Det er nå snart 7 år siden jeg ble separert og 6 år siden jeg ble skilt. Det er også like lenge siden jeg regiistrerte meg på en datingside for første gang. 

I 2013, etter 11 år sammen med ei som ikke er troende, tenkte jeg at neste kjæreste, samboer og kone, skulle jeg dele livssyn og grunnverdier med. Derfor var kristendate et naturlig valg.

Når jeg nå etter snart 7 år reflekterer over disse årene så slår det meg hvor vanskelig jeg syns dating er. "Alle" møtes på nettet nå, var liksom det jeg hørte den gangen. Vel, erfaringen min deler ikke helt den påstanden.

For meg har nettdating vært et sted hvor alle kikker. Svært få tar kontakt og enda færre svarer på meldinger de mottar. Hvordan skal vi finne kjærligheten igjen hvis ingen våger å bli kjent med nye mennesker? Er det virkelig noen der ute som tror at Gud sender den rette på døra?

Denne refleksjonen gjelder alle datingsider, ikke bare Kristendate. Jeg har testet de fleste, men har valgt å bli her fordi den er for kristne og fordi den er rimelig. De andre sidene er fryktelig dyre.

Nå har jeg vært litt on/off på disse datingsidene, så det er ikke sånn at jeg har vært der sammenhengende i alle disse årene, men man gir jo ikke opp håpet og derfor returnerer man. Her inne finnes det jo fortsatt profiler som også var der når jeg kom hit første gangen, så dette kan jo umulig gjelde bare meg.

Jeg tenker at det er jo ikke sånn at vi skal gifte oss etter første date, men det starter jo et sted. Første skrittet er jo å ta kontakt eller å svare på en melding man har fått. Etter litt teksting, er det jo naturlig at man treffes. Ikke nødvendigvis på en romantisk date, men man kan treffes på en kafe hvor man kan skravle litt over en kaffekopp. Etter et par slike treff, finner man fort ut av om dette er interessant nok til at man kanskje vil fortsette å treffes.
Skal man komme dit må man jo våge å ta kontakt med noen, ikke bare kikke. 

Alternativet er å treffe andre single i menighet eller kirke, men det skjer jo heller ikke. Så hvordan skal single kristne da finne kjærligheten? 

For meg er dette et mysterium og dating på nett har blitt god butikk for de som eier den, mens vi som bruker den tjenesten trolig bruker den feil.

Det hadde vær artig å høre hvilke refleksjoner dere andre her inne har. Så kommenter gjerne :).