På grunn av alle de storslagne ting Jehova Gud gjennom sin Sønn hadde gjort for de troende i det første århundre, hadde de god grunn til å føle seg tilskyndt til å bære fram åndelige offer. De var en gang i mørke og uten håp. Men de var en del av verden, var de underlagt dens fyrste, Satan, mørkets makt. (Joh 14:30) (Kol 1:13) De ikke jødiske folkeslagene var praktisk talt uvitende om den sanne Gud og hans hensikter. De stod ikke i et godt forhold til ham. Apostelen Peter henledet oppmerksomheten på denne kjensgjerning da han sa: Før var dere ikke et folk, men nå er dere blitt Guds folk. Før hadde dere ikke fått barmhjertighet, men nå har dere funnet barmhjertighet. (1.Peter 2:10)
Ja, ved å ta imot Jesus Kristus var både jøder og ikke jøder blitt en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom. (1.Peter 2:9) De var utvalgt av Gud som hans folk, de var kalt til å være konger og prester sammen med Jesus Kristus og de utgjorde en nasjon som var satt til side for et hellig formål og var kjøpt som den Høyestes eiendom med hans Sønn uvurderlige blod. (2.Mos 19:5-6)(Åp 5:9-10) De åndelige israelitter ble virkelig på en enestående måte vist barmhjertighet. De som tilhørte denne hellige nasjon, fikk guddommelig opplysning og dessuten lys i form av Guds gunst. Det var noe helt annet enn den gang da de var i mørke, fremmedgjort for den Høyeste og uvitende om hans vilje og hensikt.
Ettersom Jehova hadde anerkjent disse Jesu Kristi disipler og vist dem sin ufortjente gunst, følte de seg tilskyndt til å forkynne for alle hva den Høyeste hadde gjort for dem ved sin Sønn. De kunne ganske enkelt ikke la være å tale om sin himmelske Fars storverk, om hans vidunderlige gjerninger. I dag bør alle sanne Jesu Kristi disipler, også de som utgjør den store skare og som har tilknytning til denne (hellige nasjon) på lignende måte føle seg tilskyndt til å leve et rettskaffent liv og hjelpe andre til å oppnå Guds godkjennelse. (Åp 7:9-15) Vi bør av hjertet ønske å anstrenge oss for å hjelpe dem som har et åndelig behov. Det at vi på den måten etterligner Guds Sønn, vil gjøre vårt liv langt rikere. Det kan bringe oss stor glede å gjøre vårt liv langt rikere. Det kan bringe oss stor glede å gjøre våre medmennesker lykkelige, å trøste dem og styrke dem.(Apgj 20:35)
Til gjengjeld vil de som vi hjelper på en uselvisk måte ved å bruke vår tid og våre krefter og midler, vise oss sin hengivenhet og takknemlighet. Og selv om noen kanskje unnlater å vise takknemlighet, vil vi likevel ha den dype tilfredshet det gir å vite at vi har behaget vår himmelske Far. Når vi gjør hans vilje, kan vi dessuten være forvisset om at han vil hjelpe oss og lede oss. (1.Joh 3:22) Ja, vi vil bli rikelig velsignet av Jehova Gud når vi følger det eksempel som ble satt av hans Sønn, som er så dyrebar i hans øyne.