fra samfunnets side ja for du har sonet det som lovverket tilsier(men med mennesker er det ofte komplisert)
i gammel Israels tid var det slik at blodhevn og befrielsesbyer hvor drapsmannen kunne flykte og få prøvd sin sak, omk det var tilfelle av vanvare, eller overlagt drap.
Alle/de fleste Budene i de 10 bud hadde underbud som beskrev konsekvensene av. De ti bud utaller ikke selv konskvensene men statuer en Grunnlov, som andre forskrifter forklarer.
De hadde tilgivelse på den tiden også ved at en ofret et lytefritt lam og på den måten fikk tilgivelse fra synden, ved at de bekjente sin skyld og trodde på det virkelig offerlam som lammet pekte mot.
øverstepresten hadde urim og tummim(sannhet og løgn til domsavgjørelse) hvor Gud kommunisert sin dom til øverstepresten om rett og galt. På den måten kunne kompliserte saker avgjøres på Jorden med døden,
eller frikjennelse ved dommsavgjørelser, (et tvistemål er nevnt om slekttilhørighet)
vi har ikke lenger en jordisk helligdom for Kristus det jordiske pekte på er nå i himmel og gjør tjeneste i den himmelske helligdom, først i den hellig deretter i den aller helligste som han nå tjenstegjør i,
så lenge han tjenstgjør der er det fortsatt mulighet for mennesker til å vende om. våre hjerter er også en helligdom som ånden kan ta bolig i, ved tro er Kristus boende i våre hjerter.
1. Korinter 3:16:
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
Efeserne 3:16-17:
Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom må gi dere å bli sterke ved hans Ånd i deres indre menneske,
og at Kristus må bo ved troen i deres hjerter.
Romerne 8:9:
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men har noen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.
som den jordiske Helligdom hadde tavler gjemt under Guds nådestol. har den himmelske likedan, i våre hjerte er det likeledes med åndlige tavler, og at loven skrives i våre hjerter.
Like gyldig da som nå bare at vi har bedre løfter ved at vi ikke går frem i "jeg-et", men "i Kristus" for han har gjort så vi kan vandre.
når synderen annerkjenner sin synd til Gud ved å bekjenne den og avstår fra den ved anger og ved tro tar imot tilgivelsen og tror det. Da er en tilgitt og syndene er kastet på bunnen av havet og vi står syndfrie fremfor Gud, ved Kristus Jesus.
Men det er likevel rett at en soner den jordiske straffen, men i det kan en likevel ha en renset samvittighet i Kristus.
del 1 av 2