Forum > Religion og tro > Debatt

På 80-tallet var det ei amerikansk dame som heter Mary Stewart Relfe som vakte endel oppsikt også i Norge. Hun kom med boka ”The New Money System:666” i 1982, og også ”The New Money System, When Your Money Fails”. Jeg regner med at noen her som er gamle nok husker navnet.

Fru Relfes teori bestod veldig kort av at de nye strekkodene («bar codes») som etterhvert kom på alle varer inneholdt en kode som summerte seg opp til 666, og at dette var en forløper for Dyrets merke. Hun mente at Dyrets merke var svært nært forestående. Hun laget bl.annet en oversikt hvor hun forutså at 3. verdenskrig ville begynne i 1989, at Trengselstida ville begynne et år seinere og at Jesus ville komme igjen i 1999. Mulig jeg husker noen datoer feil her.

Poenget er at Mary Stuart Relfes spådommer har vist seg grovt feilaktige i ettertid. Slike feilaktige spådommer er hun dessverre ikke aleine om blant kristne profetilærere og profeter. Likevel var hun inne på noe riktig i det hun påstod. Hun forstod at det viktigste kjennetegnet ved Dyrets merke er at det har med kjøp og salg å gjøre. Hun koblet også Dyrets merke til ny teknologi som gjør identifikasjon av personer mulig, og det har hun antagelig rett i.

Men, Mary Stuart Relfes profetiske feil var en klassiker som går igjen og igjen og slettes ikke er noe nymotens. For det første prøvde hun å sette datoer og regne seg fram til viktige bibelske hendelser slik som Trengselstidas begynnelse og Jesu gjenkomst. Den bibelske framgangsmåten derimot er å se etter tegn, ikke prøve å regne seg til når bibelske profetier oppfylles. Det finnes ett unntak fra dette, litt mer om det seinere.

Fru Relfes andre store feil er også klassisk og går igjen og igjen blant bibeltolkere, gjerne hos dem som skriver lange bøker om emnene. Hun tok for seg en profetisk hendelse, i dette tilfellet introduksjonen av Dyrets merke, og koblet det sammen med noe hun mente kunne ligne til beskrivelsen av denne i Bibelen (altså strekkoder som har med kjøp og salg å gjøre). Problemet med dette var at hun tok denne profetien løsrevet ut av en bibelsk sammenheng uten å ta hensyn til andre bibelske hendelser som også må skje FØR Dyrets merke kan bli introdusert!

15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det til og med kunne tale, og til å la drepe alle som ikke tilbad dyrets bilde.16 Det sørger for at alle – små og store, rike og fattige, frie menn og treller – får et merke på sin høyre hånd eller på pannen.17 Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet. 18 Her trengs det visdom. Den som har forstand, han får regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet for det er 666.

Her ser vi nevnt ikke bare Dyrets merke, men også et bilde som kalles Dyrets bilde. Her har vi den bibelske nøkkelen til å forstå NÅR Dyrets merke blir introdusert, fordi vi ser at disse to er samtidige hendelser. Hvor ellers i Bibelen møter vi Antikrist og noe som ligner på beskrivesen av Dyrets bilde i Åpenbaringen? Jo, da må vi gå til Daniels bok i GT, for der møter vi også dette bildet i kap. 11,31. Her kalles bildet for ”den ødeleggende styggedom”. Selv om kap. 11 fram til og med vers 35 beskriver hendelser som allerede har skjedd, dvs. kampene mellom to av Aleksander den Stores etterfølgere, altså Ptolemeerne i Egypt og Seleucidene i Syria, er de også en prototype for hva som vil skje i endetida. Den syriske seleucide-herskeren Antiochus Epiphanes tok seg inn i tempelet i Jerusalem mot jødenes vilje, skjendet det og satte ifølge historiebøkene opp et bilde som han forlangte at alle skulle tilbe. Ingen kan med sikkerhet si hva dette bildet var, noen hevder det var en statue av en gris. Uansett, Antiochus Epiphanes var et sterkt forbilde på Antikrist.

Men at «den ødeleggende styggedom/Dyrets bilde» (Åp. 12 + Dan. 11) er en hendelse som skjer i endetida i forbindelse med Antikrists rike ser vi klart hvis vi leser enda litt videre i kap. 12 i Daniels bok. Her har Daniel ”hoppet” inn i endetida og vi møter dette bildet som kalles ”den ødeleggende styggedom” også her. Jeg trenger ikke sitere alt dette, men ut i fra sammenhengen i kap. 12,4-13 er det lett å forstå at det er Trengselstida det er snakk om. ”Den ødeleggende styggedom” er faktisk den hendelsen som UTLØSER Trengselstida, det er selve inngangen. Det er den dagen i historien da jødene i Israel forstår at de er «lurt» av Antikristen og at fredsavtalen med ham er null verdt. Det er dessverre også dagen da mange troende verden over forstår at han ikke er Messias.

1 Engelen sier til profeten Daniel (12,13) at når den ødeleggende styggedommen blir stilt opp, så avskaffes det daglige offer! Det er faktisk tre utrolige viktige ord i sammenhengen. Det daglige offer i GT var de israelittiske prestenes soningsoffer av ulike dyr som de daglig utførte etter bestemte ritualer. Dette offeret opphørte i år 70 e.Kr. da romerne reiv ned det 2. tempelet i Jerusalem slik som Jesus hadde profetert noen tiår før. Likevel sier altså engelen til Daniel at dette offeret skal avskaffes i endetida rett før Trengselen begynner. Hvordan henger dette sammen? Tar Bibelen feil? Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at tempelet i Jerusalem faktisk skal gjenoppbygges og de gamle ritualene gjeninnføres. Mye kunne vært sagt om dette men det blir et sidespor. Jeg skal nøye meg med å si at ortodokse jøder brenner etter å gjenoppbygge tempelet og at planene ligger klare. Noen hevder til og med at mange av bygningsmaterialene ligger klare. Likevel vet vi at det per nå er 100% politisk umulig. Dette vil forandre seg. Det vil komme en stor framtidig krig i Midtøsten mellom Israel og flere av naboene, og sannsynligvis i nettopp denne krigen vil Damaskus bli utslettet på en time (se f.eks Jesaja 17). Israel vil nok engang seire over sine naboer i en krig, og denne krigen vil sannsynligvis være den katalysatoren som gjør at det som nå er de politiske og religiøse hindringene ikke lenger vil være der for tempelets gjenoppbyggelse.

Utslettelsen av Damaskus er en uhyre viktig profetisk milepæl. Den dagen det skjer (og den vil komme) da er du virkelig nære de store profetiske hendelsene som skjer før Jesu gjenkomst.

Merk også at Antikrist, dvs. den framtidige lederen for det gjenoppbygde Romerriket i Europa etterhvert vil føre krig mot muslimene og seire over dem. Det er faktisk muslimene som angriper først, men Antikrist (kalt «Kongen i nord» i denne sammenhengen) vil feie over muslimene i en blitzkrig og utslette all motstand. Deretter vil han opprette en fredsavtale med jødene/Israel. Antikrist vil framstå som en meget sympatisk og fredsskapende hersker på dette tidspunket. Europas folk vil være lettet over at den muslimske faren er over. De har gått grundig lei muslimsk terror, trakassering, trusler, islamifisering og ødeleggelsen av egen kultur. I et slikt klima er det ikke vanskelig å tenke seg at tempelet raskt kan gjenoppbygges.

Skjønner du nå hva jeg mener med at Dyrets merke ikke er noe som kommer plutselig og er nært forestående? Forstår du at tempelet i Jerusalem må gjenoppbygges først? Forstår du at Antikristen må være kommet på banen? Forstår du at Damaskus må være utslettet som by først? Det finnes flere andre profetiske «dominobrikker» som må være falt også før Dyrets merke, men dette holder for å vise hva jeg mener.

Hadde Mary Stewart Relfe tatt hensyn til disse tegnene eller kall dem gjerne profetiske hendelser eller «dominobrikker» før hun skreiv de nevnte bøkene på 80-tallet, ville hun aldri gått i fella med å sette datoer osv. Hun hadde temmelig sikkert også forstått at Dyrets merke ikke var nært forestående. Eller «rett rundt hjørnet» som trådstarteren ordlegger seg... :))

Jeg kom litt inn på dette med datosetting og at det er ubibelsk fordi Jesus ber oss om å se etter tegn (bl.annet i Matteus 24). Dette gjelder fram til Dyrets merke og Dyrets bilde blir introdusert. Fra den dagen går det faktisk an å si ganske nøyaktig når Jesus vil komme igjen basert på Daniel 12,11-13, men det er en annen sak.

En ting til slutt: Hvis du noen gang opplever å se Dyrets merke/bli tilbudt det, da er det for seint! Da finnes det ingen mulighet for deg/meg å komme unna. Da har man to valg. Enten må man velge å godta merket, eller man får lide martyrdøden. Åp. 20,4 beskriver dem som led martyrdøden fordi de ikke ville ta merket, og hva slags henrettelsesmetode Antikrist foretrakk. Tar man merket går man ikke nødvendigvis «fortapt for å brenne i helvete» slik som er en populær (falsk) lære i mange kristne trossamfunn, men du vil måtte gjennomgå fryktelige plager her på jorda beskrevet i Åp. 14,9-12. Det finnes også en tredje vei som Jesus også beskriver i Matteus 24 og parallelle vers i Markus og Lukas. Men den veien vil nok være vanskelig for de fleste å ha tro til å gjennomføre, jeg vet ikke for min egen del heller.