men står det noko om en mann og dame som lever sammen og ikkje er gift?
Det står egentlig svært lite om dette. I det gamle testamentet kan vi lese om at "han tok xx til sin hustru" eller at "hun gikk inn i hans telt...". I det nye testamentet er det vel kun nevnt en brullupsfest. Det står lite om selve seremonien. Sjekker man derimot historien, så finner man at datidens ekteskapsinngåelse oftest var en slektsavtale, eller en handelstransaksjon mellom to slekter.
Det er mange forskjellige seremonier rundt omkring i verden, når det gjelder ekteskap. Ser vi på seremoniene på Bibelsk tid, så ligner det nok mer på dagens samboerskap. Det handlet ikke om kirke eller synagoge, men om et troskapsløfte og en juridisk avtale/pakt mellom to mennesker eller to slekter.
For meg er ekteskap en kjærlighetserklæring. Sett med mine øyne er samboerskap helt greit, dersom intensjonen er riktig. Velger man samboerskap fordi man ønsker å teste forholdet, men ha bakdøra på gløtt, mener jeg at intensjonen er feil. Det er ikke et ekte troskapsløfte.
I dag er det enkelt å gifte seg, så kostnad trenger ikke være et hinder. Man kan gifte seg på Rådhuset og droppe festen. Omtrent som å bli samboer, bare at man faktisk er gift. Da er ikke bakdøra på gløtt. Man har tatt et valg som det er litt mer krevende å komme seg ut av om man angrer.
Jeg legger meg ikke opp i hvilken samlivsform folk velger, men synes det var interessant at troende muslimer i Norrge lever greit med å være samboere juridisk, bare de er korrekt gift i en muslimsk seremoni. Hvorfor så mange kristne i Norge ser på samboerskap som synd, må begrunnes med at de antar at intensjonene bak er feil.
Eller?