KristenDate på iOS og Android
Radio 316
Godsmoment
Godsmoment sier: Vil du bli kjent med nye, single kristne? Bli med på fest i Misjonskirken Syd i Oslo 14. februar. 30-55 år. Skriv for mer info. Velkommen!
Skriv i megafonen

Forum >> Religion og tro >> Debatt


Åpne profilen til pensjon

Når du har mistet troen på deg selv - DA har LOVEN gjort sin gjerning!

Den kjente forfatter og forkynner Øivind Andersen, du kan google ham, skrev mye om loven, og holdt mange taler om den. Mange av talene hans ble tatt opp på lydbånd og kan høres på internett. 

Her kommer en av hans taler, jeg trenger noen kommentarer for å få med hele, så jeg ber om at ingen kommenterer før hele talen er ferdig, skriver da SLUTT. 
Viser side 1 av 2 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste
Åpne profilen til pensjon
Jeg vil få lese fra Rom. 7, 7-13: 


Hva skal vi da si? Er loven synd?
Langt derifra!
Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret kjente jeg ikke dersom loven ikke hadde sagt: Du skal ikke begjære!
Men synden tok anledningen (benyttet seg av) budet og virket all slags begjær i meg. For uten lov er synden død. 
Jeg levde en tid uten lov, men da budet kom ble synden levende igjen. Jeg, derimot, døde. Og budet som var til liv, det bel funnet meg til død. For synden tok anledning av budet og dåret meg og drepte meg ved det. 
Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt. Er da det som er godt blitt meg til død?
Langt derifra!
Men det var synden, for at den skulle vise seg som synd i det den voldte meg i døden ved det som var godt.
 


Her hører vi hvordan det går når et menneske møter loven.
For å få en oversikt over hva dette avsnittet inneholder, vil jeg sammenfatte det i tre stadier.
Loven virker i og for seg på samme måte på alle mennesker. Lovens virkning er bare en. Likevel vil den komme til å få forskjellig virkning på de forskjellige fordi de forskjellige stiller seg så ulikt til Guds hellige lov. 
Og som sagt, for å gjøre det kort og lettere å huske, skal vi dele det i tre stadier.

DET FØRSTE STADIUM:
Det er det Paulus karakteriserer med disse ordene:
Uten lov er synden død.
Det er mange mennesker som vet at Gud er rettferdig, men de hal aldri møtt Gud som en hellig Gud. De kan se sin synd uten at de får noe større vanskeligheter av det. De sier som så:
"Vi kan da få tilgivelse, for Gud vil vel tilgi oss for Jesu skyld, så får vi gjøre så godt vi kan!
Vi får innrette vårt liv som best det er mulig for oss.
Og vi vet vel det at vi ikke holder mål, vi er ikke fullkomne!
Men som sagt, vi får be om tilgivelse for det som vi ikke greier!
Og Gud kan da ikke forlange mer enn det vi er i stand til."

DETTE ER Å LEVE UTEN LOV!
Dette er veien til fortapelsen!

Og på denne veien går mange mennesker i dag.
Åpne profilen til pensjon
(fortsettelse)

På denne veien var også Paulus i tiden før han møtte Jesus. 
Når han sier han var uten lov så betyr det på ingen måte at han ikke hadde kjennskap til den. Han kunne jo hele Det Gamle Testamentet utenat!
Og like fra sin barndom hadde han kjent til loven, med dens bud og forbud. Det manglet ingen ting på det.

Selv sier han at han var ulastelig etter loven. Ingen kunne sette fingeren på ett eneste punkt i hans liv og si han sviktet etter loven. Guds ord motsier aldri dette hos Paulus. Likevel var han i denne tiden ingen god mann. Han gjorde med sine lovgjerninger ikke en eneste god gjerning. Tvert imot var han en morder!
Han fnyste av vold mot de kristne, og unnså seg ikke for å ta deres liv hvis han mente det var nødvendig.
Som en har sagt så treffende, fariseerne ble onde i selve sitt forsøk på å bli gode. Det gjaldt Paulus, og det gjeløder mange mennesker også i dag. 

Noen lever i åpenbare synder, andre prøver å leve etter lovgjerninger, men de har det til felles: de kjenner ikke loven, og synden er som død i dem!
De tror at de kan leve med Gud på denne måten og vet ikke sannheten om seg selv. 

Dette blir annerledes når vi kommer til "det andre stadium":
Åpne profilen til pensjon
(fortsettelse)

DET ANDRE STADIUM:
Da budet kom...sier Paulus. 
Det er et meget godt uttrykk.
Da jeg ble truffet, sier vi.
Det er ikke mange synder Gud behøver å peke på i vårt liv for at vi skal bli truffet. 
Det kan være bare en eneste synd.
Når et menneske er vakt, når det hører evangeliet og får kallet til omvendelse, og når det begynner å tenke med seg selv: "Ja, nå må jeg bli annerledes!"  -  da blir det gjerne truffet av Gud. 
Og etter at et menneske er truffet er det aldri mer det samme som før. 
Enten bøyer et menneske seg, og da begynner en helt ny utvikling i det menneskets liv.
Eller så motstår han/hun seg det, og vet siden at han/hun har motstått sannheten. Han vi siden gå med den bevistthet i sin samvittighet, at han var kalt av Gud, Gud hadde møtt ham og vist ham sannheten, men han ville ikke bøye seg!

Den som bøyer seg, han kommer inn under det jeg kaller "det andre stadium".
Det kan vi best karakterisere av en stadig voksende erkjennelse av hva synd egentlig er for noe. En stadig voksende erkjennelse av HVEM jeg egentlig er,  og HVA jeg egentlig er.

Paulus sier, som jeg siterte: 
Jeg levde en tid uten lov, men da bidet kom, da livent synden opp ...står det egenlig i grunnteksten.
Da budet kom, da kom det liv i synden!
Jeg, derimot, døde.
For synden tok anledningg av (benyttet seg av) budet og dåret (narret og bedro) meg og drepte meg ved det. 

Vi tar oss sammen!
Vi sier til oss selv: 
"Nå må jeg ta det alvorlig med Guds vilje!
Nå må jeg bli annerledes!"....så setter vi all vår vilje bakom.

Og nettopp det at vi vet at vi setter vår vilje bakom våre ord, gir en ganske stor frimodighet ofte til å begynne med. Den som er truffet av sannheten og vet han har bøyd seg for Gud og erkjent sannheten om seg selv slik den er...og samtidig vet at nå har jeg virkelig gått inn for å ta det alvorlig med mitt Guds-forhold...han får ofte i første omgang ganske stor frimodighet!

Og en er temmelig frimodig mange ganger i sitt vitnesbyrd, ikke minst overfopr eldre kristne som man mener taler for mye om sin egen elendighet og skrøpelighet, at de kommer til kort ved slike ting. 
"Nei, nå gjelder det å ta det alvorlig!"
"Nå gjelder det å være hundre prosent kristen!"

Nå skal man innrette seg etter Guds ord, nå skal man gjøre det Gud påbyr, så skal man la være det Gud forbyr! 
Og så begynner det....men det varer ikke så lenge før man oppdager at man ikke greier det!
Det er det første. 
Men det stanser nok ikke med det!
Åpne profilen til pensjon
(fortsettelse)

Når man ikke greier det så oppdager man at det er fordi motivene bakom, de er nok ikke så gode likevel! Når det kommer til stykket så oppdager jeg at jeg har lysst til synd! Jeg vil synd, faktisk! Det begynner å gå galt med meg i kampen mot synd!
Det er akkurat som synden tar anledning av/benytter seg av budet, akkurat slik Paulus skriver.
I stedet for at det skal gå meg bedre, går det meg ille!
Og det stanser nok ikke med det!
Jeg begynner å få se inn i et hjerte som ikke slett ikke er ærlig. Det er så mye småfusk , så mye uredelighet, jeg er så innvortes frynset, jeg holder ikke mål, jeg blir fratatt enhver unnskyldning...der jeg står!'Jeg som begynte og trodde jeg skulle gjøre det så godt!
Jeg står der med mine forsøk fullstendig dømt og anklaget!
For det er ikke bare det at jeg har mislykket fullstendig, men jeg ser bakom er det en ond vilje!
Det er simpelten Guds-fiendskap i meg!
Jeg ser noe jeg aldri har sett før.

Og etter som dette går, så kjenner jeg hvor hard, kald og likegyldig og upåvirkelig jeg er! Resultatet er at etter korte eller lengre tid, så står jeg overfor Gud dømt og anklaget og har ingen ting å unnskylde meg med, ingen ting å forsvare meg med. Det verste er at jeg vet ikke hvordan dette skal ende. For jeg ser ingen utvei eller fremtid!

Dette karakteriserer jeg altså som "det andre stadium". 

Her er en større erkjennelse av HVEM og HVA jeg egentlig er i meg selv. 
Men her er det dessverre at mange blir bare stående.
Ordet får ikke føre dem lenger. 
Og det kommer av at de ser ikke evangeliet riktig slik de skulle, samtidig med at de opplever disse tingene.

Når kvelden kommer ber de om tilgivelse for sin synd.
Og så sier det til Gud:
"Nå må du hjelpe meg at jeg blir bedre i morgen!"
Så tenker de med seg selv:
"Nå må jeg våke og be og ta meg sammen!"

Og så håper de at ved Guds KRAFT så SKAL det da bli bedre med meg!

Så kommer neste kveld, og det er likedan, like elendig. 
Men stadig heter det: "Siden, siden...siden en gang skal det vel ved Guds nåde bli bedre med meg!"

Den arme sjel kan ikke begripe at det er nettopp DET den ikke har i sin makt...å våke, be, å ta seg i vare og bli gudfryktig!
Ja, at vi har ikke makt til å styre våre tanker!
At vi ikke kan TENKE noe av oss selv!
Men at i Kristus må vi gjøre alt for å frelse det fortapte!

Og med det kommer jeg til det som jeg vil karakterisere som det "det tredje stadium", det som loven skal ta sikte på å utrette: 
Åpne profilen til pensjon
(fortsettelse): 

DET TREDJE STADIUM: (det som loven tar sikte på å utrette)

Jeg må innse at det er ikke stoff i meg som Gud kan gjøre noe ut av.

Like siden oldkirken har det vært brukt et bilde her, det er brukt av en av kirkefedrene: 
Om snekkeren som arbeider med et råttent materiale. 
Snekkeren kan være dyktig nok. Verktøyet godt. 
Snekkeren legger all sin kraft i det, men jo mer han arbeider med det, desto fortere går alt sammen i stykker, fordi materialet er råttent og går i stykker. 

Jeg husker det var slik med meg da jeg opplevde dette første gang, jeg har opplevd det mange ganger siden kan du tro, om meg selv: 

Det er med deg og med meg, som vi ikke så til å begynne med: 
Det er ikke stoff i oss!
Det er noe som ikke en gang Gud kan gjøre!
Det er noe som er UMULIG for loven FORDI DEN BLE MAKTESLØS VED (på grunn av) KJØDET (Rom. 8, 3), det gamle mennesket som er i deg og meg. 
Og det er som Guds hensikt og vilje med oss når vi kjemper på denne måten, er å få oss til å se at ALT ER FORBI med oss!

Når har da loven gjort sin gjerning?
NÅR DU HAR MISTET TROEN PÅ DEG SELV!


Det betyr at du har mistet troen på at Gud kan gjøre noe ut av deg ved dine naturlige forutsetninger.

Det er ikke bare at du ikke kan noe av egen kraft, men det hjelper en gang ikke om du får Guds kraft...det er ikke noe stoff i deg som holder!

Du må miste troen på deg selv!

DA, forstår du, da er det at evangeliet for alvor kan få vise deg hva vi har i Jesus! 
(det skal vi gå over til i neste leksjon).


                                                                    SLUTT
Åpne profilen til pensjon
Nå er talen til Øivind Andersen slutt. 



Talen kan etter mitt syn sammenfattes i det Paulus sier i Galaterbrevet 3, 24: 

"Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av TRO."

En "tuktemester": "huslærer", "som lærer opp og oppdrar"


Øivind Andersen har holdt mange taler om loven, også om "Kristendom og fariseeisme" på YouTube, ca 19 minutter (tror jeg)...anbefales å høre av alle. 

Etter mitt syn er det naturlig for vårt syndige kjød, vår syndige natur, at vi vil gjøre oss bedre selv, den som nekter for det er vel ikke ærlig, i alle fall sliter jeg med det. Men det er KUN Kristus som kan frelse oss: 

"Av nåde, ER (ikke skal bli!) dere frelst, ved TRO!" (Ef. 2, 8)...."For vi er hans verk" (v.10)og ikke vårt eget strevs verk!
Åpne profilen til Joseph
ef. 2, 8

"for av nåde er dere frelst, ved tro..."
Så....vi tror at jesus kristus er guds sønn og dermed er vi inne nåden og på vei til evig liv...er det så enkelt ?
nei, faktisk ikke i følge bibelen. hva legger vi i denne troen ??

i joh. 3, 2 - 3 står det;

"..rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra gud. for ingen kan gjøre de tegnene du gjør , uten at gud er med ham. jesus svarte: sannelig, sannelig jeg sier deg: den som ikke er født på ny kan ikke se guds rike"...
Den troen som det står om i bl.a ef. 2,8 er altså en tro som fører til noe mer enn bare å konstatere at jesus kristus er guds sønn.  det er en tro som ikke bare fører til at man intellektuelt tror, men en tro som skaper en overgivelse, en omvendelse, der man gjør jesus kristus som herre i sitt liv. født på ny betyr at man ser på alt med nye øyne, om troen ikke fører til noen forandring i ens liv kan man umulig være født på ny. de som opplever den nye fødsel vet at noe spesielt har skjedd, for det er en åndelig fødsel. Noe er fornadret i ens innerste vesen. den hellige ånd  har kommet inn  i deg.
Frelsen ligger altså i å bli født på ny. Stopper det der ? Nei, Guds plan er at vi skal bære mye frukt. 
Ånden kan ikke lede deg i fruktbare gjerninger,  om du ikke er født på ny OG har søkt og mottatt den hellige Ånds kraft (åndsdåpen).

1. kor. 4, 20: "guds rike består ikke i ord, men i kraft"...den hellige ånd sin kraft...

jak 2:14 hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? kan vel troen frelse ham?

jak 2:17 slik er det også med troen: har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.

jak 2:24 dere ser altså at mennesket blir regnet som rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro

obs- de gjerningene som det står om i jak. har ingen ting med lov-nåde debatten å gjøre. De gjerningene det er snakk om her er de lysets gjerninger som viser at Jesus Kristus er herre i ens liv.

Det er altså mulig å tro at Jesus Kristus er Guds sønn og likevel være på vei til fortapelsen.
Som tidligere nevnt, Satan vet også hvem Jesus Kristus er...
Mine tanke går spesielt til den falske kirkens "gjerninger" opp gjennom historien og fortsatt i dag; 
Litturgi, menneske bud, styrt av mennesker, tomme bekjennelser, press, tvang, overgrep, makt og penger...you name it...
Åpne profilen til Joseph
Forts:

Jeg (jeg også kan ta feil) vil beskrive det som tre tilstander troende mennesker kan befinne seg i:

1) De tror på "Gud" og vet hvem Jesus Kristus er, de leser til og med mye i bibelen, men Jesus Kristus  er ikke Herre i deres liv, de er ikke født på ny,  dermed er de i nåværende tilstand ikke frelst.
2) De tror på Jesus Kristus og han er Herre i deres liv, dermed er de for øyeblikket frelst og må "holde ut til enden" (forbli frelst til de dør).
3) Som de på 2) , men i tillegg er de døpt i Den Hellige ånd slik at de har mottatt Guds kraft. De kan dermed finne sin rette plass på Kristi kropp og virke i sitt kall. 
Enhver prest, forkynner, evengalist..osv..som prøver å utføre en tjeneste uten Den Hellige Ånd, er dømt til å mislykkes i å gjøre Guds vilje for den posisjonen de har tatt på seg (det er ikke nødvendigvis den posisjonen Gud har planlagt de skal ha)  fordi de ikke mottar åpenbaring. 
De står i stor fare for å villede mennesker. Det er jo bare å se på mange av prestene i Statskirken. 
Åpne profilen til pensjon
ef. 2, 8

"for av nåde er dere frelst, ved tro..."
Så....vi tror at jesus kristus er guds sønn og dermed er vi inne nåden og på vei til evig liv...er det så enkelt ?
nei, faktisk ikke i følge bibelen. hva legger vi i denne troen ??

i joh. 3, 2 - 3 står det;

"..rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra gud. for ingen kan gjøre de tegnene du gjør , uten at gud er med ham. jesus svarte: sannelig, sannelig jeg sier deg: den som ikke er født på ny kan ikke se guds rike"...
Den troen som det står om i bl.a ef. 2,8 er altså en tro som fører til noe mer enn bare å konstatere at jesus kristus er guds sønn.  det er en tro som ikke bare fører til at man intellektuelt tror, men en tro som skaper en overgivelse, en omvendelse, der man gjør jesus kristus som herre i sitt liv. født på ny betyr at man ser på alt med nye øyne, om troen ikke fører til noen forandring i ens liv kan man umulig være født på ny. de som opplever den nye fødsel vet at noe spesielt har skjedd, for det er en åndelig fødsel. Noe er fornadret i ens innerste vesen. den hellige ånd  har kommet inn  i deg.
Frelsen ligger altså i å bli født på ny. Stopper det der ? Nei, Guds plan er at vi skal bære mye frukt. 
Ånden kan ikke lede deg i fruktbare gjerninger,  om du ikke er født på ny OG har søkt og mottatt den hellige Ånds kraft (åndsdåpen).



Temaet i denne tråden er hva LOVENS hensikt og virkning er. 
Nå tar du opp flere andre ting, bl.a. vanndåp, åndsdåp og å være født på ny, slik vi leser om det i evangeliene og i Apostelgjerningene. Etter mitt syn tok alt dette slutt, blant annet fordi  i Ef. 1 står det

7 I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes ridkom (det er jo dette vi tror), etter sin nådes rikdom. 8 Denne nåden har han gitt oss i rikt mål....9 da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet...10 om en husholdning i tidenes fylde....11 i ham har vi fått del i arven...13 i ham har også dere, da dere fikk HØRE sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere,  DA DERE KOM TIL TROEN, FÅTT TIL INNSEGL DEN HELLIG ÅND..."


Det er jo alt dette vi tror, ikke bare at Jesus var Guds Sønn. Som vår stedfortreder tok han den straff vi skulle hatt på seg selv. Det er jo dette som er evangeliet. 

Den Hellige Ånd har vi fått som "innsegl" (v. 13) og som "pant" (v. 14), vi får den i TROEN sier Paulus  her i vers 13...og det er nettopp den, som innselg og pant, som gjør vi kommer inn i Guds rike.  Men slik jeg forstå deg stiller du andre krav til å komme inn i Guds rike....det er jeg ikke enig i, det blir for mye å ta opp her.
Åpne profilen til pensjon


jak 2:14 hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? kan vel troen frelse ham?

jak 2:17 slik er det også med troen: har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.

jak 2:24 dere ser altså at mennesket blir regnet som rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro

/quote]


Alt du har sitert fra Bibelen i begge dine kommentarer er jo helt rett, men jeg er ikke enig i din mening om det. 

Når du siterer fra Johannes, og fra Jakobs brev, så var jo de jødiske apostler, som sammen med Peter (hadde hovedansvaret) forkynte "gjenopprettelsen av riket for Israel" (Apg. 1, 6), "gjenoppbyggingen av Davids falne hytte" (Apg. 15, 16) og "løftene etter fedrene"  (som nevnes flere ganger i samme bok). Dette var budskapet til jødene i hele apostelgjernings tiden, at Jesus skulle komme tilbake og gi dem det jordiske 1000-årsriket. 
Paulus ble valgt til "hedningenes apostel"....han også forkynte det samme i hele apostelgjerningsperioden til de hedninger  som gikk over til jødenes tro (messiansk jødedom) -  "jøde først, så greker" -  men dette er etter mitt syn ikke kristendom, for til oss hedninger i dag sier han at vi er "satt i himmelen med ham" (Ef. 2, 6)...men den messianske jødedoms første mål var å komme inn i 1000-årsriket. Men jødene lot seg ikke frelse, så riket ble ikke opprettet da, selv om Jesus sa: "Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte hus av Israels hus." 
Dermed er den praksis som var med vanndåp og åndsdåp som du nevner fra denne tiden tatt slutt. Etter mitt syn er det praksis i messiansk jødedom. I begge korinterbrevene, hvor vi også finner dette med åndsgavene, finner vi også tydelig praksiser fra messiansk jødedom...jeg får vel kanskje skrive et innlegg om dette så du får se hva jeg mener. Begge disse brevene var skrevet i apostlegjerningstiden. 

Men i ca i år 63, etter at apost.tiden var slutt, skrev Paulus i Ef.brevet kap. 4 "han (Gud) er det som GAV noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere..." (v. 11)....Paulus skriver her GAV...han skriver ikke "gir"...da må det etter mitt syn være noe som har tatt slutt. 

Jeg mener at blander man det som de jødiske apostlene forkynte med det Paulus som hedningenes apostel forkynner, og som den som skulle fullføre Guds ord (Kol. 1, 25), ja, da blir det to forskjellige lærer som blandes. Det er etter mitt syn feil å gjøre. 
Viser side 1 av 2 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste