For å dele noen korte tanker om ondskapens problem så vil jeg ta utgangspunkt i den trøst som Bibelen taler om denne sak. Utgangspunktet for dette innlegget er et Kristus Jesus har sonet verdens synd og at han ved sin død og oppstandelse har seiret over det onde. Og at evangeliet er gitt oss til å være en trøst og styrke i alle ting.
I skapelsen så skapes mennesket til en relasjon med Gud. Denne relasjon blir brutt ved syndefallet. Dette fall kommer etter at Djevelen har fristet mennesket til å gjøre opprør mot Gud. Opprøret er ikke direkte at de spiser en frukt, men at de ikke tror Guds Ord(den onde lyst i hjertet). Konsekvensen er død. Mennesket dør der og da (1 mos 3,3), død er adskillelse fra Gud og fra denne stund er de adskilt i sitt fortrolige samfunn med sin skaper. Syndens konsekvens er at hele skaperverket legges inn under dødens krefter. Menneskets livskår går fra å være i en paradishage og til å bli i en ødemark. I de følgende kapitler i Genesis så ser vi hvordan syndens konsekvens viser seg i en stadig voksende ondskap i menneskeheten. Mennesket er ondt av naturen. Det finnes ingen som søker Gud, menneskets har siden fallet ingen fri vilje til å søke Gud. De er treller under synden. Syndens makt viser seg og i at mennesket også dør kroppslig.
Hva er så Guds løsning på denne ondskap? Jo, i Guds domsord som tales til slangen(djevelen) sier han «Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» 1Mos 3:15. Ondskapen skal ødelegges ved at det skal sendes en mann av kvinnens ætt(sæd), dette er profetien om Kristus. Han skal knuse djevelens hode. Det betyr at Gud den allmektige har tatt et oppgjør med ondskap i denne verden, og at dette gjøres ved en person, Jesus.
Fortsetter…