Forum > Kjærlighet og relasjoner > Debatt

Det er veldig viktig å tilgi og ikke ha noe vondt mot din neste. For Jesus kommer snart å henter sine. Da må alle omvende seg,og gjøre seg rede for å bli med han. Utgilgivelse er noe som ikke kan bli med til himmelen. Det kan være vanskelig å tilgi, men vi kan VELGE å tilgi,selv om vi ikke føler for det. Og be om at Herren hjelper oss å tilgi det vi ikke klarer selv. Så vil du oppleve at det som en gang gjorde vondt er glemt og er borte.

Jeg ble vekket tidelig en morgen,litt usikker på hva det var.Men jeg fikk himmelsk besøk,og bønnesvar på en helt spesiell måte. Og det var bare en setning jeg fikk,men jeg fikk også det som kalles en nedlastning fra himmelen.Jeg fikk også betydningen rundt. Og det som gjorde mest inntrykk var den enorme kjærligheten som kom i det jeg fikk bønnesvaret.Ja,med stemme,så klar at jeg tittet meg rundt. Det var en slik mild stemme,som smør,og god stemme,som også var bestemt og "kongelig" Den jordiske kjærligheten kan ganges med 100 minst. Den er ikke noe i forhold. Og en slik ubetinget kjærlighet de finnes ikke på jorden. Dette er mange år siden,men jeg husker det enda veldig godt. Alt var over på ett millisekund. Heftig opplevelse.Jo,så fikk jeg at det var helt opp til meg, ingen tvang...du gjør som du vil..total frihet, og det ble sagt med en så umåtelig stor kjærlighet. Det første som slo meg var at det var fra en engel,men kanksje det var den hellige ånd. Samme ånd er det jo..men en av de to.

Viktig at du deler og fokuserer på Guds kjærlighet og tilgivelse. Da forumet fort kan inneholde alt annet enn Hans kjærlighet.

Selvgodheten og stoltheten kan gjøre det vanskelig for oss mennesker å innrømme feil og be vår broder om tilgivelse.

I min barndom lærte jeg at man skulle be om tilgivelse når man hadde såret noen. Som ung ba jeg om tilgivelse. Som voksen har jeg sett og erfart at den som erkjenner skyld viser svakhet og gjør seg selv sårbar. Problemet er, som regel, at moparten har vanskeligere for å erkjenne skyld. (Baksnakkelser medfører alltid at baksnakkeren blir fri for skyld og at motparten får all skyld.)

I dag kan vi se at mange skiller seg fra sin samboer eller ektemake, som kanskje ber om tilgivelse for at han ikke har vært som hun har ønsket han skulle være. Disse menneskene som ikke vil tilgi går i kirken og kristne menigheter. Vi er blant dem og forarger oss ofte over splinten i vår broders øye, uten å legge merke til bjelken i vårt eget øye.
Når man lever i en familie, på jobb/ skole og i en menighet, øves man opp hver dag i tilgivelsens kunst. Det er stadig noen i familien, på jobben/skolen og i menigheten som sier eller gjør noe som man blir såret eller forarget over.

La oss på denne skjærtorsdag ikke bare be Gud om tilgivelse for at vi ikke har klart å elske å være snille mot de vi misliker, men be Gud om styrke til å vende oss mot dem med gode ord eller et vennlig ansikt, at vi kan snakke vennlig til dem og ikke gjøre forskjell på folk.
Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget hvor hyklerisk vi er når vi går til nattverd og ber Gud om tilgivelse, uten av vi går til vår broder eller søster og innrømmer våre feil.
Selv psykologer vet hvor god helse det er i å tilgi de som har gjort ondt mot oss. Gud hjelpe oss til det, at vi først i våre tanker kan tenke godt om de som har gjort noe galt mot oss, for vi vet at tanken kommer før handlingene.

Vi må ikke glemme at det er litt av Gud i oss alle mennesker. En prest eller evangelist har ikke nødvendigvis mer av Gud eller Den Hellige Ånd i seg. Det viser historien om den barmhjertige samaritan.