Det er sant at kristne ikke skal dømme ikke kristne for deres synd fordi vi alle i utgangspunktet er syndere...
MEN.... kristne som lever i kjøttet liker å bruke det som en unnskyldning for at man ikke skal dømme dem men passe på seg selv
Der traff du spikern rett på hodet.
Heb 12:5b Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. 6 For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. 7 Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? 8 Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.
Det verste jeg vet er irettesettelse, men også det beste jeg vet (tøft når det står på). Har en Gudfryktig søster, som er proftinne. Hun har irettesatt meg noen ganger, jeg hører alltid på hva hun sier selv om det svir
.
Fordi jeg vil videre med Gud og jeg ønsker å følge Hans veier, og ikke mine egne veier. Kanskje noen kjenner seg igjen - for vi er jo ekte sønner og døtre.
Å irettesette en bror eller søster kan være vanskelig, det kreves både mot og kjærlighet.
Esekiel 33:1 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2 Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar ut blant seg en mann og setter ham til vekter for seg, 3 og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket, 4 men den som hører hornets klang, ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode. 5 Han hørte hornets klang, men lot seg ikke advare. Hans blod skal komme over ham selv. Men hadde han latt seg advare, så hadde han berget sitt liv. 6 Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.