Forum > Religion og tro > Debatt

Vi kristne har en egen evne til å gi Gud og djevel skylden for alt som går galt, men det er ikke nødvendigvis sant. Det som er sant er at Gud skapte oss til menneske og derfor er vi menneske på godt og vondt. Vi kristne anerkjenner vår svakhet som menneske og at vi derfor trenger Gud.

Det betyr ikke at vi skal glemme oss selv som menneske. Jesus har definitivt ikke fridd oss fra det å være menneske, men han gjenopprettet vår mulighet til fellesskap med vår skaper. Han betalte prisen for våre feil, vår synd, i fortid, nåtid og fremtid. Som menneske og som kristne vil vi gjøre feil, vi vil synde, rett og slett fordi vi ikke er perfekte. Da er det godt å vite at vi av nåde er frelst ved troen på Jesus Kristus. På grunn av nåden kan vi omvende oss og fortsette livet uten fordømmelse og uten frykt for at nåden ikke holder!

Bjørn Eidsvåg sliter med mye i sitt forhold til Gud og Jesus, men han har rett i at han "bare er en mann som gjør så godt han kan." Det er også godt nok for Gud, men han må være med på "laget", da blir ting litt enklere. Det er når man gjør humanismen til Gud at man får problemer. Når mennesket blir Gud blir ting vanskelig...

Nå er det vel bare en skapelsehistorien, så la oss holde oss til den.

Og Gud skapte menneske i sitt bilde.
1 Mos 1:31 Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.

Hei Lene. Nei, jeg sier ikke at vi kan synde så mye vil på grunn av nåden. Vi trenger heller ikke be om ny nåde hver dag. Vi har fått nåden i gave, vi må bare imot den. Det betyr ikke at vi som mennesker ikke gjør feil eller synder selv om vi er kristne. Det betyr heller ikke at vi skal fornekte oss selv som menneske. Gud har skapt oss som det og visste hva han skapte.

Som en pastor sa en gang: "Vi kan gi både Gud og djevel skylden for ting som går galt, men noen ganger så er det vår skyld som menneske alene. Vi må ikke avskrive oss selv. Noen ganger er det faktisk vår skyld, ingen andres".

Når jeg sier at vi på grunn av nåden kan omvende oss, så mener jeg at vi på grunn av nåden slipper å ofre slik jødene måtte gjøre. Jesus er vårt offerlam. Han tok skylden på seg. Med en oppriktig og ekte kristen tro vil vi jo gjøre så godt vi kan og søke det som er rett, men når vi faller kan vi reise oss igjen, omvende oss og fortsette livet uten fordømmelse.

At Jesus har fridd oss fra å være menneske blir feil. Det har han ikke gjort. Han har betalt for menneskets synd, i fortid, nåtid og fremtid. Han har fridd oss fra evig fortapelse. Det eneste vi må gjøre er å tro på Ham og ta imot hans nåde.

Det som derimot er veldig feil i mine øyne er trenden vi blant annet ser i Den norske kirke. Mer Humanisme og mindre Jesus. Det vil si at menneske gjøres til Gud. Hva skjer da når mennesket svikter? Hva skjer da når mennesket faller? Hvem skal man da lene seg på?

Jeg tror på mennesket, på godt og vondt, men mennesket er ikke Gud. Vi skal ikke fornekte oss selv som menneske, men innse våre svakheter og på den måten også innse at vi trenger Gud.

Det jeg mener er at Gud visste hva han skapte. Han skapte mennesket med en egen fri vilje. Mennesket valgte å synde mot Gud. Ja, mennesket ble fristet av djevelen, men det var likevel menneskets frie vilje som valgte å synde. Når du skriver at Jesus har fridd oss fra å være mennesker, så er det omtrent som å fornekte skaperverket. Jesus fridde oss ikke fra å være menneske, han betalte for vår synd. I fortid, nåtid og fremtid betalte han for den.

Det betyr ikke at det er greit å synde, men det er heller ikke greit å fornekte oss selv som menneske. Vi har syndet, vi synder og kommer til å synde, kristen eller ikke. Men, i motsetning til andre religioner så trenger ikke vi å følge masse bud og regler for å rettferdiggjøre oss for Gud. jesus har allerede gjort den jobben for oss. Gud ser ikke på våre handlinger, han ser til vårt hjerte. Det vi mennesker må akseptere og innse er at vi på grunn av våre svakheter trenger Gud. Vi trenger Jesus!

Når vi innrømmer at vi trenger Gud og tar i mot Jesus så vil vi være rettferdige for Gud. Rettferdige, ikke feilfrie, ikke uten synd. Jesus er feilfri. Jesus er uten synd. Det er akkurat derfor vi trenger Jesus!

Hyggelig at du synes jeg er begavet ;-). Når jeg sier at jeg tror på mennesket, så betyr det bare at jeg ikke fornekter meg selv og andre som mennesker! Du nevnte "brente barn". Jeg er selv en av dem, men er ikke blant dem som er mest "brent". Mange av disse "brente barna" ble brent nettopp fordi de fornektet seg selv som menneske. De fornektet seg selv fordi noen kristne ledere ba dem om det.

Du er flink til å sitere bibelvers, men når du faktisk kommer med påstander om at Jesus har fridd oss dra å være menneske, så finner du ingen bibelvers som forsvarer det. Den slags påstander er på mange måter kjent for mange av disse såkalte "brente barna". Det var akkurat slike påstander som fikk dem til å fornekte seg selv.
"Skal vi likevel følge Gud når Han ikke gjør som vi vil?" Svaret på det er JA, men trenden blant annet i Den norske kirke er motsatt. Der svarer flertallet NEI på det spørsmålet, dessverre. Vi som kristne skal jo søke Guds vilje, men det er mulig uten å fornekte oss selv som menneske. Det er mulig å ta vare på seg selv som menneske samtidig som man søker Guds vilje :).

Som jeg nevnte i et tidligere svar: Problemene kommer når mennesket gjør mennesket til Gud. Det er det mange humanetikere som gjør og dessverre flere kristne også. Da får vi det jeg kaller religion.

Jeg leser Bibelen og ber. Jeg går i en menighet og søker Guds vilje i livet mitt. Fornekte meg selv som menneske gjør jeg ikke, men jeg innser at jeg alene ikke strekker til. Jeg trenger JESUS. Derfor er jeg så glad for at Jesus døde for meg og at han ved oppstandelsen gav oss nåde ved troen på ham.

"Du er en leder, men hvilke vei leder du folk"? Jeg håper at jeg leder folk til troen på Jesus Kristus, men også at jeg leder andre kristne ut av religiøs trelldom og ut i frihet. Vi kristne har sunne grunnverdier, moral og etikk, men ingen lover, bud og regler kan frelse oss. Det er det kun troen på Jesus Kristus som kan. I efeserne står det: "Av nåde er dere frelst ved tro".