Hmmm... Hvis jeg er sulten, hvem føler da på den sulten? Du? Jeg? Hvis du er sint, hvem føler da på det sinnet? Jeg? Du? Hvis jeg er bitter, hvem føler da på den bitterheten? Jeg? Du?
Poenget here er at, hvis du føler deg bitter så er det bare du som vet hva du føler. Det ville jo være rart av meg å gå bort til en vildt fremmed person på gaten og si, "du føler deg sint". Hvis jeg sier at, "du føler deg såret", så er ikke det mine følelser, jeg føler altså ikke de følelsene som du føler. De er det bare du som føler. Da er det også bare du som vet hva du føler. Jeg kan ikke vite om du føler deg såret, eller hvilke andre følelser du føler. Det er det bare du som vet.
Når du likevel skriver at andre føler seg såret så tillegger du andre en følelse du ikke kan vite om de har eller ikke har.
Ah, skjønner hva du mener nå.
Ja, jeg var nok litt krass der, men jeg svært ofte ser jeg mennesker kritisere andre retninger FORDI de har opplevd å ikke høre evangeliet eller følt seg såret i en menighet, dessverre.... Det skal ikke være sånn. Man finner såkalte "feil" i alle retninger, ingen har perfekt teologi. Jeg vil bare at selvutnevnte vektere skal slappe litt av...