I dagens datingverden ser vi samme mønster overalt: Kvinner får mange likes og meldinger, mens menn får få. Menn sender meldinger, men får sjelden svar. Kvinner mottar masse oppmerksomhet, men responderer sjelden.
Det merkelige er at vi jo er på datingapper av samme grunn – enten vi er menn eller kvinner. Vi ønsker kontakt, en relasjon, en mulighet til kjærlighet. Likevel virker det som om mange ikke egentlig vil engasjere seg.
Og blant kristne er mønsteret nøyaktig det samme. Selv i kirken eller i kristne miljøer finner vi sjelden kjærligheten, og kristne datingapper endrer ikke på det. Kvinner får masse interesse uten å svare, menn får knapt noen interesse i det hele tatt.
Da må vi spørre: Hvorfor er vi der, hvis vi ikke viser interesse tilbake?
Hele poenget med en datingapp er jo å møte et menneske man ikke kjenner fra før – ta initiativ, svare, være åpen for muligheten til at noe kan vokse.
Hvis vi ikke våger å skrive, ikke svarer, og ikke gir noen en sjanse, så er det kanskje ikke appene som er problemet… men hvordan vi bruker dem.
Kjærligheten finner vi ikke ved å vente.
Den kommer når to mennesker faktisk våger å møte hverandre.