Jesus Kristus advarte nå engelen eller tilsynsmannen for menigheten i Sardes, men så plutselig, på et ukjent tidspunkt i fremtiden ville Jesus Kristus som den øverste tilsynsmannen komme til menigheten i Sardes for å foreta en endelig inspeksjon og ta de nødvendige skritt. Da ville det være for sent for kristne som var døde åndelig sett, å angre og gjenvinne det de sto i fare for å miste. Dersom du da ikke våker sier Jesus kristus, skal jeg komme som en tyv og du skal ikke vite hva stund jeg kommer over deg. ( Åp 3:3)
Når han kom på dette ukjente tidspunkt for å foreta den endelige inspeksjon, ville han finne ut hvorvidt de levde som sanne kristne, ikke som øyentjenere, bare for å være mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. (Kol 3:22) av et oppriktig hjerte som overfor Kristus selv, ikke som øyentjenere, bare for å være mennesker til lags men som Kristi tjenere som gjør Guds vilje av hjerte. ( Ef 6:5-6) De må ikke være hyklerske kristne, slike som bare er kristne i navnet og for syns skyld. De må være sanne kristne, for hyklere vil bli forkastet.
Kristenheten eller den såkalte kristne verden er nå i det 20. århundre full av religiøse hyklere, Da den første verdenskrig endte kl 11 om formiddagen den 11. dag i den 11.mnd i året 1918 hadde kristenheten som ga seg ut for å være kristen, fått et dårlig omdømme. Kristendommen kom da inn i sin vanskeligste periode i historien. Ville den bestå. Dette var en tid da det var påkrevd at alle som ga seg ut for å være kristne, fikk en advarsel fra kristus i Guds åndelige tempel. Kristenheten, som hevdet at den fulgte fredfyrsten Jesus Kristus, hadde ikke avverget eller satt en stopper for den første verdenskrig. Det var i virkeligheten dens krig for alle de 28 nasjoner som var med i krigen, unntatt fire, tilhørte kristenheten. Den hadde vist seg å være død når det gjaldt å fremme den sanne kristendom. Under den første verdenskrig viste den seg i virkeligheten å være en forfølger av sanne kristne, som ikke ville være med på dens blods utgytelser men som forrkynte Guds himmelske rike. I stedet for å se hen til Guds rike foreslo kristenheten at det skulle opprettes et folkeforbund som skulle skape verdensfred og sikkerhet og den stemte for denne organisasjonen i det første året etter krigen i 1919.
Under de kritiske krigsårene fra 1914 til 1918 var de salvede kristne blitt utsatt for forfølgelse, slik kristus hadde forutsagt i sin profeti i Matteus 24:7-12) I de forskjellige land som var med i krigen ble deres litteratur som var blitt utgitt av Selskapet Vakttårnet forbudt og ansatte fengslet. Frykten for de politiske myndigheter i verden la en demper på mye av den offentlige virksomheten til den forfulgte levning av åndssalvede kristne. Kristenheten håpet og trodde at den for bestandig hadde brakt disse kristne til taushet som en kjettersk, dissenterende religiøs gruppe. Rikets arbeid som skulle påbegynnes i etterkrigstiden. Det var virkelig fare for det. Den advarsel menigheten i Sardes fikk, var derfor meget passende for den salvede levning på dette avgjørende tidspunkt. ( Åp 3:1-2)