Anonym
Opprettet 15.02.2017 av Anonym.
Hvilket fundament skal et ekteskap ha?
Hei :-) Vi er alle forskjellige, og akkurat det vil når man kanskje minst ønsker det, dukke opp til overflaten. Spesielt i ekteskap, så tenker jeg at akksept for hverandres ulike sider og vennskap, er alfa omega.

Står det noe i bibelen om vennskapets betydning før og i ekteskapet? Er det lurt å kaste seg inn i ekteskap uten et skikkelig fundament av vennskap i bunn?

Forventes det at man skal gifte seg med hverandre, så snart begge er litt gjensidig betatt av hverandre eller mistolkes som det? Er det mange kristne der ute, som tenker at man bør forlove seg, så snart man som to av det motsatte kjønn sitter i samme sofa eller kaller seg kjærester?!?

Svar på innlegg

Anonym
#1. Postet 24.02.2017 av Anonym
Hei, gode spørsmål her, søster!! Hvis du ser på ekteskapet gjennom historien, og ta tenker jeg altså på et bibelsk fundert monogamt ekteskap mellom mann og kvinne, så har det vært mange eksempler på arrangerte ekteskap, også i Vesten. (Vi er vel mest vandt til at dette skjer i østlige kulturer nå). Disse ekteskapene har også i mange tilfeller vist seg å fungere fint.

Det romantiske kjærlighetsekteskapet ble mer vanlig fra 1800-tallet av. Uten selv å være gift: Jeg tror at ekteskap og kjærlighet i svært stor grad handler om viljen til å elske den andre. Det bør selvfølgelig være en grad av gjensidig tiltrekning (helst så mye som mulig!), men dersom man forventer at dette skal være konstant på topp livet ut blir man vel fort skuffa.. Derfor tror jeg at det er fullt mulig å få et bra ekteskap uten å være venner først. Men gitt at man har tid og mulighet til å bli kjent på forhånd kan det være veldig lurt.

Alderen har nok mer å si når man avgjør hvor raskt man skal ta steget med forlovelse og ekteskap. Hvis du er 23 år, har du kanskje tid til å gå litt lengre før du tar stegene, men er du f eks 33 år, er det mer naturlig å gå fortere fram. (Jeg vil tro at det er enda viktige for jenter over ca 30-35 år, å gå raskere inn i et ekteskap pga. muligheten for å få barn). Man bør i alle fall ikke gifte seg utelukkende basert på å være gjensidig betatt av hverandre, siden man for det meste ser fasaden i starten, hvis man ikke aktivt forsøker å grave litt bak den..
Anonym
#2. Postet 25.02.2017 av Anonym
Hei :-) Vi er alle forskjellige, og akkurat det vil når man kanskje minst ønsker det, dukke opp til overflaten. Spesielt i ekteskap, så tenker jeg at akksept for hverandres ulike sider og vennskap, er alfa omega.

Står det noe i bibelen om vennskapets betydning før og i ekteskapet? Er det lurt å kaste seg inn i ekteskap uten et skikkelig fundament av vennskap i bunn?

Forventes det at man skal gifte seg med hverandre, så snart begge er litt gjensidig betatt av hverandre eller mistolkes som det? Er det mange kristne der ute, som tenker at man bør forlove seg, så snart man som to av det motsatte kjønn sitter i samme sofa eller kaller seg kjærester?!?
Kultur og samfunn var veldig forskjellig på bibelsk tid enn den er i vår tid her i Skandinavia. I vår del av verden er mann og kvinne så godt som likestilt og ikke minst med en likeverd som ikke eksisterte på bibelsk tid. Et ekteskap var mer en forretningsdeal mellom familier enn nødvendigvis kjærlighet og vennskap. Jeg tror nok at kjærlighet og vennskap utviklet seg over tid, men i dagens verden er jeg enig i at det er sunt med et vennskap som fundament.

I min ungdom hadde jeg bekjente som tilhørte "Smiths Venner". Når de fikk seg kjæreste så forlovet de seg omtrent med en gang uten at de egentlig kjente hverandre. Det synes jeg er vel raskt, men hva som er rett for dem må folk få bestemme selv. Jeg tror det er sunt å bli kjent med hverandre og utvikle respekt og aksept for hverandre i kjæresteperioden. Man bruker også kjæresteperioden til å la forelskelsen gro til dypere kjærlighet, noe jeg tror er viktig for å bygge et langt og godt ekteskap. Hvor lang den perioden skal være kan være forskjellig. Det kan være stor forskjell på et par i 20-årene og et par i 40-årene.

Noen er kjærester i flere år før de gifter seg og andre gifter seg etter kun få måneder. Hva som er riktig for dem må nesten folk bestemme selv.

Når jeg traff hun jeg giftet meg med så var vi kjærester i 1 år før vi giftet oss. Det var naturlig for oss.
Anonym
#3. Postet 26.02.2017 av Anonym
https://www.youtube.com/watch?v=FoQEljfJEcc

Litt om temaet
Anonym
#4. Postet 01.03.2017 av Anonym
Det er to typer kjærlighet, forelskelse og ekte kjerlighet. Forelskelse er fantastisk, men holder ikke i en storm og har ikke fudament. (krangel utroskap eller baksnakkelse). Ekte kjærlighet er noe helt annet. Det begynner som en gnist og vokser seg solid og tåler motgang. De to er hvidt forskjellige forhold. Jeg har selv opplevd begge deler og der er voldsom forskjell. Ekte kjærlighet er det eneste som holder i ett ekteskap. Man skal jo se hverandre hver dag og livet byr til tider på belastninger som skal tåles.
Anonym
#5. Postet 02.03.2017 av Anonym
Det er to typer kjærlighet, forelskelse og ekte kjerlighet. Forelskelse er fantastisk, men holder ikke i en storm og har ikke fudament. (krangel utroskap eller baksnakkelse). Ekte kjærlighet er noe helt annet. Det begynner som en gnist og vokser seg solid og tåler motgang. De to er hvidt forskjellige forhold. Jeg har selv opplevd begge deler og der er voldsom forskjell. Ekte kjærlighet er det eneste som holder i ett ekteskap. Man skal jo se hverandre hver dag og livet byr til tider på belastninger som skal tåles.
Jeg håper de fleste forhold og ekteskap starter med forelskelse (Det er den gnisten du nevner). Så vokser forelskelsen over i ekte kjærlighet etterhvert som man blir bedre kjent med hverandre. Er den ekte så fortsetter den å vokse år etter år og grunnmuren blir sterkere og sterkere.

Du sier dette er to helt forskjellige forhold. Ja, jeg er ikke uenig i det, men det kan også være forskjellige stadier i ett og samme forhold. Ekte kjærlighet vokser over tid, men starter som forelskelse.
Anonym
#6. Postet 03.03.2017 av Anonym
Jeg har vært forelsket ett par ganger, men da jeg traff henne som ble min kone så var det noe helt annet fra første stund, og det økte hele tiden vi var gift. Kan ikke si det på noen annen måte.