Det er nå 10 år siden jeg leste et leserinnlegg skrevet av en alenemor i 40-årene. Hun følte seg glemt i menigheten og skrev innlegget med et håp om at kristne kirkeledere skulle «se» de single medlemmene.
Norske menigheter er veldig flinke til å tilrettelegge aktiviteter for barn, ungdommer, familier og par. De single faller som regel utenfor eller mellom to stoler, som det heter.
Kvinnen som skrev dette leserinnlegget for ca. 10 år siden trengte ikke hjelp til å finne seg en ny mann, men ønsket seg et fellesskap med andre single i menigheten. Et nettverk som hun kunne benytte seg av om hun trengte noen å være sosiale med, reise på ferie sammen med eller noen hun kunne kontakte om hun hadde behov for barnevakt, hjelp i huset eller med bilen etc.
Jeg har snakket med flere kristne spredt rundt i Norges land. De synes det er vanskelig å finne andre single kristne i sitt nærmiljø, kanskje spesielt på små plasser hvor det er lengre avstander enn det er i de store byene. Da er det ikke så enkelt å starte et slikt nettverk alene. Derfor er det viktig at kirkene tar tak i dette. Hvorfor er barn, ungdom, ektepar og familien viktigere enn de som er single?
Noen menigheter er større enn andre og det kan derfor være vanskelig å ha oversikt over hvem som er single og hvem som ikke er det. Antall single kristne øker. Et nettverk for single burde derfor være høyaktuelt. Det kan organiseres i og av den enkelte kirke eller tverrkirkelig. Jeg oppfordrer derfor norske kirkeledere til å inkludere de single når de planlegger aktiviteter i kirken og ikke bare ha fokus på de vanlige gruppene som man allerede er flinke til å tilrettelegge for.