Tenker her det som Paulus lærer i Rom. 10. at Troen kommer av forkynnelsen/hørelsen.
Vi mennesker er Guds verktøy og derfor er det på mange måter ikke så viktig hvor forkynnelsen foregår. Samtidig er en kirke og et bedehus et fellesskap hvor kristne kan samles, ikke bare for å høre forkynnelse, men også for å være sosiale. Det siste blir ofte glemt. Sosialt fellesskap blir ofte glemt. Kristne mennesker klarer ikke å være sosiale uten å forkynne.
Jeg har et eksempel.
Mange menigheter har bibelgrupper, cellegrupper, lifegrupper eller hva de nå velger å kalle dem. Disse fungerer ofte som enda et kristent møte med bibelundervisning og bønn, men de burde kanskje heller fungere som en sosial kveld for å knytte folk tettere sammen.
Mange mennesker er ensomme selv om det kanskje ikke virker sånn. Noen har kanskje aldri hatt gode venner, andre er ensomme i eget ekteskap eller i menigheten for den saks skyld. Ensomhet er vår tids største problem og den kommer i alle mulige varianter.
Troen kommer av forkynnelsen, men hvor blir den praktisert? Om jeg hører forkynnelse på TV og radio, på nett, i sosiale medier eller andre steder er ikke så viktig. Budskapet er viktig, men praktiseringen er ofte enda viktigere.
Noen velger å fylle livet sitt med sex, andre med alkohol i et forsøk på å døyve ensomheten et lite øyeblikk. Kristne drukner ofte ensomheten i å gå på kristne møter, gjerne flere ganger i uken. Møtene blir en grunnmur i mange kristnes liv, ikke troen på Jesus. Dessverre.
Så, jeg er enig i at troen kommer av forkynnelsen, men forkynnelsen har ingen frukt uten at den praktiseres. Verden er full av mennesker som søker en eller annen form for bekreftelse. Det gjelder også kristne mennesker. Derfor tror jeg at sosialt fellesskap og medmenneskelighet er utrolig viktig, noe mange kristne har glemt.
Vi går gjennom livet søkende etter bekreftelse. Bekreftelse fra våre foreldre, søsken og familie, fra kjæreste og ektefelle, ja til og med fra våre egne barn. Bekreftelse fra venner og bekjente. Vi hører ofte om personer som har opplevd at troen på Gud har fylt behovet for bekreftelse og det er veldig bra, men selv for kristne mennesker er ikke alltid det nok. Kristne også trenger å få bekreftelse på at de betyr noe for noen. Det kan de kun få gjennom sosial omgang med andre mennesker som virkelig viser at de bryr seg.
Kristen fasademedmenneskelighet er derimot ødeleggende. Ekte medmenneskelighet derimot...