Forum > Bønnegruppe > Debatt

Jeg tenner et lys for ...

Her under bønnegruppen håper jeg at vi kan få be en bønn i enfoldighet i Jesu navn uten å bli spottet for det.

Viser til at det i noen kirker og menigheter er vanlig å tenne et lys og be en bønn, høyt. I andre kirker kan man be en kirkebønn eller lignende, for og med menigheten, i Den Hellige Ånds fellesskap.

I tillit til vår Gud og Fader i Himlen ber vi om at Han må sende nådens og bønnenes ånd over oss, for vår broders Jesu Kristi skyld.

I første omgang vil jeg tenne lys for alle som har en profil her på kristendate, og be om at alle må finne seg en venn som kan bidra til at de kan nå frem til himlens hjemland, og at de ikke må miste troen og håpet.

Dernest vil jeg tenne et lys for at vi alle kan få nåde til og takke for det Jesus Kristus har gjort for oss, og at vi kan glede oss i Ånden over dette.

Til slutt ber jeg om at de som vil være mine venner (eller bli min livsledsager) våger å tenne et lys og be en bønn i lag med meg.

Herren velsigne og bevare oss, Herren la sitt Ansikt lyse over oss og være oss nådig, Herren løfte sitt Åsyn på oss og give oss sin fred, i Jesu navn.

Hmmm..

Jeg tenner et lys for alle de mennesker jeg har møtt på min vei i dag, og takker for alt som Gud og mine medmennesker har gitt meg.

Takk for de som har gitt meg et kors å bære, for de har ført meg nærmere Gud i bønn.

Jeg tenner et lys for mine fiender, de stolte og hovmodige, de som bare ser splinten i sin broders øye, og som er så ivrige til å gjøre oss oppmerksom på splinten.

Jeg ber om at Gud må forbarme seg over oss alle, for vi kan alle falle til den høyre side i sikkerhet. Hjelp oss Gud at vi ikke glemmer at vi alle er menneskebarn, sønner og døtre av Gud, brødre og søstre av Jesus.

Styrk oss at vi kan be bønnen, "tilgi oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere".
Jeg tenner lys for oss når vi hater, at Guds kjærlighet kan bløtgjøre og oppvarme våre hjerter.
Jeg ber i Jesu navn og overlater saken i Guds hånd. Herren velsigne og bevare oss!

Å TENNE ET LYS...

er blitt så vanlig i kirken i dag. Rent bibelsk undrer jeg meg over om det å tenne et lys er noe vi skal gjøre. Da Moses fikk i oppdrag av Gud å bygge Tabernakelet med alt som skulle være i det, var selvsagt den 7-arma lysestaken inne i det aller helligste sentral, og det var et eget presteskap og tempeltjenste-forordninger med dette, i tillegg er visst 7-tallet et hellig tall for Gud, slik jeg har forstått det.
Men tempelet, tempeltjenesten og lysetaken ble jo bare gitt til jødene....da Jesus døde revnet jo forhenget inn til det aller helligste i to. 70 år seinere var jo det også totalt slutt på tempeltjenesten. Likevel er den 7-arma lysestaken ganske vanlig i mange menigheter i dag, har jeg inntrykk av.

I Åpenbaringsboken kap. 1 hører vi også om lysestaker, men nå de syv lysestakene (v. 12), som er syv menigheter (v. 20), som vi leser om i kap. 2 i de syv sendebrevene. Men om lysestakene er 7-arma står det ingen ting om.

Noen mener de 7 lysetakene representere alle menigheter på jord. Selv tror jeg ikke det...for i kap. 1 vers 5 og 6 står det: "Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, 6 og som gjorde oss til et kongerike til prester for Gud." Ifølge 2. Mos. 19. 6 var det jo nettopp Jakobs ætt og Israels barn (v. 3) som fikk et løfte om å bli "et kongerike av prester for meg, og et hellig folk"...så jeg leser Åp. 1, 5-6 her som en profeti som ennå ikke er oppfylt, i vers 3 er det jo nettopp nevnt som "det profetiske ord...For tiden er nær". Så dette med 7 lysestaker kan da vel kanskje ikke ha noe med oss å gjøre? (slik jeg forstår det). For Gud har vel aldri utvalgt et annet presteskap på jord enn det fra Arons ætt under Moses? Og jødene er vel ikke akkurat noe presteskap i vår tid?
Men rett nok eksisterer vel ikke alle disse menighetene mer, eller noen av dem? Blir ikke helt klok på dette, finnes ulike syn på dette.

Ellers vet jeg ikke om andre steder i Bibelen hvor lysestaker er nevnt, med det også å tenne lys i dem.

Jeg undrer meg derfor litt over denne skikken som er blitt så vanlig i vår tid, å "tenne et lys". Ellers er det vel mange religioner som praktiserer å tenne et lys, har jeg inntrykk av.

Ellers kan jo kanskje dette med å tenne et lys, som gjøres av så mange i dag, kan være et tegn på noe annet? Kanskje nettopp sendebrevet til menigheten i Efesus viser det? Øivind Andersen skriver noe interessant i denne sammenheng, kankje jeg kommer tilbake til det.

Å TENNE ET LYS...er blitt så vanlig i kirken i dag. Rent bibelsk undrer jeg meg over om det å tenne et lys er noe vi skal gjøre. Men rett nok eksisterer vel ikke alle disse menighetene mer, eller noen av dem? Blir ikke helt klok på dette, finnes ulike syn på dette.

Jeg undrer meg derfor litt over denne skikken som er blitt så vanlig i vår tid, å "tenne et lys". Ellers er det vel mange religioner som praktiserer å tenne et lys, har jeg inntrykk av.

Nå tror jeg ikke at vi skal overanalysere dette. Det å tenne lys er en symbolsk menneskelig handling. I kirkelandskapet er det et symbol på at man f.eks. tenker på noen og/eller vil vise medfølelse med et medmenneske, som f.eks. ved et menneskes død. Trenger ingen bibelsk "godkjenning" for en slik handling. Det er ikke noe vi skal/må gjøre, men noe vi kan gjøre om vi har lyst.

Jeg tenner et lys for oss når vi har negative tanker og er skeptisk til om om andres handlinger er like kristne eller gode som våre egne handlinger, praksis og liv, og ber om at Gud må bløtgjøre våre hjerter slik at vi kan utdele gode ord til våre medmennesker, oppmuntre dem og takke dem, istedenfor å spre negative tanker og skeptisisme.

For når vi tenker negativt om vår søster eller broder, eller ikke klarer å unnskylde dem eller tenke så godt om dem som vi burde, trenger vi å bli oppvarmet av Guds kjærlighet og nåde.

Kjære Gud, hør den bønn som jeg ber, for Jesu skyld, og please, ikke irriter deg over lystenningen!

Og takk for at du kjære Gud sender gode mennesker på vår vei, som unnskylder oss og taler godt om oss!

Nå tror jeg ikke at vi skal overanalysere dette. Det å tenne lys er en symbolsk menneskelig handling. I kirkelandskapet er det et symbol på at man f.eks. tenker på noen og/eller vil vise medfølelse med et medmenneske, som f.eks. ved et menneskes død. Trenger ingen bibelsk "godkjenning" for en slik handling. Det er ikke noe vi skal/må gjøre, men noe vi kan gjøre om vi har lyst.

Helt enig med deg!
Men nettopp det "å tenke på noen/eller vise medfølelse med et medmenneske" er jo ikke en spesifikk kristen handling, det gjør jo stort sett alle enten man er kristen eller ikke, heller ikke "å tenne et lys" er en spesikfikk kristen handling.

Poenget mitt er så om Bibelen sier noe om det "å tenne et lys" er en spesifik kristen handling, noe jeg ikke kan se den gjør. For meg er Bibelen den eneste autoritet jeg har å holde meg til, å jamstille "å tenne et lys" med hva Bibelen sier er ikke da for meg å "overanalysere"....vanskligere er det ikke for meg.

Dette er jo et kristent "diskusjonsforum"...da må jo det være fullt legitimt å diskutere det som tas opp i et innlegg som legges ut her...uten at man mener man "overanalyserer"..hvis ikke har det jo ingen hensikt å ha et "diskusjon"s-forum, spør du meg.

Men helt enig med deg, det" å tenne et lys "en symbolsk mennesklig handling"...men er det også en spesifikk kristen handling? Mitt svar på det er: Nei. Kanskje heller en verdsliggjøring/sekularisering av krikelandskapet?? I så fall det lett for alle kristne å vere med på det, det er etter mitt syn noe av svakheten med det å være et menneske, vi har "to naturer"...det er sannelig ikke alltid så lett å se hvem som er hvem for noen av oss.
På den annen side er jo kanskje nettopp den tidsånd vi har i verden i dag å vise "medfølelse", det ser vi vel tydelig i gammelmedia i dag? Men å tro at det er spesifikt kristent i alle sammenhenger blir etter mitt syn feil, da kan man etter mitt syn bli "godhetsapostler", noe som lett kan forveksles med det å være kristen...men slik er vi mennesker, ikke desto mindre da viktig å se hva Bibelen sier, spør du meg.

Men kanskje det da er greit å bare KUN se læremessig på dette, tenker jeg...og ikke som et angrep på noen som helst person som tenner et lys. Hva folk ønsker å gjøre bryr jeg meg svært lite om, vi er alle ufullkomne som mennesker, i så måte har jeg nok med mine egne handlinger og min kjødelige natur.
Derimot er jeg opptatt av hva Bibelen sier...det blir etter mitt syn noe helt annet. Kan vi skille følelser fra sak synes jeg det generelt sett er et godt utgangspunkt for å ha en kristen diskusjon/debatt.

Jeg tenner et lys for oss når vi har negative tanker og er skeptisk til om om andres handlinger er like kristne eller gode som våre egne handlinger, praksis og liv, og ber om at Gud må bløtgjøre våre hjerter slik at vi kan utdele gode ord til våre medmennesker, oppmuntre dem og takke dem, istedenfor å spre negative tanker og skeptisisme.

For når vi tenker negativt om vår søster eller broder, eller ikke klarer å unnskylde dem eller tenke så godt om dem som vi burde, trenger vi å bli oppvarmet av Guds kjærlighet og nåde.

Kjære Gud, hør den bønn som jeg ber, for Jesu skyld, og please, ikke irritert deg over lystenningen!

Og takk for at du kjære Gud sender gode mennesker på vår vei, som unnskylder oss og taler godt om oss!

Nordlending, nå skrev jeg nettopp min første kommentar her for IKKE å påpeke og skrive "negativt om andres handlinger og spre negative tanker og skeptisisme", slik du skriver, men KUN ta for meg rent læremessig hva Bibelen sier om "å tenne et lys" for noen.

Jeg har på ingen måte til hensikt å si noe negativt om de som tenner et lys for andre, hva andre gjør eller ikke gjør bryr jeg meg svært lite om, og irritert er jeg derfor over hodet ikke. Det er ikke mennesklige følelser jeg tar opp, men hva Bbelen rent læremessig sier, og jeg kan ikke se at den sier noe om å tenne lys for noen.

Men at vi har føleser og kan bli fornærmet, det har jeg full forståelse for, også din reaksjon på det jeg skriver, jeg er da et menneske med følelser jeg også. Men etter mitt syn er det et godt utgangspunkt for en kristen diskusjon å skille sak og følelser, spesielt når man skriver et innlegg på et kristent diskusjonforum, som dette jo er. Da må det etter mitt syn være lov å se saklig på hva Bibelen sier om det temaet ditt innlegg handler, derfor blir jeg heller ikke fornærmet over det du skriver.

Det var ikke uten grunn jeg i min første kommentar nevnte sendebrevet i Efesus i Åpenbaringsboken, jeg tror det "å tenne lys" vil vi kunne få svar på der og vil derfor siterer litt fra hva Øivind Andersen skriver i en bok, kommer tilbake til det. Å lese eller høre hva andre mener er i alle fall både læreikt og nyttig for meg, selv om jeg ikke skulle være enig med dem i ett og alt, etter mitt syn er det mange som har fått "ører til å høre hva Ånden sier"...ører har vi alle, men ikke alle har ører til å høre like godt kanskje?

Viser ellers til min forrige kommentar til StiigR og håper du har forståelse for det jeg skriver der.

Helt enig med deg! Men nettopp det "å tenke på noen/eller vise medfølelse med et medmenneske" er jo ikke en spesifikk kristen handling, det gjør jo stort sett alle enten man er kristen eller ikke, heller ikke "å tenne et lys" er en spesikfikk kristen handling.

Poenget mitt er så om Bibelen sier noe om det "å tenne et lys" er en spesifik kristen handling, noe jeg ikke kan se den gjør. For meg er Bibelen den eneste autoritet jeg har å holde meg til, å jamstille "å tenne et lys" med hva Bibelen sier er ikke da for meg å "overanalysere"....vanskligere er det ikke for meg.

Dette er jo et kristent "diskusjonsforum"...da må jo det være fullt legitimt å diskutere det som tas opp i et innlegg som legges ut her...uten at man mener man "overanalyserer"..hvis ikke har det jo ingen hensikt å ha et "diskusjon"s-forum, spør du meg.

Derimot er jeg opptatt av hva Bibelen sier...det blir etter mitt syn noe helt annet. Kan vi skille følelser fra sak synes jeg det generelt sett er et godt utgangspunkt for å ha en kristen diskusjon/debatt.

Det er fint at vi er enige. Ja dette er et kristent forum og jeg har ingenting imot at man kan debattere alt her, jeg bare undres noen ganger over hvorfor. Er det egentlig viktig? Du sier at Bibelen er den eneste autoritet du har å forholde deg til, men Bibelen kan ikke detaljstyre livet ditt. Den forteller deg ikke hva du skal spise, hvilke klær du skal velge eller hvilken bil du burde kjøpe. (Ja, jeg vet jeg setter dette på spissen nå, men det er for å få frem et poeng). Bibelen er full av gode råd for hvordan vi skal leve våre liv, men den gir oss ikke fasiten på alt herr i livet. Den kan ikke tas bokstavelig, den må tolkes. Bibelen kan ikke og skal ikke godkjenne alt vi gjør eller ikke gjør, men det er ikke feil å følge de rådene boka gir oss. Noen ganger må vi bare stole på det Gud har lagt ned i oss fra skapelsen av.

Vi er skapt av Gud. Han har skapt oss med følelser, empati og omsorg. Han har skapt oss med en egenvilje som gir oss muligheten til å ta egne valg. Guds Ånd i oss hjelper oss å velge hva som er rett og galt.

Det å tenne et lys er ikke en kristen handling i seg selv, men hva er egentlig en kristen handling? For meg er en kristen handling noe som speiler evangeliet. Jesus lærte oss at vi skulle "elske vår neste som oss selv". Han lærte oss også å elske hverandre slik han har elsket oss. Er det ikke da en kristen handling å vise omtanke, medfølelse og barmhjertighet? Er det ikke det vi gjør når vi tenner et lys i kirken, på slottsplassen eller på et ulykkessted?

Det er fint at vi er enige. Ja dette er et kristent forum og jeg har ingenting imot at man kan debattere alt her, jeg bare undres noen ganger over hvorfor. Er det egentlig viktig? Du sier at Bibelen er den eneste autoritet du har å forholde deg til, men Bibelen kan ikke detaljstyre livet ditt. Den forteller deg ikke hva du skal spise, hvilke klær du skal velge eller hvilken bil du burde kjøpe. (Ja, jeg vet jeg setter dette på spissen nå, men det er for å få frem et poeng). Bibelen er full av gode råd for hvordan vi skal leve våre liv, men den gir oss ikke fasiten på alt herr i livet. Den kan ikke tas bokstavelig, den må tolkes. Bibelen kan ikke og skal ikke godkjenne alt vi gjør eller ikke gjør, men det er ikke feil å følge de rådene boka gir oss. Noen ganger må vi bare stole på det Gud har lagt ned i oss fra skapelsen av.

Vi er skapt av Gud. Han har skapt oss med følelser, empati og omsorg. Han har skapt oss med en egenvilje som gir oss muligheten til å ta egne valg. Guds Ånd i oss hjelper oss å velge hva som er rett og galt.

Det å tenne et lys er ikke en kristen handling i seg selv, men hva er egentlig en kristen handling? For meg er en kristen handling noe som speiler evangeliet. Jesus lærte oss at vi skulle "elske vår neste som oss selv". Han lærte oss også å elske hverandre slik han har elsket oss. Er det ikke da en kristen handling å vise omtanke, medfølelse og barmhjertighet? Er det ikke det vi gjør når vi tenner et lys i kirken, på slottsplassen eller på et ulykkessted?

Takk for svar!Da går i alle fall diskusjonen videre .

Mange ting du tar opp her som etter mitt syn er verdt en diskusjon, derfor vil jeg ikke svare på det nå for ikke å avspore helt fra temaet i denne trådens innlegg, som ikke jeg har valgt, men som jeg mener likevel kan diskuteres, selv om det ikke er så viktig kanskje...eller kanskje nettopp er viktig for innleggets forfatter...alt etter hvordan man ser det?

For et frelst menneske er det viktige å være FØDT av Gud, ikke skapt av Gud, slik jeg ser det. Bare Adam og Eva ble skapt av Gud, heldigvis ble de senere også født av Gud, hvis ikke kunne nok ikke Gud ha forvist dem ut av Edens hage til leve i en verden som ble forbannet av Gud, uten å gå fortapt. Det var kanskje derfor Jesus sa: "Var dere ikke av denne verden måtte jeg ha tatt dere ut av verden"?...samtidig som han også at at "dere er ikke av denne verden". Begge deler har mening? Så ja, vi må leve i denne verden på godt og vondt, ikke trekke oss ut av den.

Bibelen fortalte nok jødene hva de skulle spise m.m, det ble det hedligvis forandring på. Jeg skulle jo ønske Bibelen også kunne fortalt meg hvilken bil jeg skulle ha, for den jeg har nå har jeg hatt en del reparasjoner på!

Takk for svar!Da går i alle fall diskusjonen videre .

Mange ting du tar opp her som etter mitt syn er verdt en diskusjon, derfor vil jeg ikke svare på det nå for ikke å avspore helt fra temaet i denne trådens innlegg, som ikke jeg har valgt, men som jeg mener likevel kan diskuteres, selv om det ikke er så viktig kanskje...eller kanskje nettopp er viktig for innleggets forfatter...alt etter hvordan man ser det?

For et frelst menneske er det viktige å være FØDT av Gud, ikke skapt av Gud, slik jeg ser det. Bare Adam og Eva ble skapt av Gud, heldigvis ble de senere også født av Gud, hvis ikke kunne nok ikke Gud ha forvist dem ut av Edens hage til leve i en verden som ble forbannet av Gud, uten å gå fortapt. Det var kanskje derfor Jesus sa: "Var dere ikke av denne verden måtte jeg ha tatt dere ut av verden"?...samtidig som han også at at "dere er ikke av denne verden". Begge deler har mening? Så ja, vi må leve i denne verden på godt og vondt, ikke trekke oss ut av den.

Bibelen fortalte nok jødene hva de skulle spise m.m, det ble det hedligvis forandring på. Jeg skulle jo ønske Bibelen også kunne fortalt meg hvilken bil jeg skulle ha, for den jeg har nå har jeg hatt en del reparasjoner på!

Godt å se at du har humor
Du har rett i at loven jødene var under (thoraen) har klare regler for både mat og klær. Vi som ikke er under loven, slipper dette og kan velge selv .