Forum > Religion og tro > Debatt

compaq
Opprettet 06.02.2016 av compaq, mann, 68 år, Aust-Agder.
Bibelen
Hvorfor drar noen mennesker Bibelens moralnormer i tvil. Forbyr ikke Bibelen slike ting som mord, ekteskapsbrudd, tyveri og det å si falskt vitnesbyrd mot sin neste. Bibelen går lenger enn menneskelige lover. Den sier at en ikke skal begjære noe av det som tilhører ens neste og at en skal elske sin neste som seg selv. ( 2.Mos 20:13-17 og Mark 12:31 ) Noen mener imidlertid at moralen i disse kravene ikke er i overensstemmelse med den moral som finnes i andre deler av bibelen. De kommer med følgende innvending: Hvordan kan jeg tro at Gud ( Jehova ) har tilveiebrakt Bibelen når den ikke bare inneholder en god morallov, men også forteller at Noah drakk seg full og at Amnon voldtok sin halvsøster Tamar og inneholder beretninger om andre sjokkerende hendelser. Tenk over dette. Hvorfor forteller Bibelen om slike ting. Er det for å underholde leserne med umoralske historier eller for å tilskynde dem til å følge en urett handlemåte.

Når den for eksempel forteller at Noah ble beruset er det da for å oppfordre leseren til å drikke seg full. I beretning i 1.Mos 9: 20-27 vil du ikke finne noe som kan framkalle et ønske om å gjøre den samme erfaring som Noah. Det som blir understreket, er tvert imot den upassende oppførsel som noen av Noahs etterkommere la for dagen ved denne anledningen og de dårlige følger dette fikk og den respektfulle oppførsel andre og de velsignelser det medførte. På samme måte er det med beretningen om Amnons krenkelse av Tamar og viser at Amnon mistet livet på grunn av det han hadde gjort ( 2.Samul 13:1-29 ) Beretningen vekker ikke på noen måte et ønske hos leseren om å gjøre det samme. Hvorfor inneholder Bibelen slike beretninger om mennesker som har fulgt en urett handlemåte. Fordi vi kan lære noe verdifullt av dem. Apostelen Paulus sa at disse eksempler ble nedskrevet til advarsel for oss. ( 1.kor 10:11 ) De innprenter i vårt sinn betydningen av de høye moralnormer som blir tydelig uttrykt andre steder i Bibelen.( ordsp 20:1 og 1.kor 6:9-10 )

Ved å fortelle om de synder som ble begått av mennesker som blir omtalt som Guds tjenere, gir bibelskribentene en ærlig og oppriktig framstilling av begivenhetene. En slik ærlighet og oppriktighet var ukjent blant de egyptiske og assyriske historieskrivere og blant andre historieskrivere i gammel tid. Hvor mange skribenter avslører i vår tid sine egne synder. Bibelskribentene gjorde det. Moses fortalte åpent om de feil han selv og hans folk begikk. Det ble ikke dekket over de synder som ble begått av slike fremtredende menn som David, Salomo, apostelen Peter og andre.

Denne ærlighet og åpenhjertighet er helt i samsvar med det faktum at Bibelen er en sannferdig bok som inneholder høye moralnormer. Du venter ikke at Guds ord skal forvanske kjensgjerningene eller skjule sannheten, gjør du vel. Når det er slik at Bibelen ikke skjuler sannheten, er det da Bibelen eller den som kritiserer den for dens ærlighet, det er noe i veien med. Spaltisten Sydney J. Harris skrev angående dette under overskriften Bibelens fullstendige ærlighet : Hvis boken bare var et velskrevet, religiøst propagandaskrift, kunne skribentene med letthet ha fjernet alle de anstøtelige skriftstedene................ Ateister i sin alminnelighet som triumferende peker på slike skriftsteder som bevis for at Bibelen er en usivilisert og selvmotsigende bok, gjør noe som i virkeligheten er et fortrinn, til et lyte........................... Ingen annen bok har utstrålt en mer fullstendig ærlighet.

Svar på innlegg

compaq
#1. Postet 12.02.2016 av compaq
Bibelen inneholder en beretning om hvordan Gud handlet med menneskene i tusenvis av år. Den omtaler dem som behaget ham og dem som ikke gjorde det, eller som ble fordømt av ham. Hvis bibelen virkelig er Guds Ord, slik det hittil er blitt vist at den er, da kan vi ved å studere den bibelske beretningen lære Gud å kjenne og bli klar over hvordan vi kan behage ham. Er det dette vi oppriktig ønsker. Ikke alle de som undersøker bibelen, har et slikt motiv.

Noen mennesker leser Bibelen i håp om at det den sier, skal støtte deres egen oppfatning. Dette vil naturligvis medføre vanskeligheter. Hvorfor, fordi bibelen viser at Gud sier: som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier og mine tanker høyere enn eders tanker. ( Es : 55:9 ) Bibelen viser dessuten at alle mennesker er ufullkomme og synder. ( rom 3:23) Dette er noe vi alle har erfart. Hvis en person derfor betrakter tingene ut fra et ufullkomment menneskes synspunkt, kan bibelens framstilling av Guds handlinger i noen tilfelle virke merkelig, ja, til og med inkonsekvent. Men ville det at bibelen var i samsvar med vår begrensede, menneskelige oppfatning, vise at den var tilveiebrakt av Gud?

Hvordan kan vi ha nytte eller blir hjulpet av den hvis vi ikke søker noe annet i den enn en bekreftelse på den oppfatning vi allerede har? Bibelen forteller hvordan ulydige israelitter kritiserte Guds handlemåte og sa: ( Jehovas ) vei er ikke rett. Gud svarte dem : Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke eders veier som ikke er rette?....Vend om fra alle deres overtredelser og la ikke noe vise seg å være en anstøtsstein som forårsaker villfarelser, for dere folk. ( Esekiel 18:29-30 ) Hvis vi erkjenner at vi i dag ikke er bedre skikket til å dømme Gud enn disse israelittene var, da kan vi undersøke bibelen og ha håp om å bli virkelig opplyst.
compaq
#2. Postet 14.02.2016 av compaq
For å vise hva vi kan lære, vil vi trekke fram den bibelske beretningen om utryddelsen av kana'anittene - en beretning som har vært en anstøtsstein for mange. La oss først se på noen av hovedpunktene i denne beretningen. Etter at Jehova hadde utfridd israelittene av trelldommen i Egypt, førte han dem til kana'ans land. Om lag 400 år tidligere hadde Gud høytidelig lovt å gi den trofaste Abraham og hans etterkommere dette landet. Jehova holdt dette løftet. Han ga israelittene i oppdrag å fullbyrde dommen over innbyggerne i kana'ans land. ( Josva 10:40 ) Hele stammer skulle utryddes. Hvorfor. Moses sa: Det er for deres ugudelighets skyld Jehova din Gud driver disse hedninger ut for deg og for å holde det ord Jehova har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob. Noen få kana'anittiske byer og enkeltpersoner erkjente imidlertid at Gud støttet israelittene. De stilte seg derfor på deres side og ble spart.

Hva kan vi så lære av dette. Er denne beretningen på noen måte i strid med det som sies andre steder i bibelen nemlig at Gud er kjærlighet og elsker rett. Nei, det er den ikke. Den lærer oss tvert imot et viktig prinsipp, nemlig at Gud ikke bare elsker rettferdighet, men også hater det som er ondt. Les 3 Mos 18 og tenk over de vederstyggelige gjerninger ville Gud la landet utspy dem. Det finnes også andre historiske beretninger som viser hva slags folk kana'anittene var. Professor Merrill F. Unger : Den kana'anittiske mytologi var preget av en råhet, vellyst og tøyleløshet som en ikke kunne maken til på noe annet sted i Midt-Østen på den tiden. Og de kana'anittiske gudenes dårlige karakter, det at de ikke hadde noen som helst moralsk holdning, må ha fått fram de verste egenskaper hos deres tilhengere og ført med seg noen av de mest demoraliserende handlinger som ble begått på den tiden, for eksempel ofring av barn, hellig prostitusjon og slangetilbedelse.

Den framstilling litteratur fra Ugarit gir av de karakteristiske trekk ved den kana'anittiske religion, tilveiebringer bakgrunnsopplysninger som viser nøyaktigheten av de bibelske uttalelser som beskriver de kana'anittiske innbyggernes fullstendige moralske og religiøse forfall. Det er ikke fornuftig å tro at Gud må elske det som er ondt, selv om han har kjærlighet til menneskene. Det at Gud hater det onde, er imidlertid ikke det eneste prinsipp som blir understreket. Beretnigen viser også at Gud ikke straks utrydder ufullkomme mennesker når de synder. Gud hadde lagt merke til amorittenes ondskap i kana'an om lag 400 år tidligere, men han utryddet dem ikke da. Dette er i samsvar med det som sies andre steder i bibelen, nemlig at Gud ikke har behag i den ugudeliges død, men at han i sin barmhjertighet gir slike mennesker anledning til å forandre sin handlemåte. Denne beretningen burde derfor ikke gjøre oss opprørt, men tvert imot øke vår kjærlighet til Gud.

Det at Gud utryddet kana'anittene burde dessuten overbevise oss om at han ikke overser det onde. Det gir oss god grunn til å tro at han ikke for alltid vil tolerere den ondskap som nå gjør jorden til et stadig farligere sted å bo på.