Jesus advarte nå engelen eller tilsynsmannen for menigheten i Sardes, men så plutselig, på et ukjent tidspunkt i framtiden ville Jesus som den øverste tilsynsmann komme til menigheten i Sardes for å foreta en endelig inspeksjon og ta de nødvendige skritt. Da ville det være for sent for kristne som var døde åndelig sett, å angre og gjenvinne det de sto i fare for å miste. Dersom du, da ikke våker, sier Jesus, skal jeg komme som en tyv og du skal ikke vite hva stund jeg kommer over deg ( Åp 3:3 ) Når han kom på dette ukjente tidspunkt for å foreta den endelige inspeksjon, ville han finne ut hvorsvidt de levde som sanne kristne, ikke som øyentjenere, bare for å være mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren, av et oppriktig hjerte, som overfor kristus selv, ikke som øyentjenere, bare for å være mennesker til lags, men som kristi tjenere som gjør Guds vilje av hjertet. De må ikke være hyklerske kristne, slike som bare er kristne i navnet og for syns skyld. De må være sanne kristne, for hyklere vil bli forkastet.
Kristenheten eller den såkalte kristne verden er nå i det 20. århundre full av religiøse hyklere. Da den første verdenskrig endte kl 11 om formiddagen den 11. dag i den 11. måned i året 1918, hadde kristenheten som ga seg ut for å være kristen fått et dårlig omdømme. Kristendommen kom da inn i sin vanskeligste periode i historien. Ville den bestå? Dette var en tid da det var påkrevd at alle som ga seg ut for å være kristne, fikk en advarsel fra kristus i Guds åndelige tempel. Kristenheten som hevdet at den fulgte fredsfyrsten Jesus hadde ikke avverget eller satt en stopper for den første verdenskrig. Det var i virkeligheten DENS krig, for alle de 28 nasjoner som var med i krigen, unntatt fire, tilhørte kristenheten. Den hadde vist seg å være død når det gjaldt å fremme den sanne kristendom. Under den første verdenskrig viste den seg i virkeligheten å være en forfølger av sanne kristne, som ikke ville være med på dens blodsutgytelser, men som forkynte Guds rike. I stedet for å se hen til Guds rike foreslo kristenheten at det skulle opprettes et folkeforbund som skulle skape verdensfred og sikkerhet og den stemte for denne organisasjonen i det første året etter krigen, i 1919.
Hvordan forholdt de seg med den salvede levnin av vigde kristne. Under de kritiske krigsårene fra 1914 til 1918 var de salvede kristne blitt utsatt for forfølgelse, slik kristus hadde forutsagt i sin profeti i Matt 24: 7-12. I de forskjellige land som var med i krigen, ble deres litteratur som var blitt utgitt av Selskapet Vakttårnet forbudt. I De forente stater ble til og med Selskapet Vakttårnet president og kasserer og andre som arbeidet ved dets hovedkonto fengslet da krigshysteriet nådde sitt høydepunkt. Frykten for de politiske myndigheter i verden la en demper på my av den offentlige virksomheten til den forfulgte levning av åndssalvede kristne. Kristenheten håpet og trodde at den for bestandig hadde brakt disse kristne til taushet som en kjettersk, dissenterende religiøs gruppe. Ville dens håp og tro bli virkeliggjort?