Det med kjemi er vel et ganske moderne begrep. Hvis du hadde spurt en person for et par generasjoner siden om kjemien i et forhold er jeg temmelig sikker på at han/hun ville kikket spørrende. Det med å skulle basere seg på "kjemisk tiltrekning" i et forhold er vel en luksus som våre forfedre ikke kunne unne seg. I en tid da de fleste stort sett ikke beveget seg utenfor bygda eller byen de bodde i, valgte man seg partnere fra nærmiljøet, ofte ut i fra praktiske grunner slik en fortsatt ofte ser det i u-land. Mer eller mindre arrangerte ekteskap var vel ganske vanlig, og ofte giftet man seg innad i familien med sin kusine f.eks.
Personlig synes jeg at det med kjemi er litt oppskrytt. Det er på en måte en liten "luksus" å skulle kunne velge seg en partner bare fordi man i en innledende fase føler at en kommer godt overens i samtaler osv. osv. Noen ganger kan det sikkert også være temmelig villedende. Jeg sier ikke at det ikke er viktig, men i eldre tider var de mer praktiske følgene av det å skulle inngå et forhold antagelig mye mer viktige enn følelser. Hvor flink var han til å jobbe, dyrke jorda og snekre? Hvor flink var hun til å lage mat, ta seg av barn og sy f.eks? Jeg tror at når forholdet fungerte slik man ønsket, så kom i de fleste tilfellene også følelsene etterhvert, selv om de kanskje ikke hadde vært der innledningsvis. Det er ikke sikkert at han eller hun fikk den de ønsket i utgangspunktet, eller fordi det var få mulige partnere tilgjengelige.
Jeg tror vi ser litt for mye til den moderne pressen av og til og lar oss påvirke av en overfladisk holdning. Vi leser side opp og side ned i diverse ukeblader og annen media om "passer han/hun for meg" osv. Eller vi kan være medlemmer av datingsider på nettet og få opp et tall som angivelig skal angi hvor godt vi passer sammen med den og den personen. Hvor relevant er dette?
Det er interessant å se på Jacob i det gamle Testamentet i denne sammenhengen, han som blei stamfar til Israels 12 stammer. (Tar bibelversene nedenfor på nynorsk siden jeg synes det er vakrere.. :))
1. Mos. 28 Då kalla Isak Jakob til seg, velsigna han og sa til han: «Du skal ikkje ta deg ei kone mellom kvinnene i Kanaan! 2 Gjer deg ferdig og far til Mesopotamia, til huset åt Betuel, morfar din! Der skal du ta deg ei kone mellom døtrene til Laban, morbror din. 3 Måtte Gud Den Allmektige velsigna deg og la ætta di veksa og aukast, så du vert til ei samling med ætter. 4 Måtte han gje både deg og ætta di velsigninga åt Abraham, så du kan ta i eige det landet du no held til i, det som Gud gav Abraham.»
For det første ser vi at det var Isak som bestemte hvem Jacob skulle gifte seg med, eller i det minste oppfordret ham. Dette er hva vi i dag ville kalt et arrangert ekteskap, til og med innad i en familie.
For det andre ser vi at det er en hensikt bak, eller to. Jakob ville ikke han skulle gifte seg med en av de lokale kvinnene (fordi de var av ætter som var avgudsdyrkere), og hensikten var klar: Han skulle få barn og ætten skulle øke! Dette minner om hva Gud sa til Adam og Noah. Gud sa at at han skulle ta Eva til kone, og de skulle være ett (1. Mos. 2