Har dere tenkt på dette?
er vi kristne kun i kirkebygningen? og når vi kommer ut er vi som hedningen/folk flest
Det står skrevet
Matt 10:32-33
32 Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.
33 Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
(når vi er på jobb, ute på byen, ferie, familietreff, går tur i skogen og i andre sosiale arenaer,
og møter på mennesker fornekter vi eller prøver å skjule at vi er troende. vis det er tilfelle at vi ikke velger å kjennes ved Kristus for menneskene,
blir også vi fornektet og frelsen er ikke vårt lodd/del.
Heller ikke skal vi elske et menneske om det så er far eller mor, datter eller sønn,
eller noe annet menneske mer enn Gud, for gjør vi det er vi heller ikke verdig til å bære navnet Kristne.
for mange bærer med seg den tanken at om jeg er snill og grei og lever slik kardemommeloven sier og forøvrige vandrer sine egne veier er en Kristne, men her vil jeg si at det er feil,
for vi er ikke kalt Kun til å være vann som flytter gjennom strømmen på livets reise,
Nei vi er kalt til å være salt som krydrer menneskenes tilværelse med Guds ord og våre livs vitnesbyrd at vi sette Kristus i første rekke av våre liv. for vi er et brev lest av alle
1joh 1:6-8
6 Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten.
7 Dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
(Jesus valgt å være tro mot Guds ord, selv om skikkene/tradisjonene, familie, de som representert tro, men ikke var trofaste, andre mennesker tanker og forhold til virkeligheten/livet ikke var tro mot skriften.
velger vi å stå for sannheten på samme grunnlag?)