Forum > Kjærlighet og relasjoner > Debatt

Artig at du tar opp dette. Jeg tror ikke noen mener at vi ikke skal være "kresne" eller bevisste på hva vi vil ha. Jeg tror det handler om at man ofte har ei "liste" med noen krav som må oppfylles om personen skal komme gjennom nåløyet.

Den listen blir bare lenger og lenger i takt med at alderen stiger :)). Det ekspertene sier er at det finnes ingen som er "perfekt", og vi er veldig flinke til å stille krav som egentlig kanskje ikke betyr noe i det lange løp. Derfor råder disse ekspertene "oss" til å faktisk skrive ønskene, eller "kravene" våre ned. Så lar man den ligge noen dager før man ser på den igjen. Så sier de: Plukk ut de tingene som er viktigst for deg og sett resten på "pause". Så vil man kanskje se at den personen man først hadde i "nei"-bunken ikke var så verst likevel.

Det viktigste av alt er: Uansett hva man gjør med den listen, så må man våge å gå på date! Da må man våge å ta kontakt, våge å svare om noen sender deg en melding, og gå på date! Kanskje både 2 og 3 ganger, før man finner ut av om dette er personen man leter etter eller ikke.

De som venter på et tegn fra Gud, skriften på veggen, eller noe slikt, vil forbli single. Det er bra at vi tar Gud med i prosessen, men det er vi som må velge.

Ikke slik at jeg mener folk skal være "perfekte", eller velger de ut med tanke på utseende e.l.

Men jeg har blitt veldig skuffet, over jenter som har sett på meg som et "objekt" og ikke hatt annet bruk for meg, enn å f.eks gjøre meg sjalu. De har ikke forstått hva jeg mener et forhold skal være.

Jeg forventer sånn halvveis, at hun er et oppegående menneske, og tar kjærligheten og meg seriøst. Kvinnfolk som flakser rundt og fungerer som "fellesanordning" er ikke noe for meg! :)

-Erlend

M-mm, en gjør klokt i å velge folk basert på hva som rører seg på innsiden. Folk som ikke aner hva kjærlighet er er folk som som regel ser på mennesker som ting, objekter, som ikke får dårlig samvittighet for å tråkke på, være egoister. Slike kan lyve en rett opp i ansiktet og fremstille seg som så fromme. Men det eneste de bryr seg om er det overfladiske.

Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.
Salomos Ordsprog 4:23

Må her få sitere den store norske forkynner (fra han var 18 år og resten av sin levetid), bibellærer og forfatter, som samlet stappfulle hus over alt, Adolf Bjerkreim. Mange av talene hans ble tatt opp på lydbånd og kan høres på internett. Han forlovet seg ganske ung, og det hendte hun satt på fanget hans og de sa til hverandre: "Engelen min!"...forteller han i en tale...så ble det en pause, før han utbryter: "Jeg skal si det var engel!" Han var da ganske opp i årene da han fortalte dette, og han mente sikkert med dette at han selv ikke var en engel heller...det gikk nok ikke på utroskap, men på prøvelser generelt et ektskap og samliv blir satt på i løpet av et langt liv. Jeg tror ikke man må være naiv og tro det alltid blir en dans på roser! I 1. Kor. råder jo Paulus fedrene til ikke å gifte bort døtrene sine...han råder alle til å bli i den stand han selv var i (ugift), fordi ekteskapet fører trengsler med seg og en blir opptatt av det jordiske, som rimelig er, og mindre tid til det åndelige. Men skulle de den gang ha fulgt Paulus sitt råd, ville det vel knapt blitt så mange jøder eller andre på jord. Det var nok en annen grunn til at Paulus ga dette rådet, han ventet nemlig at Jesus skulle kommen snarlig igjen og opprette "riket for Israel" (Apg. 1, 6), slik de andre jødiske apostlene også gjorde.

Vi bør nok ikke bare lese Guds ord ut fra slik det står skrevet, uten å se det i andre kontekster.

Noen er heldige å får et godt samliv, andre får store prøvelser de ikke makter å forsette i, så blir det skilsmisse. Dette var jo også tillatt i GT og på Jesu tid. Det er jo mange av oss her på KD som er skilt og har sannsynligvis fått våre prøvelser, selv om det ikke var det vi ønsket i utgangspunktet, men slik kan også livet være.

Dette kan jo kanskje også være greit å opplyse om for dere som er unge, tror jeg. Ingen har lik personlighet og den gamle Adam i oss er ikke så lett å hanskes med, men tror det er veldig viktig å ikke prøve å forandre den andre part, men selv bygge opp tillit og respekt, man kan ikke selv kreve tillit og respekt. Dette må være gjensidig, men liv og lære er to forskjellig ting, får man dem synkronisert så har man kommet langt, tror jeg. Men opp i alt må man kunne både tåle og tilgi feiltrinn, ingen er perfekte. Gjør noen krav på å være det, så bør man bare rygge unna.
Jesus sa jo at hedningene bruker buken og magen når de velger ut en å leve med, det skal vel godt gjøres å endre på det. Men når Jesus kommer igjen og blir konge på hele jorden (Sakarja 14, 9), da skal alle klare å holde loven og det vil bli en paradisisk tilstand på jord, også innen ekteskapet...de tider er ikke kommet ennå. Inntil da er det lurt å være realistiske, tror jeg.

Så ønsker jeg alle et godt ekteskap/samliv....selv om man er kresen, men helst da med en porsjon selvinnsikt også, tror jeg...i dag.