Voldtekt versus abort.

Alt liv på denne jord er hellig, og det helligste er mennesket. Mennesket er på toppen av næringskjeden og troner høyest i den evolusjonære pyramiden. Hvorfor? Fordi Gud skapte mennesket i sitt bilde. Mennesket er av gudeætt.

Hvis en kvinne blir voldtatt og blir gravid er det mest naturlig å tenke at abort i et slikt tilfelle blir rettferdiggjort. Men hvem er det da som må lide for overgriperens forbrytelse? Er det ikke det uskyldige fosteret? Men hvis barnet fikk leve, ville ikke det faktum overskygge forbrytelsen?

Så kan en spørre seg; ville moren da måtte leve med påminnelsen av voldtekten hver gang det så på barnet etter at det var født? Og ville barnet fått en dårligere oppvekst av den grunn? Aldri i livet. En mor vil alltid elske sitt barn høyere enn seg selv.

Jeg kunne gråte blod.

SV har vedtatt på sitt landsmøte å programfeste at kvinnen skal ha full rett til sin egen kropp og dermed også kunne avgjøre selv at abort kan foretas på embryo inntil 22 uker gammel. Da veier fosteret ca. 430 gram og er ca. 28 cm. lang, lungene er funksjonsdyktige og noen barn som fødes på dette tidspunktet kan overleve. Dermed blir mitt spørsmål: Hvor går grensen for SV sitt syn på menneskeverd?

I en spørreundersøkelse Sentio har utført for Klassekampen mener 38 % av de spurte at grensen for abort bør utvides til 18. eller 22. uke.

Abort er et moralsk anliggende og hører derfor til innenfor livssynsdebatten, og jeg gjør spørsmålet om abort inntil 22 uker til et religiøst anliggende ved å rope til Herren, min Gud: Tilgi kvinnene, for de vet ikke hva de gjør, men tilgi ikke SV, for de vil sanke kvinnestemmer og vet så forbannet godt hva de gjør.