Min sønn har blitt kvitt sinneproblemene sine siden han har redusert skjermtid betraktelig. Når du scroller så forer du hjernen din med dopamin vet du, og da blir du ikke bare utslitt men også avhengig. Dette er jo en kjensgjerning.
Men for all del, forkast denne sannheten som du forkaster alle andre.
Hvorfor "scrollet" du bort en setning i det jeg skrev?
Hadde du hatt den minste peiling på hvordan psykiatrien oppsto, så tenker jeg du hadde sagt noe annet. Jeg skal ikke belære deg i din uvitenhet her.
Jeg har hatt 2 kjekke gutter gående hos meg i flere år fra de var små, begge med smarttelefoner. De hadde ikke det minste tegn til noen som helst mental lidelse, og jeg var imponert over alt de hadde lært seg med disse telefonene, kunnskap som da jeg var på deres alder og gikk på skole ikke kunne drømme om å få. Og nå er det kommet nye undersøkelser som viser at selv elever på barnetrinnet som er svært så uoppmerskomme og ikke følger med i timene, og av den grunnhar fått diagnosen ADHD og blir medisinert, likevel får mye kunnskap og læring ved bruk av smarttelefoner. Det er altså ikke smarttelefonene som skaper diagnoser, men et skolesystem hvor alle må tilpasse seg systemet hvor skolen er til for elevene og ikke omvendt. I dag er disse to kjekke guttene en del år eldre, og er bare fantastisk flotte typer! Jeg har mye glede av dem.
Jeg er selv skilt og kjenner godt til alle vanskeligheter skilsmissebarn kan få. Du har selv lagt ut om din eks og din sønn her på KD. Det å være et skilsmissebarn kan være uhyre frustrerende, fordi loyaltiteten til begge foreldre er like stor, barn tar ikke parti, og ofte vil de klandre seg selv og tro det er dem selv det er noe galt med og at det er deres skyld at forldra skilte seg. Dette er en stor belastning for et barn å leve med og kan manifistere seg som sinne, de kan oppleve seg selv som en trykk-koker, og blir trykket for stort, må det på ett eller annet vis slippes ut, da kommer det gjerne som sinne. Det trenger ikke ha noe som helst med skjermtid å gjøre. Forstår vi ikke hvordan barn har det, så kan man i verste fall miste all kontakt med dem. Jeg ville aldri ha nevnt et eneste ord om min sønn og eks i et offentlig forum. Ser man demoner i alt og alle på høylys dag, bør en kanskje tenke seg om, det kan visst se ut som det gir dopaminer og skaper avhengighet det også, spør du meg. Det er mye gleder ved å være et menneske, og et medmenneske.