Agenda 3:16
kosegutten777
kosegutten777 sier: Å stoler på Han :) slutten 2017 hele 2018 å nesten frem til nå har de vert vanskelig å eg har vert reven i filler på innsiden men Gud leger
Skriv i megafonen

Forum >> Kjærlighet og relasjoner >> Debatt


Anonym

Evig singel, eller søker vi egentlig kjærligheten?

              

Det har vært mange foruminnlegg tidligere som ligner denne, men jeg tror det er viktig å sette fokus på dette. Vi er tusenvis av singe kristne menn og kvinner, og jeg velger å tro at de fleste av oss er her fordi vi ønsker å endre sivilstatus. Hvorfor er det da slik at flere og flere mister troen på at nettdating faktisk fungerer?

Selv har jeg vært singel siden jeg ble separert/skilt i 2013/14. Ønsket om å finne ei med en kristen tro førte meg hit til Kristendate(KD). Jeg har hatt kontakt med noen, men dessverre så har disse ikke resultert i noe. Det mest vanlige er at ingen kontakter meg og om jeg kontakter noen, så får jeg ikke svar. Får jeg svar, så er det som oftest at "vi ikke passer sammen". Det svaret begynner jeg å bli litt lei av, men jeg forstår at det er en hyggelig måte å si "nei takk" på. Om vi passer sammen eller ikke, er det selvfølgelig ingen av oss som vet før vi blir bedre kjent. Det er jo derfor vi burde gå på date :).

Leste om ei jente som hadde gått på over 100 dater uten å finne kjærligheten. Vel, det er nok kanskje ikke normen, men det får meg til å stille spørsmålet: Hva ser vi egentlig etter? Særlig vi som er kristne, leter vi etter en potensiell kjæreste og ektefelle som er "perfekt"? Gjør vi det, så er det ikke så rart om vi blir evig singel...

Hva er det vi leter etter? Perfekt tro? Perfekt kropp? Perfekt jobb? Perfekt økonomi?

En annen ting jeg tror at vi kristne er veldig flinke til er å putte folk i den berømte "vennesonen". Det er jo fantastisk å være beste venner, også i et kjæresteforhold og i et ekteskap. Hvorfor gjør vi det?

Som kristen mann som nå har forsøkt å finne kjærligheten blant kristne i snart 6 år, så kan jeg forstå de som faktisk finner den blant de som ikke er det. Det er faktisk enklere. Jeg forstår også de som reiser til Afrika eller Asia for å finne kjæreste der. De ønsket opprinnelig å finne kjæresten her hjemme i Norge, men finner ingen kristne kvinner som de er gode nok for. De ønsker ikke å være alene og finner den utenfor landets grenser. 

Jeg har ingenting imot å finne meg kjæreste og ektefelle fra andre nasjoner og kulturer, men jeg håper fortsatt på at jeg skal finne kjærligheten her hjemme i Norge.

Ingen av oss er perfekte.
Hva er det da som gjør at andelen single kristne øker?
Hvorfor finner vi ikke hverandre?
Hva er det som gjør at du ikke svarer når du får en melding her på KD?
Hva er det som gjør at du konkluderer med at "jeg tror ikke vi passer sammen"?
Hva er det som gjør at h*n ikke er aktuell? Hva skal til for at h*n skal være aktuell?
Hvorfor er du egentlig her på KD? Er du her kun for å debattere i forumet, eller er du her fordi du oppriktig ønsker å finne en/ei å dele resten av livet ditt med?  
Anonym
Vel, jeg tar ikke kontakt med kvinner her inne, og de lar meg stort sett være i fred også...haha...

Jeg avviser ingen muligheter, men tror jeg kommer til å møte henne i menigheten jeg går i...)


Med andre ord: Du betaler for å være på en datingside, men er ikke her for å date eller for å finne kjærligheten, men er her kanskje for å finne nye venner? Det kan også en datingside brukes til ;-).

Ønsker deg alt godt, Aron2 :). God Jul og Guds velsignelse over det året som kommer.
Anonym
Sett noen ganger på profilen og lurt på å ta kontakt. For min del handler det litt at jeg er stedsbundet og er usikker på hvis jeg tar kontakt med en fra en annen landsdel om han vil flytte på seg,siden jeg ikke vil.


Vel, jeg har ikke helt det samme problemet, men jeg har et nettverk på Romerike, nord for Oslo, og ønsker egentlig å finne ei som bor der eller ei som er villig/kan flytte dit. Det betyr ikke at jeg ikke er flyttbar, men at familie og kirke betyr mye for meg. Akkurat nå bor jeg i Kristiansand pga studier, men planen er å flytte hjem sommeren 2020.

Når det er sagt...

Det du beskriver er det nok mange som kjenner seg igjen i. Vi velger kanskje derfor å sette oss på "gjerdet" å vente fremfor å ta en sjanse. Vi vet jo ingenting uten å prøve ;-). Ordtaket "Den som intet våger intet vinner, er faktisk ganske klokt.

En Pastor sa til meg en gang at han ved noen tilfeller måtte fortelle folk at kjærligheten som regel ikke faller i fanget på en, man må faktisk gjøre en innsats. Man må gå på date! og kanskje til og med flere dater, før man finner den man ønsker å bli kjæreste med. Så, når man er kjærester, vil man ofte finne ut av ting som avgjør om vedkommende er den man ønsker å gifte seg med.

Poenget mitt med denne tråden er at jeg håper folk tar en sjanse. Ta nettdating tilbake til det som var meningen i utgangspunktet. Man ser noen man liker eller er nysgjerrig på, sender en melding og forhåpentligvis får man et svar. Så går man på dater for å finne ut av resten.

Det at du ikke er flyttbar burde ikke begrense deg, men samtidig må du ikke ta det som et nederlag om noen takker nei fordi de ikke ønsker å flytte. 
Anonym
Sier egentlig ikke litt selv at du er stedsbundet?


De fleste av dere kvinner som ikke er flyttbare, er ikke flyttbare fordi dere har barn som har en far der dere bor. Jeg har ikke det og kan egentlig flytte, men jeg er veldig knyttet til resten av min familie og til min kirke. Derfor ønsker jeg ikke å flytte. Så, jeg er kanskje stedsbundet, men ikke på samme måte som de fleste kvinner jeg har hatt kontakt med.

Nå er jeg selvsagt åpen for at Gud kan ha planer for meg som gjør at jeg må flytte, men inntil det skjer, så er håpet mitt at jeg finner en kjæreste som ønsker å dele kirke med meg, på Romerike.
Anonym
Det er jo og tidligere,her inne,gjort forsøk på å få i stand treff. Men "hvor skulle det vært?" er ofte spørsmålet


Her også tror jeg mange sitter å venter på at andre skal ta jobben med å arrangere dette. Hvorfor ikke bare starte selv?

Du bor i Hordaland. Om ikke Bergen er praktisk, så start et annet sted. Start gjerne i det små. Behøver ikke være et datingtreff, men for eksempel et tverrkirkelig singeltreff. Man inviterer single kristne i området til et singeltreff. Hva dere skal gjøre på dette treffet finner dere etterhvert ut av i fellesskap, men første gangen kan man kanskje treffes på kafe hvor man kan skravle litt over en kaffekopp eller ti :).

Saken er den: De fleste single ønsker å finne kjærligheten, men mange single er også ganske alene eller ensomme. Vi kristne er ikke noe flinke til å invitere single med på ting når vi selv er i et forhold. Derfor burde kirker, bedehus og menigheter bli flinkere til å inkludere folk uavhengig av sivil status. Men...

Ingenting vil skje hvis alle sitter å venter på at andre skal starte.

Jeg vet ikke hvor i Hordaland du bor, men hvis du tror det er mulig... Start med din kirke. Hør med Pastor/Lederskap om det finnes en mulighet for at et slikt treff kan treffes der, i hvert fall første gangen. Er de positive kan du invitere andre single fra andre kirker også, så blir dere en gjeng. Slik finner man nye venner og plutselig er kanskje en av dem aktuell som kjæreste ;-).
Anonym
Jeg er ny her på Kristendate, selv om jeg har vært her for en lengre tid tilbake, bare for å logge av igjen. Det er ikke lett å finne noen på nettet, og jeg kan love deg at det ikke bare er dere gutta som ikke får svar på henvendelser. 

Når det gjelder det å være singel i kristne sammenhenger, så er jeg enig i at det ikke er lett, selv om det etter hvert har blitt mange av oss. Jeg har selv gått i menigheter hvor jeg var den eneste fraskilte med små barn, og av de som var enslige og ikke hadde vært gift tidligere, var det faktisk flest kvinner. Jeg følte meg utenfor begge grupper; alene fordi jeg ikke lenger var gift, og likevel ikke helt fri som de barnløse, til å reise rundt som jeg ville. Nå er barna voksne og jeg har ikke lenger dette problemet. Avstandsforhold er likevel vanskelige. Ikke lett å bli kjent, og man kan jo ikke bare flytte rundt uten at man vet at dette er noe å satse på, eller?

Jeg lurer som deg på hvorfor så mange kristne single ikke finner hverandre. Når det gjelder det med å svare på henvendelser, så gjør jeg alltid det, med unntak av et par stk tidligere som har vært direkte uhøflige, og et tilfelle av scam. Ser ut som det muligens ligger et par av det siste her i listen over folk i min aldersgruppe, men jeg blar raskt forbi. Opplevde tilløp til "Nigeria-svindel" på det som den gang het SolidLove. Så dette er ulempen med nettet, at man kan late som man er en annen. De færreste er heldigvis svindlere. Men kanskje man gjerne vil framstå som noen annen på nettet, og så klarer man ikke å leve opp til forventningene når man møtes? Så jeg vet ikke jeg, skal ikke være lett dette....
Anonym
Jeg er ny her på Kristendate, selv om jeg har vært her for en lengre tid tilbake, bare for å logge av igjen. Det er ikke lett å finne noen på nettet, og jeg kan love deg at det ikke bare er dere gutta som ikke får svar på henvendelser. 

Når det gjelder det å være singel i kristne sammenhenger, så er jeg enig i at det ikke er lett, selv om det etter hvert har blitt mange av oss. Jeg har selv gått i menigheter hvor jeg var den eneste fraskilte med små barn, og av de som var enslige og ikke hadde vært gift tidligere, var det faktisk flest kvinner. Jeg følte meg utenfor begge grupper; alene fordi jeg ikke lenger var gift, og likevel ikke helt fri som de barnløse, til å reise rundt som jeg ville. Nå er barna voksne og jeg har ikke lenger dette problemet. Avstandsforhold er likevel vanskelige. Ikke lett å bli kjent, og man kan jo ikke bare flytte rundt uten at man vet at dette er noe å satse på, eller?

Jeg lurer som deg på hvorfor så mange kristne single ikke finner hverandre. Når det gjelder det med å svare på henvendelser, så gjør jeg alltid det, med unntak av et par stk tidligere som har vært direkte uhøflige, og et tilfelle av scam. Ser ut som det muligens ligger et par av det siste her i listen over folk i min aldersgruppe, men jeg blar raskt forbi. Opplevde tilløp til "Nigeria-svindel" på det som den gang het SolidLove. Så dette er ulempen med nettet, at man kan late som man er en annen. De færreste er heldigvis svindlere. Men kanskje man gjerne vil framstå som noen annen på nettet, og så klarer man ikke å leve opp til forventningene når man møtes? Så jeg vet ikke jeg, skal ikke være lett dette....


Takk for at du delte dette. Det er et mysterium at andelen single kristne øker. Jo, vi blir sikkert mer kresne med årene. Noen av oss har jo vært i forhold tidligere og har noen tanker om hva vi vil ha/ikke ha. Faren er at det vi ikke vil ha får så stort fokus at vi glemmer å se etter det vi vil ha.

Avstandsforhold er utfordrende, men det kan gå dersom begge parter bidrar. Jeg, for eksempel, er i en skvis akkurat nå. Er fra Romerike litt utenfor Oslo, men studerer nå i Agder frem til sommeren 2020. Siden planen er å flytte tilbake, så hadde det vært flott med kjæreste i Oslo/Romerike-området. Kan selvsagt finne ei her i Agder også, men må da finne ei som er villig til å flytte. Begge deler er vanskelig.
Anonym
Her er min teori, den kan være feil:
Jeg tror kristne som kommer inn i kallet sitt ( og det er det nok veldig mange som ikke gjør)vil ha mye lettere for også å komme i kontakt med en person som matcher.
Gud har planer for oss, det må vi ikke glemme.
Når vi vil styre det meste selv blir det verre. Kombinerer vi dette med at kristne i utgangspunktet ønsker en kristen partner, og de er jo i mindretall,  ender vi opp der mange er i dag; et sted midt imellom alt.
Vet ikke om dette ble klart formulert, men jeg tror det ligger i dette...


Jeg tror at Gud er med oss i det livet vi lever. Tror derimot at mange kristne gjør dette med å finne en kjæreste og kone, vanskeligere enn det burde være. Det hele starter med at man faktisk våger å bli kjent med en eller ei, går på date osv. Da vil man finne ut av om man passer sammen på flere områder. Det finner man ikke ut av om man kun sitter på gjerdet, kikker, surfer og venter. Jeg tror faktisk ikke at Gud serverer noe på sølvfat. Vi må faktisk gjøre noe selv.

Guds kall behøver ikke være noe voldsomme store greier. Hvis man har et hjerte for å vise omsorg for gamle og jobber i eldreomsorgen, så kan det faktisk være det du er kalt til. Søk etter kallet, for all del, men det kan hende du allerede har fått det. Alle er ikke kalt ut på misjonsmarken, eller til predikanttjeneste. Spør deg selv hva er du brenner mest for i livet? DET kan være ditt kall! 
Anonym
"Gå ut og jeg vil være med",  det gjelder nok  også i dette ja.
Hvor skal du søke etter din kone/mann ? Det er lov å spørre Gud om det.
Vi kan spørre ham om alt. 


Selvsagt kan vi snakke med Gud om alt, det bør vi gjøre også. Jeg snakker med Gud hver eneste dag, jeg ber for min fremtidige kone, men jeg forventer ikke at Gud skal peke henne ut. Jeg må nok finne henne selv.

Hvor skal man søke? I vennekretsen, i menigheten, på jobb, på kristendate... osv. osv.
Anonym
Hva sier bibelen ?
Eva ble på en måte presentert for Adam i paradis.
Og, Adam tok deretter innitiativet, kanskje..?..)

Da må vi be om at Gud presenterer den rette slik at vi menn kan gå til aksjon. Hmmm...Det høres riktig ut...

Vel, nå har jeg skrevet mer enn nok om dette...)


He, he, he... Jo, man kan sikkert finne det man vil finne i Bibelen ;-). Jakob er også et eksempel. Han så Rakel, og ble forelsket. Denne kvinnen ønsket han seg til hustru. Han satt ikke på gjerdet å ventet, men viste handling.

Hvis det er slik at de fleste single kristne sitter å venter på at Gud skal vise dem hvem de skal gifte seg med, så er jeg ikke overrasket over at det er så mange single iblant oss ;-). Jeg tror at Gud er med oss uansett. Vi treffer noen vi liker og blir nysgjerrige på. Så blir det kanskje en date eller to før vi finner ut av om dette er noe som burde resultere i date nr. 3 osv.

Jeg har truffet flotte kvinner, men hvor "magefølelsen" ikke stemte helt. Nå tror jeg at denne "magefølelsen" godt kan være Gud/Den Hellige Ånd som veileder. Så er det opp til meg å lytte og handle. Førsteinntrykk er ikke alltid det smarteste å ta en avgjørelse på. Derfor er det lurt å gå på flere dater før man konkluderer.

Har mer tro på at vi skal "gå til aksjon" og så vil Gud være der med oss og veilede oss.
Anonym

He, he, he... Jo, man kan sikkert finne det man vil finne i Bibelen ;-). Jakob er også et eksempel. Han så Rakel, og ble forelsket. Denne kvinnen ønsket han seg til hustru. Han satt ikke på gjerdet å ventet, men viste handling.

Hvis det er slik at de fleste single kristne sitter å venter på at Gud skal vise dem hvem de skal gifte seg med, så er jeg ikke overrasket over at det er så mange single iblant oss ;-). Jeg tror at Gud er med oss uansett. Vi treffer noen vi liker og blir nysgjerrige på. Så blir det kanskje en date eller to før vi finner ut av om dette er noe som burde resultere i date nr. 3 osv.

Jeg har truffet flotte kvinner, men hvor "magefølelsen" ikke stemte helt. Nå tror jeg at denne "magefølelsen" godt kan være Gud/Den Hellige Ånd som veileder. Så er det opp til meg å lytte og handle. Førsteinntrykk er ikke alltid det smarteste å ta en avgjørelse på. Derfor er det lurt å gå på flere dater før man konkluderer.

Har mer tro på at vi skal "gå til aksjon" og så vil Gud være der med oss og veilede oss.


1.Mos 2.22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen...men så kom syndefallet og endret alt