Umiddelbart virker det nesten sjokkerende at kristne, til og med prester, kan forledes til å tro at Allah og Bibelens Gud er samme vesen. Katolikkenes overhode, Paven, har også bedt sammen med muslimske ledere, og ønsket at disse skulle be til Allah for ham.
Vi har en alvorlig forvirring, og det er ingen tvil om det. Hvorfor?
Jeg mener årsaken til dette er en slags åndelig identitetskrise, i den forstand at de kristne ikke er helt klar over identiteten til deres Gud. F.eks. har jeg i flere år vektlagt at vi har en Gud, Faderen, og en Herre, Kristus, og at Jesus Kristus er Faderens sanne og reelle Sønn, født av Gud, før tidens begynnelse. Kristus er fullt ut Guddommelig og har samme natur som sin Far, men Kristi Gud er Faderen. Alt vil bli lagt under Kristi føtter, unntatt Faderen, for Han står over alt.
Men de fleste kristne nekter for at Kristus er Faderens Sønn, kommet ut av Faderen. De mener ordet "Sønn" bare er en symbolsk beskrivelse, og at dermed ordet "Far" også må være det. Ergo finnes det ingen reell Far-Sønn relasjon mellom disse, og Joh.3.16 mister mye av sin betydning. Om det at Faderen gav sin Sønn var beviset på Hans kjærlighet, hva skjer da med dette beviset om Faderen egentlig ikke hadde en Sønn, men at det kun var en talemåte?
De fleste kristne vil ikke engang studere dette temaet, de har bestemt seg, og alt som sår tvil om treenighetslæren - der ingen slik Far-Sønn relasjon eksisterer - er farlig. Altså vil man ikke inn i temaet om Guds identitet, man ber til Kristus selv om Kristus ba oss be til Faderen, og man ber til den Hellige Ånd i troen på at det er et tredje separat vesen, selv om Bibelen er klar på at Ånden tilhører Faderen og Sønnen, og kommer fra dem.
Det finnes ingen viktigere doktrine enn hvem du tilber. Om man ikke har interesse for det temaet, og tenker at det ikke er så viktig hvem man ber til, ja da er det ikke et langt skritt å gå før man ber til hvem som helst av foreslåtte guder, inkludert Allah. Bare det er en høyere makt som andre også ber til.
Jeg skjønner ikke en slik tankegang. Jeg skjønner heller ikke en slik mangel på interesse for temaet om doktrinen om Gud. Studerer man temaet grundig blir det vanskelig å finne Bibelsk støtte for treenighetslæren. Men mange kristne har blitt likegyldige, de er sikre på sin frelse, og når Jesus sier at veien til fortapelsen er bred, så gjelder det aldri dem selv. Bare alle andre. Vel, menneskets evne til selvbedrag er ubegrenset, og mange kristne vil gå fortapt fordi de ikke skjønte hvem Faderen og Sønnen er, og heller ikke skjønte forskjellen på dem, og heller ikke skjønte hvem den Hellige Ånd er. De kjente ikke den Gud de hevdet å tilbe, og tilba likegodt Allah. Men bak enhver falsk gud sitter en mørk åndelig skikkelse, og vi burde vite hvem det er: ondskapens fyrste.
Er du likegyldig til doktrinen om Gud? Eller vil du studere dette i x antall år inntil du kommer til bunns i det? Hundrevis av Bibelvers å analysere, mye historie å gå igjennom. Har du ikke tid? Har man ikke tid til å finne ut - hevet over enhver tvil - hvem man skal tilbe, ja da har vel egentlig ikke tid til å være troende, spør du meg. Stol ikke på ett eneste menneske i denne sak, tenk selv, studer Bibelen nøye og trekk dine egne konklusjoner. Vi er i endetiden og forvirringen er selvsagt total. Doktrinen om Gud ligger til grunn for alt annet i vår tro, og det finnes ikke noe viktigere tema.