Paulus er viktig. Veien er nok bred for de fleste, det tror jeg også. Men i våre dager, hvordan går dette med folk som mister positivitet og tro på at alt går bra? Folk bekymrer seg for strømregning, klimaet, og mange andre ting. Kan ikke det være et problem?Om du tror det går lukt til hevlete, så er det ikke bra.
Det står ikke noe i Bibelen om at dette skulle ha noe betydning i forhold til frelsen. Frykt og bekymring har mer med hvordan vi har det i dette livet. For frykt og bekymring er med på å tynge oss, og vi kan få lov til å legge dette av oss i vår tro på at Gud er med og hjelper oss. Når det gjelder frelsen, så sa Jesus at vi heller ikke her skulle bekymre oss. I Joh. 14:1-7 kan vi lese om hvordan disiplene ble bekymret for det å komme til himmelen eller ikke, hvor Jesus sa: «Vær ikke bekymret. I Min Fars hus er det mange rom.» Hvor Tomas da sa: «Hvordan skal vi vite veien?» Så kjenner du vel hva Jesus sa videre, om at Han er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Faderen uten ved Ham. Ved å kjenne og tro på Ham, så er Han veien inn til himmelen. No worries. Jo, mer man ser dette, jo mer faller man til ro i frelsen. Frykten for døden forsvinner.
Det er verre når man blander inn loven i dette, som en del av det å holde loven for å bli frelst. For som både loven selv sier, og som Paulus refererte til, så er det ikke ett eneste menneske som klarer å holde loven, unntatt Jesus - som da også kunne være det fullkomne offeret som døde for oss. Så om man blander inn loven, som man ikke klarer å holde, da påvirker dette naturlig nok også frelsesbevisstheten. For ingen klarer å bli frelst igjennom loven.