Debatt

Opprettet 22.02.2026 av BEC, dame, 45 år, Hordaland.

Singel i menighet!!

Hvordan synes dere det er å være singel i menighet?

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

#1. Postet 23.02.2026 av Cinen

Akkurat den biten synes jeg er vanskelig. Jeg ble også frelst da jeg var rundt 50 og har egentlig følt meg på utsiden. De fleste er vel etabler med barn, barnebarn og alle kjenner hverandre og har hatt et langt kristenliv m samme gjeng.
Lite er tilpasset og lagt til rette for denne gruppen i min menighet. Jeg har nevnt at jeg ikke har følt meg helt inkludert, men virker som om det har nådd inn. Kirka, iallefall bønneteamet, har visst at jeg har hatt masse utfordringer ("alle" rundt meg var syke og døde, jeg flyttet, datter syk osv) men har måttet takle alt alene. De har visst at jeg har sittet alene på julaften noen juler, men...
Jeg har gått med tanken på at noe for ensomme/single burde settes igang. Noen møtekvelder, uten at det nødvendigvis skal være et sjekkested.
Hvordan er din opplevelse?

Svar | Siter | Varsle

#2. Postet 05.09.2026 av Simone77

Den kjipe delen er når pastorene snakker om par-kurs eller ungevoksne å så er du midtimellom... I menigheten min finnes det ein gruppa for "ungevoksne" men kva det egenlig er, er "studentar". Eg sko ønska at det fantes eit forum i alle menigheitar for "støtte single medlemmar". At uansett alder for oss som er single, kunne få møtas. Kanskje på rotasjon i heimen eller hos ein av pastorane hvis det er mange. Enten det er støtte til å oppmuntra oss til å fokusera mer på Jesus, eller ha ativitetar som gjer at me blir mer kjent på tvers

.

Det er jo også noko fint med å vere singel, Jesus var jo singel. Men møje av det menigheita snakker er ekteskap dit å ekteskap hit... å då blir det vanskeleg...

Eg har funnet ut at det er bare ved hjelp av Gud som eg kommer å komme i kontakt med ein mann, mest fordi eg er voksen fulltidstudent og jobbar 60% ved siden av studiet mitt

. Eg veit ikkje kor eg sko "søkje meg" for å bli kjent med noken nye folk når eg både er student og jobbar. Eg prøvar i tillegg å vera aktiv i menigheita min.

Svar | Siter | Varsle

#3. Postet 07.09.2026 av Tjooghei

Fort gjort å falle utenfor tenker jeg. Det heter seg jo at like barn liker best. Småbarnsforeldre er med småbarnsforeldre, ektepar med ektepar osv. Det er forsåvidt ganske normalt, men hvis man da er singel, så havner man litt ofte utenfor og det er ikke alle single man har noe til felles med heller. Nå er jeg introvert og har god kontakt med noen få kristne brødre, så jeg klarer meg godt.

Svar | Siter | Varsle

#4. Postet 10.09.2026 av Inia

Mange menigheter har bibelgrupper i hjemmet i tillegg til Gudstjenestene.

Det er veldig positivt for da blir man kjent med de som er i gruppen, den samhørighetsfølelsen og vennskapsbånd som knyttes i en slik gruppe kan gjøre at en føler seg hjemme i menigheten på en ny måte selv om menigheten er stor.

Menigheten bør ikke ligne på verden med rockemusikk, uro, osv. da vil ikke alle uansett føle seg hjemme bibelgruppe eller ikke.

Svar | Siter | Varsle

#5. Postet 10.09.2026 av sofie777

I min lille menighet (under 100 pers) har vi noe vi kaller 45+. Et par ganger i halvåret kommer vi sammen hjemme hos noen og spiser god mat og koser oss ut over kvelden. Det er mest par, men jeg har fått være med hver gang. Nå er det 1-2 andre mer eller mindre single som også er der (skilte, enke/menn?) og det er kjekt. Bortsett fra at jeg ikke har førerkort og det er langt unna av og til (det blir løst), så er dette koselige kvelder. Det er mer snakk om fellesskap enn bleieskift osv. som det var i vår på smågruppen jeg var i da. Tre damer som er gravide av 6-7 faste damer, ble litt rart. Nå har vi flyttet litt rundt på folk, så det er bare voksne (35 år og oppover) i min gruppe. Vi har altså smågrupper annenhver uke for kvinner og annenhver for menn sånn at den ene kan passe barn når den andre er på gruppe (men babyer er tillatt på damegruppen når de er for små). Jeg føler meg av og til alene som eneste single i min aldersgruppe, men jeg sitter bak dataskjermen og ler med mennene i tekniker-gruppen, så der er jeg nesten som en av dem. Det er mer når jeg kommer hjem at jeg skulle hatt en armkrok og noen å dratt på turer med.

Svar | Siter | Varsle

#6. Postet i går kl 15:42 av compaq

De kristne kan være fullverdige tjener enten de er enslige eller gift. En som er ugift, har i virkeligheten større personlig frihet og mer tid til tjenensten. Da Paulus anbefalte den enslige stand, sa han: Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til....(1.kor 7:32-34 )

Fysisk, mental og åndelig modenhet gjør så til en fullverdig Guds tjener. Jesus Kristus trengte ingen ektefelle for å være Jehova Guds tjener og den som løsepengen skulle tilveiebringe gjennom. Fordi Jesus var ugift, var han fri til å bruke alle sine evner og krefter i tjenesten. Hans ugifte stand avvek sterk fra den jødiske norm som la vekt på ekteskap og barn. Jesus var ikke desto mindre fullt ut i stand til å fullføre sin gudgitte arbeid. (Joh 17:3-4)

Svar | Siter | Varsle

Mathilde sier: Ønsker alle på KD en fin helg 🥰

Skriv Skriv her Skriv i megafonen