Debatt

Opprettet 04.07.2025 av Salvationforall2, mann, 73 år, ikke angitt.

Er Det nye testamente jødisk?

Dette er overskriften på en av Catherine Damato 23. april 2018 på nettsiden jewsforjesus.org (jøderforjesus).

"Innholdet, forfatterne, språket og fokuset peker alle i én retning".

Anbefaler alle som leser i sin Bibel å lese artikkelen, det er lettlest. Her er linken:

https://jewsforjesus.org/answers/is-the-new-testament-jewish

Litt fra artikkelen:

"En bok skrevet av jøder

Forskere er enige om at forfatterne av Det nye testamente (NT) var jødiske.

De nytestamentlige forfatterne var ikke opprørske radiakalere som var fast bestemt på å ødelegge jødedommen. De tilba regelmessig i tempelet. De var godt kjent med de jødiske skrifter, noe som fremgår av deres tallrike henvisninger til profetiene og skikkene i De hebraiske skrifter.

Den mest produktive forfatteren, Paulus, skrev nesten halvparten av de 27 bøkene i NT. Hans jødiske bakgrunn var udiskutabel. Han var en sønn av Abrham av Benjamins stamme, og en fariseer. Den jødiske forskeren, professoer Samuel Sandmel ved Hebrew Union Colleg, sier Paulus "følte seg hjemme i Bibelen og i praksisen med å forklare den; han delte jødenes gruppefølelse, og han var, fra sitt eget ståsted, uforbeholdent lojal mot jødedommen.

Paulus skrøt av at han før han trodde på Jesus, avanserte han i jødedommen utover mange jøder på sin egen alder og var ekstremt nidkjær for tradisjonene til sine fedre. Hans kjennskap til jødisk tradisjon, tenkning og teologi forble en integrert del av hans forkynnelse. Han trakk mye på den hebraiske bibelen, og tilhøerne han forkynte for, var godt kjent med De hebraiske skrifter..........

En bok skrevet for jøder

.............................................................................................................................."

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

#1. Postet 04.07.2025 av Salvationforall2

Artikkelen "Er Det nye testamente jødisk starter slik:

"Da Abby var i tvil om sin jødiske tro, konsulterte hun en rabbiner. Han anbefalte henne å lese bøker av jødiske forfattere. "Vær en informert jøde", formante han.

Abby var glad for å finne en rekke slike bøker i religionsavdelingen på sitt lokale bibliotek. Siden de fleste titlene var ukjente, valgte hun de ti første bøkene på en rad i en hylle i øyehøyde. Hun satte seg ned i en komfortabel stol i et stille hjørne og la bøkene ut på et bord foran seg. Hun fant raskt ut at en av bøkene måtte ha vært feil, for den bar tittelen "Det nye testamente".

Plasseringen av et eksemplar av Det nye testamente på en hylle full av bøker om jødisk tro var mest sannsynlig en ironisk forglemmelse fra en skjødesløs bibliotekarbeider. Likevel, i sitt forfatterskap, innhold og fokus, er det knapt en bok som er mer jødisk."

Artikkelen fortsetter slik jeg har sitert den i innlegget. Den fortsetter deretter slik:

"Paulus betraktet seg selv som en del av en ny jødisk sekt"

"Den jødiske forskeren Alan F. Segal innrømmer: "Uansett hvor uenig jeg måtte være med Paulus, aksepterer min lening ektheten av Paulus' omvendelsesopplevelse. Paulus betraktet seg selv som en del av en ny jødisk sekt."

Pauls' jødiskhet er også tydelig i fokuset i hans forfatterskap. Dette gjelder alle de nytestamentlige forfatterne. For hvis boken bare tok for seg hedenske spørsmål, kunne den neppe betraktes som jødisk."

En bok skrevet av jøder

Sidene i Det nye testamente følger tydelig jødedommens rammverk. De fire førts bøkene, evangeliene, henvendte seg til et jødisk publikum. Det gjentok mønsteret av historiske fortellinger ispedd instruksjoner som finnes i Toraen.

Kontroversene mellom Jesus og de skriftlærde/fariseerne har ingen referanse utenfor Israels samfunn; Jesu forkynnelse av det kommende riket kan bare ha hatt betydning for jødene; synagogene der Jesu leser fra profetene, helbreder de syke og tilgir synder, er jødiske gudshus for troende jøder og ikke uomvendte hedninger.

De jødiske høytidene som feires gjennom sidene i Det nye testamente var ikke fester av interesse for hedningene, men var en del av det jødiske folkets daglige liv."

Artikkelen forsetter i min neste kommentar:

Svar | Siter | Varsle

#2. Postet 04.07.2025 av Salvationforall2

"De fire evangeliene inneholder mange henvisninger til De hebraiske skrifter; henvisninger som omhandler det messianske temaet. Dette sees tydelig i fortellingen om Jesus fødsel. Hans unnfangelse ble profetert i Jesaja 7:14 og referert i Matteus 1:23 "Jomfruen skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og de skal kalle ham Immanuel, som betyr 'Gud er med oss'."

Hans fødsel i Betlehem ble foutsagt i profeten Mika 5:2 "Men du, Betlehem Efrata, selv om du er liten blant Judas slekter, skal fra deg komme en som skal være hersker over Israel, og som har sin opprinnelse fra gammel tid, fra gammel tid." og også sitert i Matteus 2:6.

Matteus støtter seg også sterkt på De hebraiske skrifter. I det andre kapittelet av sin fortelling om Josefs og Marias (Mirjams) flukt til Egypt og Herodes nedslakting av de uskyldige. Matteus går til nasireernes lov i 4. Mos. 6:1-21, og avslutter historien med at Josef vendte tilbake til Israel for å bosette seg i Nasaret: "Og han dro og bosette seg i en by som heter Nasaret. Slik ble det som ble sagt gjennom profeten, oppfylt: 'Han skal kalles nasareer'." Matt. 2:23

En bok med oppfylte profetier

Denne apellen til oppfylte profetier fortsetter med Markus, som innleder sin evangelieberetning med "Det står skrevet i profeten Jesaja: 'En røst av ett kall: I ørkenen bered veien for Herren'." (Mark. 40:3), og Malaki: "Se, jeg vil sende mitt sendebud, som vil berede veien for meg.", kap. 3:1.

"Det står skrevet" forekommer gang på gang på sidene som følger når de nytestamentlige forfatterne underbygger sine argumenter med de hebraiske skriftene - loven, profetene og skriftene. De to testamentene passer sammen; den ene erstatter ikke den andre. Det nye testamente blir av kristen sett på som som oppfylleksen av profetiene og læren i Det gamle.

I Apostlegjerningene 2:14-18 begynte Peter, kjent som "det jødiske folks apostel", sin tjenestegjerning med et langt sitat fra den hebraiske profeten Joel. Han bekrefter deretter at Jesus var Messias, og siterte Salme 16:10 "For du skal ikke etterlate min sjel i dødsriket, og du vil ikke la din Hellige se forgjengelighet " (Apg. 2:27). Hans tilhørere, med hendelsene ved korsfestelsen ferskt i minnet, ble "skåret i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?" (Apg. 2:37).

Svar | Siter | Varsle

#3. Postet 04.07.2025 av Salvationforall2

En bok på det jødiske folks språk

Den jødiske forskeren David Flusser observerer hvordan Det nye testamente fortelle om jødiske liv i den hellenistiske diasporaen (utlendighet). Men skriftene gir oss ikke bare et innblikk i jødiske skikker, tenkning og tro. De gir oss også ledetråder om språkene som ble snakket på den tiden.

De talte språkene blant jødene på den tiden var hebraisk, arameisk og til en viss grad gresk. Inntil nylig trodde mange forskere at språket som ble snakket av Jesu disipler var arameisk. Men i den perioden var hebraisk både det daglige og studiespråket. Dette spørsmålet om talespråket er spesielt viktig for å forstå Jesu læresetninger. Det er uttalelser av Jesus som kan oversettes både til hebraisk og arameisk, men det er noen som bare kan oversettes til hebraisk, og ingen av dem kan bare oversettes til arameisk. Man kan dermed demonstrere evangelienes hebraiske opprinnelse ved å oversette dem til hebraisk.

Det nye testamente ble skrevet av jøder, fokuserer på spørsmål av interesse for jøder, og ble stekt påvirket av det hebraiske språket."

Fortsetter i min neste kommentar:

Svar | Siter | Varsle

#4. Postet i går kl 12:58 av Salvationforall2

En bok om oss og for oss (alstå om jødene)

For det meste skildrer Det nye Tetsamente jødiske mennesker som håndterer andre jøder i spørsmål som er viktige for vårt folk. Alan Segal sier: "Studiet av Det nye testamente, unektelig en kilde fra det første århundre, har vist seg å være ganske nyttig for å validere mishaiske erindringer om jødisk liv i det første århundre, men slike sammenligninger er i sin spede begynnelse. Det nye testamente er også bedre bevis for hellenistisk jødedom enn Misjna er for rabbinismen i det første århundre."

"Guds rettferdighet var et kjent konsept for Jesu jødiske etterfølgere."

I Bergprekenen sier Jesus til sine etterfølgere: "Så vær ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi ha på oss? For hedningene løper etter alt dette." Jesus fortsetter med å oppmuntre sine etterfølgerer til "å søke (Guds) rike og hans rettferdighet først, og alt dette vil bli gitt til deg også." Det himmelske riket og Guds rettferdighet var kjente begreper for Jesu jødiske etterfølgere.

På samme måte sa Jesus til dem da han sendte ut disiplene sine: "Gå ikke blant hedningene og gå ikke inn i noens av samaritanernes byer. Gå heller til de fortapte får av Israel."

Apostlenes gjerninger forteller hvordan Stefanus, den første Jesus-troende jødiske martyren, sto foran sine anklagere og siterte sitt folks historie. Denne jødiske mannen talte foran en jødsik folkemengde, om deres jødiske forfedre. Og ikke ulikt mange av de jødiske profetene i gammel tid, ble Stefanus dratt ut av byen og steinet.

En bok om jødisk historie

Hebreerbrevet begynner med: "I Fortiden talte Gud til våre fedre gjennom profetene..." Forfatteren av brevet viser så til avsnitt etter avsnitt fra De hebraiske skrifter.

Hebreerne 11 har blitt kalt "Troens navneopprop". Den hedrer Abel, Enok og Noah for deres tro og fortsetter med å rose patriarkene, Moses og Josva, så vel som Rahab. Den følger deretter med heltene Gideon, Barak, Samson og Jeffa og avslutter med å berøre de mange ikke navngitte heltene i Israels historie. Vers 34 og det følgende taler om dem som "slukket flammenes raseri og unnslapp sverdets egg; hvis svakhet ble vendt til styrke; og som ble mektige i kamp og drev fremmede hærer på flukt."

De navnløse martyrene, de som ble torturert, hånet, pisket og som led lidelse og pine for den Guds skyld som de trodde på, er alle sitert. Disse mennene ga seg selv som en del av Israels blodige arv - jødiske martyrer, og døde i navnene til Gud til sine jødiske forfedre.

Artikkelen fortsetter i min neste kommentar:

Svar | Siter | Varsle

#5. Postet i går kl 20:42 av Salvationforall2

Hele kapitlet (Hebr. 11, se forrige kommentar) er en oppsummering av jødisk historie, ikke babylonsk, ikke egyptisk, ikke romersk. Hebreerbrevet lever opp til sitt navn. Det ble skrevet av en hebreer til personer av hebraisk avstamning som var godt kjent med Skriftene deres.

Andre forfattere i Det nye testamnetet er opptatt av Israel og jødiske spørsmål. Jakobs brev henvender seg til "de tolv stammene som var spredt blant nasjonene" (Jak. 1:1). Peter henvendte seg til "Gus utvalgte, fremmede i verden,adspredt ( i utlendighet, diasporaen)..."

Judas snakker i sitt korte brev om Sodoma og Gomorra, erkeengelen Mikael, Moses, Kain, Bileam og Korah. Disse referansene ville være forvirrende for alle som mangler kunnskap om Toraen.

I den siste boken i Det nye testamente, Åpenbarigsboken, ser vi Guds kontinuerlige omsorg for sitt folk Israel. Det står skrevet at Israels stammer en dag vil bli gjenopplivet og identifisert (Åp. 7) og at et strålende nytt Jerusalem vil ha tolv porter innskrevet med navnene på Israels tolv stammer (Åp. 21:9-27).

Svar | Siter | Varsle

Skriv en hilsen til alle på KristenDate.no

Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på KristenDate.no.

Skriv Skriv her Skriv i megafonen