STILLING hos Gud står klinkende fast, det også er en guddommelig handling!

"EN NY SKAPNING" -  "ETT NYTT MENNESKE":

Er vi frelst, så er vi verken (rett) jøde eller hedning mer. Vi er "en ny skapning" (2. Kor. 5, 17), eller "ett nytt menneske" (Ef. 2, 16). 

Men vi lever fortsatt i vårt syndelegeme til vi går i graven og det vil aldri bli syndfritt, Jesus sier "kjødet gagner ikke til noe", Paulus sier: "Kjøtt og blod (vårt syndelegeme)  kan ikke arve Guds rike" 1.Kor. 15, 50...i GT står det at vi skal bli til jord igjen. Den som fornekter dette, fornekter Guds ord. 

Så formaner Paulus oss "å vandre verdig det kall vi er kalt til". Ikke fordi det er et krav for å bli frelst, for det er vi "UTEN gjerninger, så ingen skal rose seg" (Ef. 2, 9), for Guds åsyn er vårt syndelegeme tilintetgjort, så vår synd nå kan IKKE ta frelsen fra oss, den har ingen legitim rett til det.

Men moralloven gjelder nok ennå, men en formaning er ikke et påbud for å bli frelst. Men Paulus formaner oss til "å vandre verdig" fordi det er godt for oss mennesker mens vi ennå lever her på jord. Det motsatte er ikke godt for noen. Det er vår stilling her på jord. 

Dette er GUDS FRIE NÅDEEVANGLIUM som Paulus forkynner til oss hedningene. Vi er frelst KUN av nåde ved TRO....og i denne nåden får vi stå i til vi går i graven. Ingen krav til oss. Kun bli værende i troen. 

Den som ER frelst av nåde ved TRO, vil ikke synde mer, nettopp for han ER frelst, men kan ikke endre sitt syndelegeme, det skal bli til jord igjen. 

Dette er dessverre et lite populært evangelium for dem som ber om Guds nåde til å la være å synde og til å forbedre seg selv, de vil delvis ha æren for sin frelse selv...men da ringeakter de Gud, Kristus og korset.&a
Anonym
Den som ber om Guds nåde til å bli en bedre utgave av seg selv, har ikke innsett at han/hun er helt fortapt og trenger en frelser. Kristus kom bare for å frelse fortapte. Men noen innser bare at man er en synder, og forstår ikke at man er helt fortapt. Da vil man aldri få frelsesvisshet, alt blir et strev om å bli bra nok for Gud, så "håper" man at man blir frelst. Men Paulus sier "Av nåde, ER dere frelst, ved tro." Da er det Kristus som får ALL ære, ikke noe ved oss fortjener noe ære. 

"Å ta opp sitt kors og følge Jesus" er lovens krav. Jesus var født under loven og måtte oppfylle loven, men han visste at ingen andre enn han kunne oppfylle den. Men jødene satte sin lit bare til loven, derfor ba ham dem ta opp sitt kors og følge ham. Ingen kan bære korset for egen synd og la seg selv bli et offer for den, det kunne bare Jesus, og kun han var det fullkomne offer som måtte henges på et kors for å gjøre opp for verdens synd: "Se der, Guds lam, som bærer verdens synd." Et slikt lam kan ingen av oss noen gang bli.

Iføge Gal. 4, 22 ff finnes det to pakter..."i dette ligger en dypere mening" sier Paulus - Sinaipakten, trellkvinnens (Hagar) pakt føder barn i trelldom, den frie kvinnens (Sara) pakt føder barn i frihet bare av nåde. Sara og Abraham fikk ikke et eneste krav fra Gud om å endre seg for å få løftessønnen, selv ikke etter først å ha tatt saken i egne hender og skaffet seg et barn med Hagar, trellkvinnen.
Det er to pakter og to slags barn. 
Åpne profilen til Ternak
Det er sant at vi er syndere og ikke kan forvente å nå opp til Guds standard, og det er også sant at vi er frelst ved tro og nåde og ikke ved gjerninger, men det høres for meg ut som at du rettferdiggjør å bli værende i et liv i synd fordi vi er frelst ved nåden. Paulus skriver tydelig i Romerne 6:12-18:


"12 La derfor ike synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. 13 Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men fremstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. 14 For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. 15 Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! 16 Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. 17 Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. 18 Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten."


Anonym
Synder du noen gang? JA

Kan du leve med det? JA

Kan du selv tilgi din synd eller viske den ut? NEI


Gjelder dette kun for deg? NEI

Aksepterer du at andre kan synde og leve i nåden? JA

Aksepterer du at Jesus ser på deg i nåde? JA

Burde ikke vi se på andre gjennom den samme nåde? JO


Du og jeg er ikke ”veien, sannheten og livet”. Vi kan ikke si at vi er veien til Faderen. Vi har ikke et navn som kan tilgi synd. Vi skal være takknemlige vitner og ikke dommere eller advokater for Kristus. Han er vår advokat. Vi er skyldige, men tilgitt av nåde. Heldigvis aksepterer du at du er frelst selv om du synder, fordi Jesus tok bort synden. Vi er syndere som kan tro oss frelst på grunn av Han, ikke på grunn av oss. Vi bryter hele tiden reglene, men blir tilgitt ved å beskytte oss i nåden. 


ALL VERDENS SYND BLE SONET PÅ KORSET.

Det gjelder i fortid, nåtid og framtid. Synd er noe vi alltid vil kjempe mot, men vi har seier gjennom at nåden redder oss og bærer oss.
Anonym
For en  født på nye kristen, som har sin lyst  Herren, er ikke synd  noe stort tema. Han/hun lever i fullkommen frihet.
Om man nærmest tenker på  hvor mye man kan gå mot Guds vilje, og likevel slippe unna med det, fordi det dekkes av nåden, da har man ikke sin lyst i Herren.
Det ene utelukker det andre og da er det egentlig veldig enkelt; friheten i kristus vil ALDRI lede noen til synd for friheten i Kristus forutsetter at man har sin lyst i Herren.
Den som lever i synd (en som ikke innordner seg under Guds vilje)  lever ikke i frihet, han er slavebundet...

Paulus skriver om livet i menigheten og det går klart frem at syndere skal konfronteres/rettledes, men i kjærlighet. I ytterste konsekvens må disse gå ut av fellesskapet. Ikke som straff, men for at de skal kunne finne tilbake til den rette vei.
En leder/pastor vil altså synde om han ikke tar dette på alvor !
Åpne profilen til Hans1
Bør vi minne på oss selv at vi er syndere?

Ser Gud på oss som syndere?

Skal det definere vår nye identitet etter vi er frelst?

Må vi be om tilgivelse for synd?

Eller kan vi heller takke for at vi ER tilgitt?
Anonym
Er det ikke nauturlig å be om tilgivelse når man blir veldig bevisst på at man har sagt, tenkt eller gjort noe galt, selv om man vet man er tilgitt allerede ? 
Relasjonen til Gud er ikke en teknisk greie, det er en relasjon som også inneholder følelser.

Å takke tror jeg de fleste av oss gjør alt for lite. 
Anonym
Det er sant at vi er syndere og ikke kan forvente å nå opp til Guds standard, og det er også sant at vi er frelst ved tro og nåde og ikke ved gjerninger, men det høres for meg ut som at du rettferdiggjør å bli værende i et liv i synd fordi vi er frelst ved nåden. Paulus skriver tydelig i Romerne 6:12-18:



Til Ternak: Utklippet er fra din siste kommentar, understreking og utheving av tekst gjort av meg. Jeg har ALDRI skrevet at jeg RETTFERDIGGJØR Å BLI VÆRENDE I SYNDEN...jeg holdt på å si det er en alvorlig anklage du kommer med, men jeg regner med du ikke har tenkt over hva du skriver, så selvsagt tar jeg det ikke ille opp...men du vet da like godt som meg at ingen blir RETTFERDIGGJORT av synd? For det er jo egentlig det du anklager meg for her, uten å ville det, tror jeg....men tror nok at det er det du føler jeg gjør...men da mener du noe og tillegger meg noe jeg aldri har skrevet eller sagt, men det er jo noe helt annet. Å komme med en slik "anklage" er HELT VANLIG for de som mener at "Vi må bære vårt kors selv" og "Jesu offer gjør oss i stand til å gjøre alle gode gjerninger.", som du selv har skrevet i dine 2 kommentarer. 

Jeg tviler ikke på dine gode hensikter og at du vil gjøre mye for Kristus, det ser jeg også av ditt eget innlegg, men jeg er redd at med slike uttaleser du kommer med her, vil du lett kunne komme til å påføre kristne ei tung bør de ikke bør få, ikke minst for nyfrelste. Dessverre finnes det mange som får store psykiske problemer av en slik forkynnelse, og for mange av disse fører det dessverre til frafall i troen. 

Evangeliet handler ikke om hva vi skal VÆRE og GJØRE og IKKE GJØRE for Kristus! Da blir fokuset rettet mot en selv og alt JEG skal være for Kristus...da blir det bare et religiøst strev, for min frelse er avhengig av hvordan min stilling er til disse tingene.  

Men vår frelse er vår viktigst sak her på denne jord. Når vi ikke lenger kan slå oss  til ro med vårt religiøse strev, men ser oss helt fortapt med alt jeg er og har, da først er det at vi søker frelse. Og da først er det at Gud vil og kan  åpenbare Kristus for vårt hjerte. 
Derfor skal vi ikke fortvile om alt ramler i grus for oss, alt vi trodde som var rett ikke viser seg å være det.

Nei, det er ikke noe jeg kan være og gjøre for Kristus, annet enn å fortelle om at han frelser oss fra fortapelse...men han har all makt og er allvitende og trenger ikke oss til å gjøre noe som helst for ham, annet enn å tro på ham og at han har gjor ALT FOR OSS! Da lever vi i rettferdigheten, da er ikke synden hersker i våre liv mer (selv om vi synder), for Kristus har gjort opp for ALL vår synd, både den vi har gjort, den vi gjør og den vi kommer til å gjøre! Innser vi ikke det, vil vi ALDRI få fred med Gud og aldri få frelsesvisshet, men bare håpe at jeg i mitt religiøse strev har blitt bra nok til at jeg en gang kan bli frelst. 
Anonym
 Til Ternak, jeg vil gjerne få kommentere litt de bibeord du siterer i dine kommentarer, men har ikke tid akkurat nå. Ikke for å kritisere deg eller for å dømme deg, for all del ikke!!!...men kanskje for at det kan kaste litt mer lys over de ordene....det er i alle fall min hensikt.

Det var en som sa: "Er ikke jeg bra for deg, så er jeg i alle fall bra nok for Kristus!" Kanskje det bare var halve sannheten? Jeg ville nok snudd på det og sagt  at "Kristus er bra nok for meg".

Ha en fin dag. 
Viser side 1 av 2 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste