Vi snakker om å følge en mann som vandret her på jorden for 2000 år siden.
Han ble født, levde og døde, og det var ikke uvanlig at folk døde.
For det var dessverre blitt helt vanlig at folk døde, enten av sykdom, vold eller alder.
Det unike med Jesus var derimot at han deretter stod opp igjen, fra de døde.
Jesus seiret over døden, for døden var hans fiende.
Hva betyr det at Jesus seiret over døden? Gjaldt denne seieren kun ham selv?
Jesus er Guds Sønn og har derfor liv i seg selv, så seieren bekreftet hans guddommelighet.
Men seieren over døden har også betydning for alt annet liv, for døden er alt livs fiende.
Kan det tenkes at Jesus i praksis har utryddet døden som endelig fenomen?
Vi vet at folk dør fremdeles, men jeg snakker her om en eventuell evig død som har blitt utryddet.
Vi lever, så vi vet at det må være en kilde til liv. Døden søker å skille oss fra denne livskilden.
Dødens metode er løgnen, helt konkret løgnen at en ren og fullkommen livskilde ikke finnes.
Kan det komme både liv og død fra samme kilde? Kan død komme fra en livskilde?
Er dødens løgn at en livskilde som kun gir liv og aldri død ikke kan finnes?
Oppstår døden og frykten for den når troen på livskilden også inkluderer troen på død i samme kilde?
Samarbeider døden med livets kilde, eller er døden livets fiende?
Dersom Jesus virkelig har seiret over døden, er vi fullstendig kvitt den for evig og alltid?
Tenk deg, hvis den evige døden egentlig er fullstendig utryddet allerede nå - hva da?
Det åpner opp for ganske interessante tanker. Kunne du tenke deg at det var slik?
Ville du ha vært villig til å inkludere absolutt alle som har levd, dersom de omvendte seg, om så nå i ettertid?
Hva ville Gud ha gjort, dersom det var opp til ham?