Guds ord har, fra det første til dets siste bok, mye å si om menneskers og dyrs blod. I de gamle hebraiske skrifter forekommer det hebraiske ordet dam som betyr blod, 346 ganger og i de nyere kristne greske skrifter forekommer det greske ordet haima som også betyr blod, 101 ganger, slik at Bibelen i alt nevner blodet 447 ganger. Jehova Gud er således ikke mindre klar over blodets betydning enn den moderne legevitenskap. For Gud er blodet, hvor livet er, hellig, for det tilhører ham, skaperen. Av alle er han den eneste som har full rett til å si hvordan vi bør se på blodet og hva vi bør gjøre med det.
Etter at Gud på morderen kains tid hadde talt om blodet, brakte han ikke dette emne på bane igjen før på Noahs tid, like etter vannflommen som varte i ett år. Da de åtte menneskene som overlevde vannflommen, hadde kommet ut av frelsens ark og frambåret et stort takkoffer til ham som hadde bevart dem i live. Jehova Gud i himmelen talte Jehova til Noah og hans tre sønner om hva slags føde de spise. Gud hadde fortalt den fullkomme mannen og den fullkommen kvinnen i Edens hage hva de skulle ha som føde og nå da den menneskelige familie skulle få en ny start, sa han: Alt det som rører seg og lever, skal I ha til føde, liksom jeg ga eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. Men kjøtt med dets sjel, det er dets blod skal I ikke ete. Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn, av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses, for i Guds bilde skapte han mennesket. ( 1. Mos 9: 3-6 ) Både når det gjelder mennesker og dyr, representerer blodet livet. Et menneske har ingen rett til å leve av dyrenes liv, av deres blod og det har heller ingen rett til å misbruke sine medmenneskers blod.
Det er interessant å legge merke til at da Jehova Gud ved sin profet Moses hånd lot den første plagen komme over de undertrykkende egypterne, en plage som besto i at elven Nilens vann og kanalenes vann ble til blod, nektet egypterne og de hebraiske slavene å drikke dette vannet, som på mirakuløs måte var blitt blod. 2.Mosebok 7:21 sier Egypterne (kunne ikke ) drikke vannet og det var blod i hele egypts land. Hvis det hadde gått an å drikke blodet, hvis det hadde kunnet opprettholde livet til fisker og mennesker, ville det som fant sted ved denne anledning, ikke ha vært noen plage.
Like før israelittene gikk inn i det lovte land, sa profeten Moses under inspirasjon til dem: Du kan etter ditt hjertes lyst slakte og ete kjøtt rundt om i alle dine byer, ettersom Jehova din Gud gir deg sin velsignelse, den urene så vel som den rene kan ete av det som om det var et rådyr eller en hjort. Men blodet må I ikke ete,I skal helle det ut på jorden liksom vann. Hold bare fast ved at du ikke eter blodet. For blodet er sjelen og du skal ikke ete sjelen sammen med kjøttet. Du skal ikke ete det, du skal helle det ut på jorden liksom vann. Et det ikke, så skal det gå deg vel og dine barn etter deg, når du gjør det som er rett i Jehovas øyne. Og du skal ofre dine brennoffer, både kjøttet og blodet, på Jehovas, din Guds alter og av dine slaktoffer skal blodet helles ut på Jehovas, din alter, men kjøttet kan du ete. ( 5. Mos 12: 15-16, 23-25, 27, 15:23 )